Wikipedia

Raila Odinga

kenyansk politiker

Raila Amolo Odinga (født 7. januar 1945) er en kenyansk politiker. Han har vært parlamentsmedlem siden 1992, energiminister i perioden 2001 til 2002, og var samferdels- og boligminister mellom 2003 og 2005. Han var den viktigste motstanderen til president Mwai Kibaki under det omstridte presidentvalget i Kenya desember 2007, og ble statsminister i en koalisjonsregjering etter de omfattende opptøyene i Kenya.

Raila Odinga
Født7. jan. 1945[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (79 år)
Maseno (Kolonien Kenya)
BeskjeftigelsePolitiker, universitetslærer, forretningsdrivende Rediger på Wikidata
Embete
  • Liste over Kenyas statsministre (2008–2013)
  • Secretary for Energy and Petroleum (2001–2002)
  • Minister of Roads, Public Works and Housing (2003–2005)
  • Member of the National Assembly (Langata Constituency, 1992–2013) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Leipzig
Technische Universität Magdeburg
EktefelleIda Odinga
FarJaramogi Oginga Odinga
PartiOrange Democratic Movement
Azimio La Umoja
NasjonalitetKenya
Raila Odinga på Commons

Biografi

rediger

Tidlig liv

rediger

Raila Odinga er av den etniske luo-gruppen. Han ble født i Maseno Kisumu District, Nyanza Province i januar 1945. Han fikk et stipend som i 1965 sendte han til Otto von Guericke University of Magdeburg, (nå en del av Otto von Guericke University of Magdeburg) i det som da var kjent som Øst-Tyskland. I 1970 gikk han av med en grad i maskinteknikk.

Da han returnerte til Kenya, arbeidet han som lærer ved University of Nairobi. Han forlot etterhvert universitetet for å bli politiker og parlamentsmedlem. I 1975 ble han utnevnt til direktør i Kenya Bureau of Standards, en stilling han hadde til han ble arrestert i 1982.

Fengsling

rediger

Raila fikk husarrest i syv måneder etter å ha blitt anklaget for å ha vært en del av en mislykket kuppforsøk i 1982 mot daværende President Daniel Arap Moi. Raila ble tiltalt for forræderi og ble holdt fengslet uten rettssak i syv år.[5]

En biografi fra juli 2006 antyder at Raila var mer involvert i kupplanene enn det en tidligere trodde. Etter den ble publisert, ville flere parlamentsmedlemmer at Raila skulle bli arrestert og tiltalt[6], men saken var foreldet og siden informasjonen fremkom i en biografi, var det ikke snakk om en åpen tilståelse fra Raila sin side.[7]

Raila ble sluppet fri 6. februar 1988, men ble på nytt arrestert i september samme år. Denne gang på grunn av hans involvering med Kenya Revolutionary Movement (KRM)[8], en undergrunnsorganisasjon som arbeidet for flerpartivalg i Kenya.

Raila ble sluppet fri igjen 12. juni 1989, bare for å bli fengslet igjen noen uker senere, 5. juli, sammen med Kenneth Matiba og tidliger ordfører i Nairobi Charles Rubia.[9] Raila ble løslatt 21. juni 1991 og i oktober det året rømte han fra landet og søkte tilflukt i Norge, da han mente regjeringen ville forsøke å myrde han[10]

Flerpartipolitikk

rediger

På den tiden Raila reiste til Norge, ble bevegelsen Forum for the Restoration of Democracy (FORD) startet, en bevegelse startet for å sørge for flerparti demokrati i Kenya. I februar 1992, Raila returnerte for å bli med i FORD, som var ledet av hans far Jaramogi Oginga Odinga. I månedene før valget i 1992, ble FORD delt i Ford-Kenya political party, ledet av Railas far Jaramogi Oginga Odinga, og Forum for the Restoration of Democracy-Asili ledet av Kenneth Matiba. Raila ble valgt som parlamentsmedlem fra Langata Constituency, som ble tidligere holdt av Philip Leakey fra KANU.[11]

Da hans far Jaramogi Oginga Odinga døde i januar 1994, og Michael Wamalwa Kijana overtok som partileder, utfordret Raila han for stillingen. Han tapte og forlot partiet for å bli med i National Development Party (NDP). Ved presidentvalget i 1997, fikk Raila 3. flest stemmer etter sittende president Moi, og Democratic Party sin kandidat Mwai Kibaki. Han beholdt imidlertid plassen som parlamentsmedlem.[11]

Etter valget støttet Raila Moi sin regjering, og ledet en fusjon mellom sitt parti NDP og Mois KANU parti. Han ble deretter med i regjeringen som energiminster fra juni 2001 til 2002, under Moi siste termin som president.

Han ble senere det året valgt som generalsekretær i KANU. Siden Moi, presidenten og partiformannen, ikke kunne stille for en tredje termin på grunn av grunnloven, trodde en at Raila skulle manøvre seg i posisjon som KANU sin presidentkandidat. Men i 2002 støttet imidlertid Moi Uhuru Kenyatta – sønnen til Kenyas første president Jomo Kenyatta i stedet for Odinga . Moi ba offentlig Raila og andre om å støtte Uhuru.[12]

Raila og andre KANU-medlemmer, inklusive Kalonzo Musyoka, George Saitoti og Joseph Kamotho, var imot dette og formet the Rainbow Movement for å protestere mot Mois avgjørelse. The Rainbow Movement fortsatte videre med å gå sammen med det lite kjente Liberal Democratic Party (LDP), som senere slo seg sammen med National Alliance Party of Kenya (NAK), en koalisjon av flere andre partier og dannet National Rainbow Coalition (NARC). LDP signerte en avtale med NAK, der statsministerposten gikk til LDP, og de andre ministerpostene skulle deles likt mellom LDP og NAK etter valget.

Innvendig dissens i regjeringen

rediger
 
Raila Odinga viser Gordon Brown rundt i Nairobi 12. januar 2005

President Kibaki utnevnte ikke Raila Odinga til statsministerposten da han ble president, slik avtalen mellom partiene var (Kenyas nåværende grunnlov har ingen henvisninger til en statsministerpost); ei heller ga Kibaki LDP halvparten av ministerpostene. Han søkte støtte til sitt NAK-parti ved å utnevne ministere fra KANU og FORD.[13]

Bedraget førte til et åpent parlamentarisk opprør og en splittelse av regjeringen, som kulminerte med en uenighet over den foreslåtte nye grunnloven til landet. Regjeringen sitt forslag til ny grunnlov inneholdt forslag som ville styrke presidentens rolle, og svekke regionale regjeringer. Raila opponerte mot dette, og da forslaget ble lagt ut for en folkeavstemning 21. november 2005, tapte regjeringen med 57% mot 43%. Etter dette, sparket president Kibaki hele regjeringen 23. november 2005. Da den nye regjeringen ble dannet to uker senere, ble Raila og hele LDP group holdt utenfor. Dette førte til dannelsen av the Orange Democratic Movement (ODM) – da en appelsin (orange) var symbolet for Nei-stemmen i folkeavstemningen.

I januar 2006 ble det kjent at Raila Odinga hadde fortalt politiet at han trodde livet sitt var i fare, etter å ha mottatt dødstrusler.[14]

12. juli 2006 sa Raila at han mente at regjeringen tilbakeholdt identiteskort fra velgere i områder som støttet opposisjonen, og at regjeringen forsøkte å opprette 30 nye valgkretser i et forsøk på å beholde makten i den fremtidige parlamentsvalget.[15]

Presidentvalget 2007

rediger

Utdypende artikler: Presidentvalget i Kenya desember 2007 og Opptøyene i Kenya 2007

I august 2007 delte the Orange Democratic Movement-Kenya seg i to deler, der Odinga ble leder for the Orange Democratic Movement mens den andre fraksjonen, ODM-K ble ledet av Kalonzo Musyoka.[16] 1. september 2007 valgte ODM Odinga som sin presidentkandidat.[17] Mudavadi ble valgt til hans visepresidentkandidat.[18]

Odinga startet sin valgkamp i Uhuru Park i Nairobi 6. oktober 2007.[19]

Etter valget 27. desember utropte valgkomiteen sittende president Mwai Kibaki som vinneren 3 dager senere. Kibaki hadde angivelig 232.000 stemmer mere enn Odinga. Odinga anklaget Kibaki for valgfusk og omfattende uroligheter brøt ut i landet 30. desember 2007.[20]

Odinga hevdet at en «en klikk med mennesker rundt Kibaki» søkte å rigge valget, men sa at demokratiet «er ustoppelig som Nilens flom». ODM erklærte sin intensjon på å holde en seremoni 31. desember 2007, der Odinga ville bli erklært som «folkets president», men politiet sa at dette kunne føre til voldsomheter og at Odinga kunne bli arrestert hvis seremonien fant sted.[21] Odinga utsatte så seremonien, men oppfordret til en million-stor demonstrasjon 3. januar 2008.[22] «Vi sørger over det kenyanske demokratiets død» sa Odinga i en annen uttalelse.[23]

Statsminister

rediger

28. februar signerte President Mwai Kibaki og Odinga en avtale, fremforhandlet av Kofi Annan, om maktdeling i landet for å bidra til å stoppe urolighetene.[24] Etter at Annan klarte å framforhandle grunnlaget for en felles politisk plattform i februar, var det mange runder og avbrudd i de videre forhandlingene. Men 12. april møttes Kibaki og Odinga i hemmelighet og klarte å komme til enighet om utnevnelsen av en koalisjonsregjering. Odinga ble statsminister i regjeringen.[25]

Politisk rolle

rediger

På sin hjemmeside sier Raila at han regner seg selv som en sosialdemokrat,[26] noe som skiller han fra sin far, som var sosialist. Hans parti, LDP, er imidlertid medlem av Liberal International.

Odinga får støtte fra hele Kenya, men spesielt mange tilhengere har han blant den tredje største etniske gruppen i landet, luo. Han sees på som en svært dyktig mobilisator av støtte fra grasroten i landet.[trenger referanse]

Det har vært noen antydninger fra justismyndigheten i Kenya om at Raila skal svare for påstander om urettmessige salg av land i Kisumu Molasses Plant.[27]

Kontrovers

rediger

I 2007 ryktes det at Raila Odinga hadde signert et hemmelig avtale med National Muslim Leaders Forum,[28] NAMLEF. Kenyanske muslimske ledere benektet at MOU hadde lovet å innføre Sharia for muslimer hvis de vant valget, men sa at avtalen med Orange Democratic Movement skulle gjøre slutt på diskrimineringen av muslimer.[29]

Obama-forbindelsen

rediger

I august 2006 besøkte Obama Kenya og talte i forbindelse med Mr. Odingas kandidatur på valgmøter i Nairobi.[30] [31] [32]

Privat liv

rediger

Raila Odinga er gift med Ida Odinga (født Ida Anyango Oyoo). De har fire barn sammen, to sønner og to døtre. Hans eldste sønn, Fidel, er oppkalt etter Fidel Castro.[33] Deres yngste barn, Winnie, er oppkalt etter Winnie Mandela.[33] Raila bor i Nairobi, men har et annet hjem i Bondo District. Raila Odinga tilhører den anglikanske kirken.[34]

Odinga er sønnen til den første visepresidenten i Kenya Jaramogi Oginga Odinga. Odingas bror, Oburu Odinga, er pr. 1. januar 2008 også parlamentsmedlem. Odinga hevdet i et intervju med BBCs radiokanal World Service at Barack Obamas var hans fetter.[35]

Referanser

rediger
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Raila-Odinga, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000026443, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Raila Amolo Odinga, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id odinga-raila-amolo, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6g462gx, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Human rights Watch, 1992: Kenya: Human Rights Developments
  6. ^ The Standard, July 17, 2006: ’82 coup: Arrest Raila, say MPs Arkivert 6. januar 2008 hos Wayback Machine.
  7. ^ The Standard, July 21, 2006: Why A-G won’t charge Raila[død lenke]
  8. ^ University of Pennsylvania, African Studies Centre, East Africa Living Encyclopedia: Kenya: IRIN Election Briefing, 12/13/97
  9. ^ University of Pennsylvania, African Studies Centre, East Africa Living Encyclopedia: Kenya - History
  10. ^ The Standard, July 16, 2006: Day Raila fled disguised as priest Arkivert 12. januar 2008 hos Wayback Machine.
  11. ^ a b Center for Multiparty Democracy: Politics and Parliamenterians in Kenya 1944-2007 Arkivert 28. oktober 2008 hos Wayback Machine.
  12. ^ BBC News, September 16, 2002: Anti-Moi alliance emerging
  13. ^ BBC News, September 30, 2003: Uproar over Kenya leader's decree
  14. ^ BBC News, January 10, 2006: Kenyan opponent 'fears for life'
  15. ^ David Schlesinger and Barry Moody, "Presidential hopeful doubts free, fair polls", Reuters (IOL), July 13, 2007.
  16. ^ Peter Clottey, "Kenya’s Opposition Split Brightens Kibaki’s Second Term Bid", VOA News, August 16, 2007.
  17. ^ "Kenya: It's Raila for President", The Standard, September 1, 2007.
  18. ^ Maina Muiruri, "ODM ‘pentagon’ promises to keep the team intact" Arkivert 3. september 2007 hos Wayback Machine., The Standard (Kenya), September 2, 2007.
  19. ^ Anthony Kaikai, "ODM party launches its Presidential campaigns" Arkivert 12. oktober 2008 hos Wayback Machine., Kenya Broadcasting Corporation, October 6, 2007.
  20. ^ "Kibaki re-elected Kenyan president: official results", AFP (abc.net.au), December 31, 2007.
  21. ^ Odinga rejects Kenya poll result, BBC News, December 31, 2007.
  22. ^ "Kenya: Police Claim Shoot To Kill Orders", Associated Press (CBS News), December 31, 2007.
  23. ^ Dagbladet: Over 120 drept i Kenya, 31. desember 2007
  24. ^ BBC News: Kenya rivals agree to share power, 28. februar 2008
  25. ^ VG: Odinga er ny statsminister i Kenya, 13. april 2008
  26. ^ Raila Odinga website Interview Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine.
  27. ^ October 1, 2006: Minister: No sacred cows in war on graft[død lenke]
  28. ^ Kenyan Opposition Leader Under Fire for Signing a Pact and Denying it VOA News
  29. ^ Kenyan Muslims deny Sharia claims BBC
  30. ^ Senator Barack Obama in Kenya – Obama and Odinga: The True Story African Press International (API)
  31. ^ The Kenya Connection The New York Sun
  32. ^ Obama In Africa CBS
  33. ^ a b Daily Nation, June 2, 2001 The Price of being Raila Odinga's wife
  34. ^ The Standard, November 5, 2007: ODM promises smooth transition if it wins
  35. ^ Aftenposten: Odinga: – Jeg er Obamas fetter, presentert 8. januar 2008

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Raila_Odinga&oldid=22957592»