Wikipedia

Renato Raffaele Martino

Renato Raffaele Martino (1932–2024) var italiensk kardinal, med mange års virke som pavelig diplomat blant annet ved FN i New York, og tilknyttet kurien i Vatikanet.

Renato Raffaele Martino
Født23. nov. 1932[1]Rediger på Wikidata
Salerno
Død28. okt. 2024[2]Rediger på Wikidata (91 år)
Roma
BeskjeftigelseDiplomat, katolsk prest (1957–2024), katolsk biskop (1980–2024) Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedPontificia Ecclesiastica Academia
Collegio Capranica
Gregoriana
Det pavelige lateranuniversitet
NasjonalitetItalia
Vatikanstaten
Våpenskjold
Renato Raffaele Martinos våpenskjold
Renato Raffaele Martino på Commons

Liv og virke

rediger

Prest

rediger

Renato Raffaele Martino ble presteviet i 1957 av Salernos erkebiskop Demetrio Moscaro.

Han tok doktorgrad i kirkerett og ble tilknyttet det pavelige diplomati i 1962 og tjenestegjorde i Nicaragua, Filippinene, Libanon og Brasil.

Erkebiskop, pavelig sendemann til Thailand, Laos, Malaysia og Singapore (og senere Brunei)

rediger

Den 14. september 1980 ble han utnevnt til titularerkebiskop og til stasjonssjef ved en pavelig utenriksstasjon som dekket Thailand, Laos, Malaysia og Singapore. Han ble bispeviet den 14. desember 1980 av kardinal Agostino Casaroli; medkonsekrerende var kurieerkebiskop Duraisamy Simon Lourdusamy, og erkebiskop Gaetano Pollio P.I.M.E. av Salerno.

Ansvarsfeltet var i største laget, og ble større i 1983 da også Brunei ble medtatt.

Pavestolens permanente observatør ved FN

rediger

I 1986 ble han pavens permanente observatør ved FN i New York, en stilling han hadde i 16 år.

Han var i stillingen under USAs invasjon av Panama, da president Manuel Noriega søkte tilflukt ved Den hellige stols nuntiatur (Vatikanets ambassade) i landet.

I 1991 motsatte han seg den amerikanskledede invasjonen av Irak og ble senere kritisk til statlige sanksjoner mot Irak. I 1992 deltok han på FNs miljøkonferanse i Rio de Janeiro, og talte om «den menneskelige persons sentralitet».

I juni 1994 krevde erkebiskop Martino i FN at det ble opprettet «en trygg havn» for tutsiflyktninger i Rwanda for å redde over 30.000 liv i Kabgayi.[3]

Erkebiskop Martino var pave Johannes Paul IIs offisielle representant ved Den internasjonale konferanse om befolkning og utvikling i 1994, og han hadde som oppgave å forsvare Kirkens anti-abortlære foran en europeisk-amerikansk blokk som sterkt støttet tilgang til abort. Erkebiskop Martino var i stand til å finne støtte fra latinamerikanske og arabiske land som var motstandere av provosert abort, og Kairo-konferansen var til syvende og sist ikke entydig.

Senere i 1995 deltok han på Verdenskonferansen om kvinner i Beijing, og gjentok pave Johannes Pauls posisjoner i hans brev til kvinner. Han var på et diplomatisk oppdrag til Côte d'Ivoire for å avgjøre tvister der.

Kurien

rediger

I 2002 ble han kalt til Vatikanet der han ble president for Det pavelige råd for rettferdighet og fred (Iustitia et Pax).

I november 2003 anbefalte han bruk av genetisk modifiserte organismer (GMO) for å bekjempe sult i verden på en konferanse som han hadde organisert for å vurdere de moralske sider ved GMO, som uroet kritikere som var bekymret for risikoer de kunne representere for miljø og helse.[4][5]

Kardinal

rediger

I 2003 ble han kreert til kardinal av pave Johannes Paul II, og i 2014 etterfulgte Jean-Louis Tauran som kardinalprotodiakon, den fremste i den laveste av de tre kardinalgruppene, kardinaldiakonene.

I mars 2006 ble kardinal Martino prefekt for Det pavelige råd for den pastorale omsorg for migranter og reisende.

Kardinal Martino uttalte seg tidvis om verdenspolitiske hendelser. Etter at dødsdommen mot Saddam Hussein ble forkynt, bad Martino om nåde for ham. Han gjentok også sitt standpunkt at den amerikanskledede invasjonen av Irak i 2003 var et feilgrep.

I november 2006 kalte Martino Bush-administrasjonens planer om å bygge ytterligere 700 miles med gjerde langs grensen mellom USA og Mexico for «et umenneskelig program». [6] Han sa også at muslimer i Europa bør respektere lokale lover som begrenser bruken av visse typer slør. Han sa: «Det virker elementært for meg, og det er helt riktig at myndighetene krever det.»[7] Han sa at de «må respektere tradisjonene, symbolene, kulturen og religionen til landene de flytter til.».[8]

Den 14. juli 2007 oppfordret kardinal Martino katolikker til å ikke støtte Amnesty International etter at organisasjonen i april mente at adgang til abort var en menneskerettighet.[9]

I en tale vedrørende Gazakrisen i 2008–2009 sa kardinalen at

«Defenseless populations are always the ones who pay. Look at the conditions in Gaza: more and more, it resembles a big concentration camp.» .. «If they can't come to an agreement, then someone else should do it (for them). The world cannot sit back and watch without doing anything. We Christians are not the only ones to call this land 'holy', Jews and Muslims do so too. The fact that this land is the scene of bloodshed seems a great tragedy.»[10]

Vatikanet distanserte seg for konsentrasjonsleir-analogien.[11]

Han sa videre:

..«I say that the conditions people are living in there should be looked at: surrounded by a wall that is difficult to cross, in conditions contrary to human dignity. What is happening during these days is horrible. But when I speak, may people take into account the whole of what I say.»[12]

Han sa at begge parter er «skyldige» og at det er «necessary to separate them, like two fighting siblings» og tvinge dem til å forhandle.[13]

Martino oppviste stor interesse for biler, og utarbeidet De ti bud for bilførere, som Vatikanet fremla den 19. juni 2007.[14] Han samarbeidet med Fédération Internationale de l'Automobile.

Død

rediger

Kardinal Renato Martino døde i Roma i en alder av 91 år den 28. oktober 2024.[15]

Episkopalgenealogi

rediger

Hans episkopalgenealogi er:


Referanser

rediger
  1. ^ La Croix, «Le cardinal Renato Martino nouveau cardinal protodiacre», utgitt 6. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Adnkronos, «E' morto il cardinale Martino, aveva 91 anni», besøkt 29. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Lewis, Paul (1. juni 1994). «Vatican Asks U.N. for 'Safe Area' in Rwanda». New York Times. 
  4. ^ The Moral Implications of GMOs. Wired. Associated Press. 11. november 2003. 
  5. ^ Popham, Peter (11. november 2003). «Vatican looks to GM food as panacea for hungry and burgeoning global population». The Independent. 
  6. ^ Kiefer, Peter (14. november 2006). «Vatican Official Criticizes U.S. Border Fence Plan». New York Times. 
  7. ^ Willey, David (14. november 2006). «Vatican enters Muslim veil debate». BBC News. 
  8. ^ Crouch, Gregory (17. november 2006). «Dutch Government Proposes Public Ban on Burkas». New York Times. 
  9. ^ «Cardinal Wants Catholics to Halt Aid to Rights Group». New York Times. Associated Press. 14. juni 2007. Besøkt 22. juni 2017. 
  10. ^ «Vatican justice minister calls Gaza Strip a 'big concentration camp'». The Telegraph. 7. januar 2009. Besøkt 22. juni 2017. 
  11. ^ Bronner, Ethan (8. januar 2009). «U.N. and Red Cross Add to Outcry on Gaza War». New York Times. Besøkt 22. juni 2017. 
  12. ^ Politi, Marco (8. januar 2009). «Dicano quello che vogliono ma la dignità umana è calpestata». La Repubblica (på italiensk). Besøkt 22. juli 2017. 
  13. ^ «Cardinal Discounts “Tension” Over Gaza Comment». Zenit. 9. januar 2009. Besøkt 22. juni 2017. 
  14. ^ «Vatican issues 10 Commandments for drivers». NBC News. 20. juni 2007. 
  15. ^ «E' morto il cardinale Martino, aveva 91 anni». adnkronos. 28. oktober 2024. 
  16. ^ martrr, lest 20. november 2020

Eksterne lenker

rediger
Forgjenger  President for Det pavelige råd for rettferdighet og fred
2002–  		Etterfølger
Nåværende president
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Renato_Raffaele_Martino&oldid=24771223»