Schengen-avtalen
 Europarett
| |
| Schengen-regelverket | |
| Utformet av Undertegnet i Depositarie |
Rådet Schengen, Luxembourg Luxembourgs regjering |
| Offentliggjort i Celexnummer |
EFT L 239 200042000A0922
|
| Juridisk bindende Undertegnet Ikrafttredelse |
ja, med direkte effekt 14. juni 1985 (Schengenavtalen) 19. juni 1990 (Schengenkonvensjonen) 26. mars 1995 1. mai 1999 |
| Merknader | |
| Annen lovgivning Utgjør en del av |
kompletterende lovgivning |
| Status: Gjeldende europarett | |
Schengen-avtalen er et internasjonalt regelverk opprettet i 1985 for å sikre indre reisefrihet mellom de deltakende landene. Samtidig styrkes landenes samarbeid om en felles yttergrense. I det samme regelverket inngår Schengenkonvensjonen fra 1995. De deltakende landene danner til sammen Schengen-området.
Avtaleverket
redigerDen opprinnelige Schengen-avtalen ble inngått av Tyskland, Frankrike, Nederland, Belgia og Luxembourg i juni 1985 på skipet «Princess Marie-Astrid» på Mosel nær landsbyen Schengen i Luxembourg, ved den franske og tyske grensen.[1]
Avtalen ble 19. juni 1990 supplert med Schengen-konvensjonen, som avskaffet indre grensekontroller og innførte felles visumregler.[2] Schengen-området ble etablert 26. mars 1995. [3]
Ettersom flere EU-medlemsstater undertegnet avtalen ble det besluttet å inkorporere avtalen i EU. Avtalen ble del av europaretten gjennom Amsterdam-traktaten i 1997 og trådte i kraft i 1999. Samarbeidet omfatter 29 land. Island, Liechtenstein, Norge og Sveits deltar gjennom assosieringsavtaler med EU.[4]
Norges deltakelse i Schengen-samarbeidet foregår i det såkalte fellesorganet, som består av medlemslandene i EU, Europakommisjonen samt de fire assosierte Schengen-medlemmene Norge, Island, Sveits og Liechtenstein. [5]
Tilsluttede land
redigerUtdypende artikkel: Schengen-området
Schengen-avtalen omfatter fra 1. april 2024 29 europeiske land. Det dreier seg om EUs medlemsland, med unntak for Irland (som har opt-out) og Kypros. Videre omfatter ordningen EØS-landene og Sveits.
Unntak
redigerFølgende områder tilhørende medlemslandene omfattes ikke av Schengen-avtalen:
Grønland (Danmark)
Færøyene (Danmark)
Svalbard (Norge)
Aruba (Nederland)
Curaçao (Nederland)
Sint Maarten (Nederland)
og andre nederlandske områder i Karibia
Fransk Guyana (Frankrike)- Guadeloupe (Frankrike)
- Martinique (Frankrike)
- Réunion (Frankrike)
- andre franske samfunn og territorier utenfor Europa
Ceuta (Spania)- Melilla (Spania)
Generelt sett omfattes områder utenfor Europa ikke av Schengen-avtalen (men Kanariøyene omfattes)
Ikrafttredelse
rediger| 1 |  Tyskland |
26. mars 1995 | 21 |  Slovakia |
21. desember 2007 1 |
| 2 | Nederland |
26. mars 1995 | 22 |  Ungarn |
21. desember 2007 1 |
| 3 |  Belgia |
26. mars 1995 | 23 |  Slovenia |
21. desember 2007 1 |
| 4 |  Luxembourg |
26. mars 1995 | 24 |  Malta |
21. desember 2007 1 |
| 5 | Frankrike |
26. mars 1995 | 25 |  Sveits |
12. desember 2008 2 |
| 6 | Spania |
26. mars 1995 | 26 |  Liechtenstein |
19. desember 2011 |
| 7 |  Portugal |
26. mars 1995 | 27 |  Kroatia |
1. januar 2023[6] |
| 8 |  Italia |
26. oktober 1997 | 28 |  Bulgaria |
31. mars 2024 3 |
| 9 |  Østerrike |
1. desember 1997 | 29 |  Romania |
31. mars 2024 3 |
| 10 |  Hellas |
26. mars 2000 |  Kypros |
Søkerland | |
| 11 |  Finland |
25. mars 2001 | |||
| 12 |  Island |
25. mars 2001 | |||
| 13 |  Norge |
25. mars 2001 | |||
| 14 |  Sverige |
25. mars 2001 | |||
| 15 |  Danmark |
25. mars 2001 | |||
| 16 |  Tsjekkia |
21. desember 2007 1 | |||
| 17 |  Estland |
21. desember 2007 1 | |||
| 18 |  Latvia |
21. desember 2007 1 | |||
| 19 |  Litauen |
21. desember 2007 1 | |||
| 20 |  Polen |
21. desember 2007 1 |
1 Traktaten trådte i kraft til lands og til havs i disse ni landene på denne datoen. Ved flyplassene opphørte passkontrollen 30. mars 2008.
2 Traktaten trådte i kraft til lands i Sveits på denne datoen. Ved flyplassene opphørte passkontrollen 29. mars 2009.
3 Traktaten trådte i kraft til vanns og ved flyplassene på denne datoen. Til lands gjelder passkontrollen fortsatt.
Tilgrunnliggende prinsipper
rediger
Før første verdenskrig kunne man reise fra Paris til Moskva uten pass.[7] Denne friheten opphørte med krigen, selv om flere lokale frisoner ble etablert. Etter Irlands uavhengighet fra Storbritannia i 1922 kunne man reise fritt mellom landene, uten pass (identitetskort eller pass trengs for flyreiser siden 1997). Mellom Norge, Sverige, Danmark og Finland har det likeledes vært passfrihet siden 1952, lovfestet ved den nordiske passunionen i 1954.
Slike frisoner var likevel unntaket fra regelen. For å krysse grensene mellom land i Europa behøvde man et pass. I mange land var det også påkrevet med egne visum. Et enormt nettverk av grenseposter i Europa forårsaket forsinkelser og økte utgifter for handel og turisme.
Etter traktatens iverksettelse, ble grenseposter mellom deltagerland stengt, og ofte revet. Biltrafikken blir ikke lenger forsinket; passasjerer som reiser med bil, båt, jernbane og fly trenger ikke å identifisere seg med pass eller visum når de krysser grensene. Borgere i land utenfor EU og EØS som reiser i Schengen-området som turister og forretningsmenn, behøver et Schengen-visum som utstedes av ambassaden eller konsulatet i det Schengen-landet de ønsker å besøke først. Etterpå kan de uhindret besøke et hvilket som helst Schengen-land.
Borgere i "tredje-land", utenfor EU[8], som har oppholdstillatelse i en Schengen-stat, kan fritt oppholde seg i og reise til en annen Schengen-stat i en periode på opptil 3 måneder.[9] For lengre opphold, kreves spesiell tillatelse fra det respektive landet. Personer utenfor Schengen-området, som har en langvarig oppholdstillatelse i et medlemsland, kan, under visse omstendigheter, tildeles retten til å bosette seg i andre medlemsland.[10]
Schengen-landene samarbeider om å kontrollere og overvåke områdets ytre grenser, gjennom en avtale som kalles Schengen-grensens kodeks.[11] Artikkel 7 krever en minimum-sjekk av personer som krysser de ytre grensene, deriblant identifikasjonspapirer og reisedokumenter. Borgere fra "tredje-land", utenfor EU[8], som krysser grensene, må gjennomgå en omfattende undersøkelse, som også omfatter alle adgangskrav (dokumentasjon, visum, yrkesmessig status, hvordan de tjener til livets opphold, og mulig utestengelse av sikkerhetshensyn).
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ Official Journal L 239 , 22/09/2000 P. 0013 – 0018: The Schengen acquis – Agreement between the Governments of the States of the Benelux Economic Union, the Federal Republic of Germany and the French Republic on the gradual abolition of checks at their common borders, 22. september 2000
- ^ Schengen area by Latvian Law Firm, Baltic Legal, http://www.immigration-residency.eu/counsel/schengen-area/
- ^ «The Schengen Area» (PDF). European Commission. Besøkt 15. september 2011.
- ^ «EUR-Lex - 21999A0710(02) - EN - EUR-Lex». eur-lex.europa.eu. Besøkt 14. mai 2020.
- ^ regjeringen.no (13. august 2018). «Schengen- og justissamarbeid». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 16. oktober 2022.
- ^ «Schengenområdet: Rådet beslutter at ophæve grænsekontrol med Kroatien». www.consilium.europa.eu (på dansk). Besøkt 12. desember 2022.
- ^ «Hot topic in Germany: aggression in World War I». CS Monitor. 8. februar 2004. Besøkt 23. desember 2007.
- ^ a b Artikkel 2 i Schengen-traktaten.
- ^ Artikkel 21 i Schengen-traktaten.
- ^ «Council Directive 2003/109/EC concerning the status of third-country nationals who are long-term residents» (PDF). 23. januar 2004. Besøkt 21. desember 2007.
- ^ «Regulation (EC) No 562/2006 of the European Parliament and of the Council of 15 March 2006 establishing a Community Code on the rules governing the movement of persons across borders (Schengen Borders Code)» (PDF). 13. april 2006. Besøkt 21. desember 2007.