Svarta Bjørn
«Svarta Bjørn» var ei legendarisk norsk anleggskokke på Malmbanan (Ofotbanen). Ifølge legenden skal en same ha gitt henne tilnavnet på grunn av hennes atletiske styrke, svarte hår og mørke øyne. Det er ikke helt sikkert hvem denne kokka var – det kan ha vært flere kvinner som har vært kalt Svarta Bjørn – men siden 1970-tallet har navnet vært knyttet til Anna Rebekka Hofstad fra Helgeland. Svarta Bjørn har med årene blitt et symbol for Narvik, Ofotbanen og kvinnene som deltok i arbeidet med jernbanen.
| Anna Rebekka Hofstad | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. apr. 1878 Tjøtta | ||
| Død | 19. sep. 1900[1] (22 år) | ||
| Beskjeftigelse | Kjøkkensjef | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Historiene om Svarta Bjørn tilsier at hun både var en helgen og en skjøge, og referansene til hvordan hun stelte for rallarene er også tvetydige.
Åse-Johanna Syversen i mastergradsoppgaven Pen, malmsterk og flott[2]
Anna Rebekka Hofstad
rediger
Anna Rebekka Hofstad ble født 7. april 1878 på gården Skjellosen på Offersøy i Tjøtta. Da hun var 4 år flyttet familien til Brattland i Utskarpen i nåværende Rana kommune, der hun vokste opp. Som 16-åring fikk hun tjeneste i Gildeskål, og kom senere til Sulitjelma. Hun dro videre og jobbet som tjenestejente på Ballstad og i Svolvær, før hun fikk jobb som kokke under byggingen av Malmbanan mellom Kiruna og Narvik. Som «rallarkokke» hadde hun ansvar for koking, vasking og anskaffelse av brensel og vann. Hun døde 19. september 1900 og ble gravlagt fire dager senere på rallarkirkegården i Tornehamn.
Ulike kilder har ulike versjoner av historien om Anna / Svarta Bjørn. Noen kilder forteller at hun også fungerte som «gledespike» (prostituert) for rallarene, andre kilder nevner ikke dette. Avhengig av hvilken versjon av historien man leser, skal hun ha vært pen eller mindre pen, lat eller arbeidsom. Ifølge noen versjoner av historien skal hun ha vært i slåsskamp med ei annen kokke, Maja Well. Begge var glad i samme mann, rallaren Ådals-Kalle. Svarta Bjørn ble stygt skadet i slåsskampen, hun fikk et hardt slag i hodet eller i kroppen og falt i en bekk, og ble bragt til sykestua i Tornehamn der hun døde en tid senere, muligens også rammet av tuberkulose eller en annen sykdom.[3] Andre versjoner av historien nevner ikke slåsskampen, men forteller bare at hun døde av tuberkulose. Noen skal ha møtt Svarta Bjørn også etter den datoen da Anna Rebekka Hofstad døde.
På gravene på rallarkirkegården i Tornehamn står hvite trekors; på ett av dem står «Anna Norge» og datoen 19. september 1900, og denne graven regnes av noen som Svarta Bjørns siste hvilested. Men korset har også hatt to andre datoer risset inn – 12. oktober 1901 og 10. november 1901. Ifølge en artikkel i LKABs internavis Malmbanenytt, referert i avisa Fremover, er det et spedbarn, Anna Olsen, som ligger i denne graven. Skriftlige kilder bekrefter at Anna Rebekka Hofstad ligger på denne kirkegården, men forteller ikke nøyaktig hvor på kirkegården hun ligger.[4] En minnestein til minne om henne ble satt opp på kirkegården i 1982.[5] Steinen har denne tekst:
Anne Rebekka Hofstad
Født 7.4.1878. Død på Ofotbanen 19.9.1900.
Denne sten, fra hennes fødested Offersøy i Tjøtta er avduket 1982 som en siste hilsen
Historiker og forfatter Nils A. Ytreberg skrev Narviks historie i 1953 og 1954, med vekt på historien om rallarene og byggingen av Ofotbanen. Han utga i 1954 romanen Svarta Bjørn. Romanen bidro til å bygge opp under legenden om Svarta Bjørn.
I 1969 kontaktet Arne Hofstad fra Utskarpen avisa Fremover og mente at hans tante Anna Rebekka Hofstad måtte være den virkelige Svarta Bjørn. Dette ble mer og mer akseptert utover på 1970-tallet, og det har siden gjerne blitt regnet som en sannhet, særlig i Narvik. Det er sannsynlig at det var henne, men det er vanskelig å avgjøre sikkert hva som er sant og hva som har blitt til som en del av legenden.
Svarta Bjørn i moderne kultur
redigerÅrlig siden 1959 har det blitt utnevnt en «Svarta Bjørn» under Vinterfestuka i Narvik.[6] Årets «Svarta Bjørn» skal være mellom 20 og 30 år, «mørk, uredd og nysgjerrig», ikke ulikt den Svarta Bjørn som ble beskrevet i Nils A. Ytrebergs roman. Følgende kvinner har blitt utnevnt som Svarta Bjørn:
- 1959 - Wenche Thon, Narvik
- 1960 - Marianne Bjørklund, Gällivare
- 1961 - Mai Doris Rempi, Porjus
- 1962 - Berit Marhaug, Svolvær
- 1963 - Anita Rehnströmm, Älsbyn
- 1964 - Agnetha Liljeström, Kemi
- 1965 - Jorunn Adolfsen, Alstad
- 1966 - Carina Dedring, Luleå
- 1967 - Birgitta Lundgren, Luleå
- 1968 - Turid Pettersen, Narvik
- 1969 - Karola Nilsson, Luleå
- 1970 - Astrid Danielsen, Tromsø
- 1971 - Turid Krogstad, Narvik
- 1972 - Ann Christin Degerlund, Boden
- 1973 - Martta Hiukka, Rovaniemi
- 1974 - Rose Pedersen, Harstad
- 1975 - Chatarina Dahlèn, Boden
- 1976 - Hanne Johnsen, Narvik
- 1977 - Hannele Heikenheimo, Rovaniemi
- 1978 - Kari Lien, Bodø
- 1979 - Sissel Vian, Leknes
- 1980 - Gøril Nilsen, Narvik
- 1981 - Gry Luneborg, Narvik
- 1982 - Tuija Petätäjärvi, Rovaniemi
- 1983 - Sissel Horrigmo, Narvik
- 1984 - Turu Toivonen, Rovaniemi
- 1985 - Hanne Kulbotn, Narvik
- 1986 - Gyda Bjørgo Larsen, Leknes
- 1987 - Johanna Pyykönen, Rovaniemi
- 1988 - Maria Rönnlund, Luleå
- 1989 - Cathrine Widsten, Narvik
- 1990 - Linda Rondestvedt, Narvik
- 1991 - Lisa Mangseth, Leknes
- 1992 - Anne Rebekka Rasmussen, Målselv
- 1993 - Monica Gundersen, Ramsund
- 1994 - Ulrika Larsen, Kiruna
- 1995 - Torill Nilsen, Ballangen
- 1996 - Ingeborg Nina Nygård, Sjøvegan
- 1997 - Britt Veronica Høie, Harstad
- 1998 - May Brith Broderstad, Kvæfjord
- 1999 - Liv Salen, Narvik
- 2000 - Heidi Irene Bolte, Rossfjord
- 2001 - Anna Popova, Murmansk
- 2002 - Yvonne Skjaeret, Narvik
- 2003 - Ellen Alm, Harstad
- 2004 - Marjo Remes, Rovaniemi
- 2005 - Ina Bjarkøy Larssen, Narvik
- 2006 - Alexandra Martinsen, Narvik
- 2007 - Cecilia Lindsten, Narvik
- 2008 - Maria Adolfsen, Narvik
- 2009 - Jenna Nalli, Tornio
- 2010 - Susanne Langnes, Målselv
- 2011 - Kristbjørg Hansen, Leknes
- 2012 - Heidi Eliassen Holtet, Narvik
- 2013 - Liselotte Niia Holmlund, Narvik
- 2014 - Lisa Mari Pettersen, Tjeldsund
- 2015 - Kristen Aspenes, Narvik
- 2016 - Karoline Sørensen, Narvik
- 2017 - Christina Amundsen, Narvik
- 2018 - Pernille Baustad, Narvik
- 2019 - Ida Brækkan, Narvik
- 2020 - avlyst grunnet Covid-19
- 2021 - avlyst grunnet Covid-19
- 2022 - Linn Solvoll Kolbeinsen, Narvik
- 2023 - Ingvild Emmelie Olsen Gaarden, Narvik
Siden 1960 har også prisen «Æres-Svarta Bjørn» blitt utdelt med ujevne mellomrom. Ifølge moderne kriterier kan denne prisen gis til kvinner «som med rallarkokken Svarta Bjørns nytenkning, mot og handlekraft har gjort en banebrytende innsats innen arbeidsliv eller innenfor den kulturelle sektoren i nord».[7] Fra og med 2007 har også «Svarta Bjørn-konferansen» vært en del av Vinterfestuka.[8] Siden 1989 har Stiftelsen Vinterfestuka arrangert turmarsjen «Svarta Bjørn-marsjen» om sommeren, etterfulgt av arrangementet Folkefest i Rombaksbotn.[9] Stiftelsen Vinterfestuka har registrert «Svarta Bjørn» som varemerke i Norge og Sverige.[8]
Visedikteren Henry Skilbred laget ei vise om Svarta Bjørn som ble innspilt med ham og Inger Jacobsen i 1966 og ble svært populær. Rita Engebretsen og Helge Borglund hadde i 1997 en versjon av sangen på albumet Frem fra Glemselen kap.18.
I 1979 kom den svenske TV-filmen Legenden om Svarta Björn, regissert av Ingvar Skogsberg. Hun er også skildret i visa Rallarens ros av svenske Nils Hennix (1984).
Kari Bremnes laget kabareten Svarta Bjørn som bestillingsverk til Festspillene i Nord-Norge i 1998. Samme år ga hun ut en CD med samme navn med sanger fra forestillingen.
Svarta Bjørn-monumentet står i Jernbaneparken i Narvik. Statuen er laget av Tom Berre og ble avduket 16. mars 1986 av Wenche Thon.[10][11] Thon var den første som ble kåret til Svarta Bjørn under vinterfestuka. Rallarklubben i Narvik tok initiativet og samlet inn penger til å få reist monumentet.[12]
Se også
redigerLitteratur
rediger- Jan-Erik Johansson: Rallarkockan Svarta Björn – Legend och verklighet; Rallarkyrkogården. Kiruna Rallarfesten 1999. ISBN 91-630-7958-5
- Nils A. Ytreberg: Svarta Bjørn (roman). Oslo 1954, siste utgave Aschehoug 2002. ISBN 9788203185816
Referanser
rediger- ^ sok.riksarkivet.se[Hentet fra Wikidata]
- ^ Åse-Johanna Syversen: Pen, malmsterk og flott. Mastergradsoppgave i sosiologi ved Universitetet i Tromsø 2010, s. 39
- ^ Se blant annet Högalidskolan: Svarta Björn Arkivert 6. mars 2016 hos Wayback Machine.
- ^ Fremover: Hvor ligger Svarta Bjørn begravet? Arkivert 26. oktober 2005 hos Wayback Machine. (29. mars 1995, arkivert hos Vinterfestuka, besøkt 7. november 2010)
- ^ «Svarta Björn får minnesmärke». Svenska Dagbladet. 11. september 1982. s. 17. Besøkt 24. september 2018.
- ^ Westby, Jan (27. mars 2022). «(+) Linn (29) ble kåret til byens nye ambassadør». Fremover (på norsk). Besøkt 19. juli 2022. «Årets vinterfestuke fikk sin seremonielle avslutning på Rådhusplassen søndag med kåringen av Svarta Bjørn 2022.»
- ^ NRK: Kari Bremnes er Svarta Bjørn (20. mars 2009, besøkt 7. november 2010)
- ^ a b «Vinterfestuka i Narvik : Svarta Bjørn». Vinterfestuka i Narvik (på norsk). Besøkt 19. juli 2022.
- ^ «Vinterfestuka i Narvik : Svarta Bjørn-marsjen og Folkefest i Rombaksbotn». Vinterfestuka i Narvik (på norsk). Arkivert fra originalen 19. juli 2022. Besøkt 19. juli 2022.
- ^ «Svarta Bjørn avdukes - NAB2006040082 - Fotosamlinga i Narvik». www.fotosamlinga.no (på norsk). Arkivert fra originalen 4. desember 2017. Besøkt 3. desember 2017.
- ^ «Beslegging av Rallar’n og Svarta Bjørn statuen». Rallarklubben. 6. mars 2016. Besøkt 3. desember 2017. «Statuen av Svarta Bjørn som er produsert av kunstneren Tom Berre ble reist i 1986 og har i år stått på sin flotte plass i parken ovenfor Narvik Jernbanestasjon i 30 år.»
- ^ Torgeir Mathisen: Svarta Bjørn-monumentet Arkivert 3. juli 2009 hos Wayback Machine. (besøkt 7. november 2010)
Eksterne lenker
rediger- Digitalt fortalt: "Svarta Bjørn" Myteomspunnet rallarkokke (skrevet av Ann Kristin Klausen, Helgeland Museum) (besøkt 7. november 2010)
- Åse-Johanna Syversen: Pen, malmsterk og flott – en sosiologisk analyse av Svarta Bjørn-utvelgelsen i Narvik. Mastergradsoppgave i sosiologi ved Universitetet i Tromsø 2010.
- Fosna-Folket: Rallardronningen med røtter i Fosen Arkivert 24. januar 2009 hos Wayback Machine. (22. januar 2009) (siterer blant annet en tidligere utgave av denne Wikipedia-artikkelen)