Thomas Pelham-Holles, 1. hertug av Newcastle

(Omdirigert fra «Thomas Pelham-Holles»)

Thomas Pelham-Holles, hertug av Newcastle-upon-Tyne og Newcastle-under-Lyne, (født 21. juli 1693 i London, død 17. november 1768 i London) var britisk politiker (whig). Han var statsminister i Storbritannia fra 1754 til 1756 og fra 1757 til 1762. Sammen med sin bror Henry Pelham (1696–1754) dominerte han britisk politikk i det meste av regjeringstiden til George II.

Thomas Pelham-Holles, 1. hertug av Newcastle
Født21. juli 1693[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
London
Død17. nov. 1768[1][5][2][6]Rediger på Wikidata (75 år)
Lincoln's Inn Fields Theatre
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedClare College
Westminster School
EktefelleHarriet Pelham-Holles (1717–)[7][8]
FarThomas Pelham[7]
MorGrace Holles[7][9]
SøskenHenry Pelham[7]
Lucy Pelham[7]
Margaret Pelham[7]
PartiWhig
NasjonalitetKongeriket Storbritannia
Medlem avRoyal Society (1749–)
UtmerkelserFellow of the Royal Society
Hosebåndsordenen
Signatur
Thomas Pelham-Holles, 1. hertug av Newcastles signatur
Våpenskjold
Thomas Pelham-Holles, 1. hertug av Newcastles våpenskjold

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Pelham (senere Pelham-Holles) var eldste sønn av Thomas Pelham, baron Pelham av Laughton. Han var den åttende av elleve søsken og hadde to brødre. Han etterfulgte sin bror Henry Pelham, som statsminister.[10]

Han ble utdannet ved Westminster School and Clare Hall, Cambridge, men tok ingen eksamen. Det var vanlig å stå over eksamen i den samfunnsklassen han tilhørte.[11]

Eiendomsbesitter og utnevnelse til hertug

rediger

I 1711 arvet han Holles og Clare- eiendommene i Middlesex, Nottinghamshire og Lincolnshire fra sin onkel, hertug av Newcastle upon Tyne. Pelham la deretter sin onkels navn Holles til sitt eget, men da han ikke var rett nedstigende mannlig arving, fikk han ingen hertugtittel.[11]

Han arvet imidlertid i 1712 sin fars tittel som baron og i tillegg store eiendommer. På dette tidspunktet eide Pelham-Holles eiendommer i elleve grevskaper (counties), blant annet Sussex. Dette medførte stor innflytelse over en rekke valgdistrikter.[11]

I 1714 ble han utnevnt som hertug av Clare, og i 1715 utnevnte kong George I ham til hertug av Newcastle upon Tyne. Utnevnelsen som hertug var kongens takk for Pelham-Holles støtte til whigpartiet i valgkampen.[11]

Politisk karrière

rediger

Pelham-Holles var medlem av whigpartiet og holdt en rekke politiske verv gjennom sin karrière. Han ble gjerne kalt «hubble-bubble» som følge av at han hadde det travelt med alt han gjorde. Han var Lord Chamberlain (1717-1724), Secretary of State for the South (innenriks) (1724-1748) og Secretary of State for the North (1748-1754). Han var i realiteten utenriksminister og forsvarsminister fra 1730 til 1754, og styrte blant annet saker som krigen mot Spania (Krigen om ørene til Robert Jenkins) og den andre fredstraktaten i Aachen.[11][10]

Sammen med sin bror Henry Pelham (1696-1754) dominerte han britisk politikk i det meste av regjeringstiden til George II. Da Henry Pelham døde i 1754, fulgte Pellam-Holles ham i vervene som statsminister (First Lord of the Treasury), først fra 1754 til 1756 og deretter fra 1757 til 1762.[11][12]

Pelham-Holles hadde et anstrengt forhold til George II. Ved en anledning medførte kongens dårlige engelsk at Pelham-Holles mistrodde ham for å ha utfordret ham til duell.[13]

I 1717 ble Pelham-Holles gitt i oppdrag å overvåke teatrene i landet. Han sensurere ethvert skuespill og tekstforfatter som kunne oppfattes som kritisk til huset Hannovers fortsatte makt i landet eller til wighpartiets regjering.[13]

Han ble den første statsminister som tilbrakte hele sin parlamentariske karrière i Overhuset, etter at han inntok sin plass der like etter å ha fylt 21 år.[13] Han var leder av Overhuset fra februar 1748 til november 1756 og deretter igjen fra juli 1757 til mai 1762.[14]

Familie

rediger

Pellam-Holles giftet seg i 1717 med Henrietta Godolphin (død 1776). Hertugen var meget glad i sin hustru, men hun var ved dårlig helse og paret fikk ingen barn som overlevet dem.[11]

Referanser

rediger
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Thomas Pelham-Holles, 1st duke of Newcastle, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Thomas-Pelham-Holles-1st-duke-of-Newcastle, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Thomas Newcastle, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id newcastle-thomas, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 10145, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Thomas Pelham-Holles, 1st Duke of Newcastle, SNAC Ark-ID w6k3657m, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID pelhamhollest[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ The Peerage, oppført som Thomas Pelham-Holles, 1st Duke of Newcastle-under-Lyne, The Peerage person ID p10600.htm#i105993, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d e f Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ The Peerage person ID p10600.htm#i105993, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b «Duke of Newcastle». web.archive.org. 7. juni 2007. Arkivert fra originalen 7. juni 2007. Besøkt 29. mai 2020. 
  11. ^ a b c d e f g «Biography of Thomas Pelham-Holles, 4th Duke of Newcastle upon Tyne (1st Duke of 3rd creation) and 1st Duke of Newcastle under Lyne (or Line) (1693-1768) - The University of Nottingham». www.nottingham.ac.uk. Besøkt 27. mai 2020. 
  12. ^ Thomas Pelham-Holles;Past prime ministers; gov.uk
  13. ^ a b c «History of Thomas Pelham-Holles 1st Duke of Newcastle - GOV.UK». www.gov.uk (på engelsk). Besøkt 29. mai 2020. 
  14. ^ Clyve Jones og David L. Jones: Peers, Politics and Power: House of Lords, 1603–1911, A&C Black 1986, side 222–223. Tidsrom for Pelham-Holles' «management of the Lords» er basert på analyser av dokumenter fra Parlamentet.
Forgjenger  Storbritannias statsminister
17541756
Etterfølger
Forgjenger  Storbritannias statsminister
17571762
Etterfølger