Tibetansk terrier
Tibetansk terrier (FCI #209) er en mellomstor langhåret hunderase av tibetansk opprinnelse. Hunderasen inngår i gruppen av selskapshunder (FCI gruppe 9), der den sorterer i undergruppen tibetanske hunderaser (seksjon 5). Til tross for navnet, så er dette slett ingen terrier, men snarere en primitiv nomadisk gjeterhund og vakthund. Og når man snakker om «hellige hunder fra Tibet», så er det trolig denne hunden som er opprinnelsen til akkurat den beskrivelsen. Hjemlandet er Storbritannia, som også opprettholder rasestandarden.
| Tibetansk terrier | |||
|---|---|---|---|
| lhasa terrier | |||
 | |||
| Hundetype | selskapshund, primitive hunder | ||
| Opprinnelse | Tibet (Storbritannia) | ||
| Egenskaper | familiehund, vakthund | ||
| Livsløp | 12–16 | ||
| Størrelse | mellomstor (8–14 kg) | ||
| Passer for | aktive | ||
| Anerkjennelser | |||
| FCI | Gr., 9, seksj. 5 (FCI #209) | ||
| AKC | Gruppe 6 | ||
| CKC | Gruppe 6 | ||
| KC | Gruppe 6 | ||
| UKC | Gruppe 1 | ||
| Andre hunderaser | |||
| Alfabetisk raseliste | |||
| Gruppevis raseliste | |||
Biologi
redigerBakgrunn
redigerDet var en britisk lege (dr. A.R.H. Greig) som bragte de første hundene til Europa i 1922. Hun jobbet på et sykehus langs grensen mellom India og Tibet i 1920-åra, og når hun returnerte hjem til Storbritannia i 1926, tok hun også med seg de andre hundene sine. Der la hun grunnlaget for etableringen av rasen på begynnelsen av 1930-tallet, sammen med sin mor. Og som sådan ble tibetansk terrier akseptert av The Kennel Club i 1937. Til å begynne med gikk rasen under navnet lhasa terrier i England, men dette ble senere byttet til tibetansk terrier. Det er ingen terrier, så benevnelsen må ha sammenheng med britenes trang til å klassifisere sine hunder, og i mangel av et godt annet alternativ lignet den trolig mest på en terrier. I Tibet går blir den kalt tsang apso, som oversatt til norsk betyr rufset hund fra Tsang. Det alternative navnet dokhi apso, som oversatt betyr rufset hund som jobber ute, har ofte vært benyttet av gamle reisende. Det siste har åpenbart sammenheng med den gjete- og vaktfunksjonen hundene tradisjonelt hadde i hjemlandet.
Den først hunden kom til Norge i 1975, en tispe importert hit av Trond Tuv. Den ble norsk utstillingschampion i 1978, og samme år fikk den et valpekull. Disse ble det ikke avlet videre på. Imidlertid importerte Aslaug Carlsen ei ny tispe (Kaundas Feng-Mo) hit i 1977, og litt senere både ei tispe (Ting-e-lings Felicia) og en hannhund (Don Corleon), og disse ble satt i avl. Aslaug Carlsen var også sentral da Norsk Tibetansk Terrier Klubb (NTTK) ble stiftet den 1. oktober 1981. Klubben er raseansvarlig i Norge og samarbeider med Norsk Kennel Klub (NKK).
Opprinnelse
redigerTibetansk terrier er en primitiv hundetype, en landrase med ukjent opphav. Den nedstammer trolig fra lokale urhunder, som har blitt formet til behovet, og som sådan tilhører den gruppen av hunder som står ulven nærmest genetisk.[1] Noen tar dette til inntekt for at hunderasen er flere tusen år gammel, men det er feil. Ingen vet nemlig når typen som sådan oppsto, selv om den nok er svært gammel. Før den ble til en homogen hunderase i Europa, var den å betrakte som en landrase i hjemlandet. Og der finnes den fortsatt i denne formen. Typen er trolig progenitor for andre lignende hunder av asiatisk opprinnelse.
I en nylig publisert genomisk studie i det vitenskapelige tidsskriftet Cell Reports, konkluderer Parker et al. (2017) med at de omkring 400 hunderasene som eksisterer kan deles inn i 23 klader. Studien omfattet 1 346 rasehunder fra 161 hunderaser, fordelt over alle kontinenter (unntatt Antarktika). Prøvene for alle raser ble dessuten samlet inn fra både Nord-Amerika, Europa, Afrika og Asia. Tibetansk terrier ser ut til å danne en klade for seg selv. Ved siden av denne danner raser som japanese chin, tibetansk spaniel, pekingeser, lhasa apso og shih tzu en klade bestående av asiatiske småhunder. Lhasa apso danner i tillegg sin egen (rase)klade innenfor denne kladen, som dessuten kun fikk 50% støtte i bootstrap.[2]
Beskrivelse
redigerTibetansk terrier er en mellomstor og kraftfull, nærmest kvadratisk hund med lang, rufsete pels. Rasen varierer mer i størrelse enn normalt, noe som må tilskrives hundens primitive egenskaper. Det er normalt at landraser utviser større biologisk mangfold enn regulære moderne hunderaser. Dette kommer gjerne til uttrykk i form av større variasjoner enn det normale. Som sådan måler hundene typisk 35–41 cm (hannhunder 36–41 cm, tisper noe mindre) i skulderhøyde og veier omkring 8–14 kg (ønsket vekt er 9,5–11 kg for begge kjønn).
Rasen har rikelig to-lags og tilnærmet selvrensende luktfri pels,[3] med lange dekkhår som henger i rufsete lag og fin og ullen underull innerst. Dekkhårene kan minne om menneskehår og skal verken være silkeaktige eller krølle, men slette eller svakt bølgede. Siden de vokser hele tiden må de trimmes av og til. Dekkhårene røyter ikke normalt, men faller av omtrent som menneskehår. Hvor kraftig underullen blir er avhengig av temperaturforholdene. I kaldt klima kan den bli svært tett og isolerende hos hunder som er mye ute. Alle farger er tillatt (to- eller trefarget), unntatt sjokolade og leverfarget. Pelsen krever naturlig nok en del vedlikehold, men den bør ikke såpevaskes om det ikke er absolutt nødvendig. Om den såpevaskes for ofte vil dekkhårene mykne og miste den selvrensende evnen.[3]
Som sådan regnes rasen som svært livlig, vennlig og lojal «med mange sjarmerende trekk». Den er våken, utadvendt og modig, og skal verken være stri eller aggressiv. Som primitive hunder flest, er den gjerne noe reservert og tilbakeholden ovenfor fremmede.
Tibetansk terrier kan bli en ypperlig familiehund for aktive mennesker. Som andre landraser preges den ikke like sterkt av arvelige defekter og lever gjerne lenge. Et livsløp opp mot 12–16 år er i så måte slett ikke uvanlig. Man må regne med jevnlig pelsstell (med børste og kam) og en god del mosjon, for dette er en aktiv og sosial hund med adapsjon for høyder og ulendt terreng i såvel kulde som snø.
Referanser
rediger- ^ Ostrander, E. A. (2007). Genetics and the Shape of Dogs: Studying the new sequence of the canine genome shows how tiny genetic changes can create enormous variation within a single species. American Scientist, 95(5), 406-413.
- ^ Parker, H. G., Dreger, D. L., Rimbault, M., Davis, B. W., Mullen, A. B., Carpintero-Ramirez, G., & Ostrander, E. A. Genomic Analyses Reveal the Influence of Geographic Origin, Migration, and Hybridization on Modern Dog Breed Development. Cell Reports 19(4):697–708, 25 April 2017. DOI: 10.1016/j.celrep.2017.03.079.
- ^ a b Ross D. Clark, DVM (2014) Medical, Genetic & Behavioral Risk Factors of Tibetan Terriers. Xlibris Corporation, 2014. ISBN 978-1499074260