Trakassering er handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende.[1] For å regnes som trakassering må det oppleves som urimelig og uønsket av den som utsettes for det. Trakassering kan være enten en isolert eller gjentatt hendelse, men ordet brukes som et synonym til mobbing[2] siden de fleste norske lover som skal gi personer vern mot slike handlinger bruker ordet trakassering, ikke mobbing.

Etymologi

rediger

Det norske ordet er hentet fra det franske tracas (verbalform: tracasser) som betyr «uorden, støy». Ordet kan også opptre i formen trakasseri.[3][4] Synonymer er mobbing og sjikane. Ordet sjikane kommer også fra fransk og forklares i Bokmåls- og Nynorskordboka som «vanærende krenkelse», «smålig, personlig forfølgelse» og «spott».[5]

Trakassering i likestillings og diskrimineringsloven

rediger

I diskrimineringsloven er trakassering definert som «handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende»[6] og er forbudt når det finner sted på grunnlag av "kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene "[7], hvor etnisitet betyr nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk

Lovforarbeidet forholder seg til at handlingene, i utgangspunktet, må være gjentakende for å gå under klassifiseringen trakassering [8] Forarbeidet sier også at enkelt handlinger og enkelt ytringer kan gå under klassifisering trakassering, hvis ytringen eller handlingen er alvorlig nok.

For at noe skal være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydymkende, så må handlingen objektivt sett være egnet til å virke krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydymkende; i den kontekst handlingen ble utført i. [8]

Det er ikke noe krav til at ytringene inneholder karaktistikker opp kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse. Så lenge trakasseringen skjer på grunn av slike forhold, så er det å anses som en trakassering opp mot likestilling og diskrimineringsloven[8]. Spesifikt sier forarbeidet at: " Atferden må altså være motivert av eller faktisk rette seg mot fordommer eller hat overfor faktiske eller tillagte egenskaper ved personer eller grupper, og at disse egenskapene tillegges negativ verdi." [7] Eksempel på dette er at en blir trakassert fordi en komme fra Afrika, når en egentlig blir trakassert som følge av en spesifikk nasjonalitet.

Eksempler opp mot kontekst[8]

rediger
  • Objektiv vurdering av atferdens alvorlighetsgrad
  • Fornærmedes subjektive vurdering
  • Om atferden har gjentatt seg
  • Om fornærmede har gitt uttrykk for at den er uønsket
  • Om den som stilles til ansvar for trakasseringen selv innså eller burde innsett at handlingen virket krenkende
  • Relasjonen og maktforholdet mellom partene

Eksempler på trakassering[8]

rediger
  • Fysisk plaging
  • Ødeleggelser
  • Brannstiftelse
  • Dumping av søppel og ekskrementer i private hjem
  • Graffiti på privat eiendom
  • Brev eller e-post med nedsettende innhold
  • Krenkende tilrop (at en skriker, snakker veldig høyt)
  • Telefonsjikane
  • Trusler om vold mot fornærmede eller hans eller hennes nærmeste.
  • Unnlatelser, som for eksempel utfrysning og andre former for sosial utstøtelse

Plikten til å forhindre trakassering

rediger

Ifølge §13, 6.ledd, så skal "Arbeidsgivere og ledelsen i organisasjoner og utdanningsinstitusjoner skal innenfor sitt ansvarsområde forebygge og søke å hindre trakassering og seksuell trakassering.[9]", på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse

Fra lovforarbeidet har en at "Plikten til å forhindre innebærer å gripe fatt i aktuelle situasjoner med påstått trakassering og utrede hva som har skjedd og komme med forslag til løsning. Det kreves ikke at den ansvarlige faktisk har forhindret trakasseringen. Det er tilstrekkelig at den ansvarlige har forsøkt å hindre den." [8] Det betyr at organisasjonen må være villig til å sette av rimelige ressurser, på utrede hva som har skjedd, og gjøre et rimelig forsøk på å stoppe antatt påstand om trakassering. I praksis betyr det at det må foreligge en gjentakende form for trakassering, eller en sannsynlig fremtidig handling eller ytring (trussel),en ønsker å stoppe.

Plikten til å forebygge trakassering

rediger

I §13, 6.ledd, står det "Arbeidsgivere og ledelsen i organisasjoner og utdanningsinstitusjoner skal innenfor sitt ansvarsområde forebygge og søke å hindre trakassering og seksuell trakassering.[9]", på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse

Fra lovforarbeidet har en at "Med plikt til å forebygge menes tiltak av preventiv karakter, så som iverksettelse av og utforming av retningslinjer for varsling av trakassering."[8] Det betyr at hvis organisasjonen har en tilstrekkelige gode nok retningslinjer for varsling av trakassering, som blir fulgt opp, så er plikten fulgt.

Trakassering i arbeidsmiljøloven

rediger

Arbeidsmiljøloven sier at «Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden»[10]

Se også

rediger

Referanser

rediger