Carmen Pereira
| Carmen Pereira | |||
|---|---|---|---|
| Født | 22. sep. 1936[1] Bissau | ||
| Død | 4. juni 2016[2] (79 år) Bissau | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, partisan | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Det afrikanske partiet for Guinea-Bissau og Kapp Verdes uavhengighet | ||
| Nasjonalitet | Guinea-Bissau | ||
Carmen Maria de Araújo Pereira (22. september 1936 – 4. juni 2016) var en bissauguineansk politiker. Hun var interimpresident i Guinea-Bissau i tre dager i 1984, og ble med det den første kvinnelige presidenten i et afrikansk land. Hun døde i Bissau 4. juni 2016.[3]
Tidlig liv
[rediger | rediger kilde]Carmen Pereira var datter av en av få afrikanske advokater i den daværende portugisiske kolonien. Hun giftet seg i ung alder, og både hun og ektemannen hennes ble involvert i den bissauguineanske uavhengighetskrigen mot Portugal etter avkoloniseringsbølgen 1958–61 som frigjorde Guinea-Bissaus naboland fra europeisk styre.[4]
Karriere
[rediger | rediger kilde]Uavhengighetskamp
[rediger | rediger kilde]Pereiras politiske engasjement begynte i 1962 da hun meldte seg inn i Det afrikanske partiet for Guinea-Bissau og Kapp Verdes uavhengighet (PAIGC), en revolusjonær bevegelse som søkte uavhengighet for Portugals to kolonier i Vest-Afrika. Hun og ektemannen var begge aktive i partiet. I 1966 begynte PAIGC-sentralkomiteen å mobilisere kvinner på lik linje med menn, og Pereira ble en revolusjonær leder, en politisk offiser og en kommandør.[5][6][7]
Mens svært få kvinner kjempet i frontlinjen, var PAIGC eksepsjonell og presset på for større likestilling i et samfunn med sterkt definerte kjønnsroller. Andre slike kvinnelige ledere som dukket opp fra denne innsatsen til PAIGC var blant andre Teodora Inácia Gomes og Titina Silá. Pereira ble en høytstående politisk leder og delegat til den panafrikanske kvinneorganisasjonen i Algerie.[4] Hun ble tvunget til å forlate landet, og bodde i Senegal før hun reiste til Sovjetunionen for å studere medisin.[8]
Politisk karriere
[rediger | rediger kilde]Senere, da Pereira kom tilbake til Guinea-Bissau, var hun aktiv både i helse og politiske spørsmål. Hun ble valgt inn i den bissauguineanske nasjonalforsamlingen. Hun var visepresident for nasjonalforsamlingen i perioden 1973–84.[9][6]
Mellom 1975 og 1980 fungerte Pereira som leder for nasjonalforsamlingen under regjeringen til João Bernardo Vieira.[9] Fra 1981 til 1983 var Pereira helse- og sosialminister i Guinea-Bissau. Igjen valgt til president for nasjonalforsamlingen fra 1984, forlot hun denne stillingen i 1989 for å bli medlem av statsrådet.[10]
Som president for nasjonalforsamlingen var Pereira fungerende president i Guinea-Bissau fra 14. til 16. mai 1984 da en ny grunnlov ble innført.[11][12]
Pereira fungerte som statsrådsmedlem fra 1989 til 1990, og var sosialminister i 1990 og 1991. Dette gjorde henne også til visestatsminister i Guinea-Bissau i mer enn ett år. I 1992 ble hun avskjediget av Vieira.[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ www.uccla.pt[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.gbissau.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Morreu Carmen Pereira, combatente pela independência da Guiné-Bissau». Publico.pt. 5. juni 2016. Arkivert fra originalen 3. mai 2019. Besøkt 2. april 2017.
- ^ a b Catherine Coquery-Vidrovitch (Beth Gillian Raps, Trans.). African Women: A Modern History. Westview Press (1997); ISBN 0-8133-2361-4, pp. 196-97
- ^ «No Decolonization without Women’s Liberation: Women’s Liberation in the PAIGC’s Theoretical Discourse». kohljournal.press (på engelsk). 23. januar 2023. Besøkt 29. august 2024.
- ^ a b «Bissau despede-se de Carmen Pereira». RFI (på portugisisk). 8. juni 2016. Besøkt 29. august 2024.
- ^ a b Ribeiro, João Ruela (5. juni 2016). «Morreu Carmen Pereira, combatente pela independência da Guiné-Bissau». PÚBLICO (på portugisisk). Besøkt 29. august 2024.
- ^ Barbara Cornwall, The Bush Rebels, Barbara Cornwall, Holt, Rinehart and Winston, 1972, pp. 128-29.
- ^ a b «Faleceu Carmen Pereira a mulher de todas as frentes | UCCLA». www.uccla.pt. Besøkt 15. august 2024.
- ^ Coutinho, Ângela Sofia Benoliel, «Pereira, Carmen» (på en), Oxford Research Encyclopedia of African History, , https://oxfordre.com/africanhistory/display/10.1093/acrefore/9780190277734.001.0001/acrefore-9780190277734-e-484?p=emailA0gZdtAjySPrw&d=/10.1093/acrefore/9780190277734.001.0001/acrefore-9780190277734-e-484, besøkt 2024-08-29
- ^ europeancollections (15. januar 2021). «December 2020 print arrivals from Africa (in Portuguese): literature, and the diaries of the first female African president». Languages across Borders (på engelsk). Besøkt 29. august 2024.
- ^ «Carmen Pereira e a guerra das mulheres – DW – 30/08/2014». dw.com (på portugisisk). Besøkt 29. august 2024.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Ly, Aliou. "Revisiting the Guinea-Bissau liberation war: PAIGC, UDEMU and the question of women’s emancipation, 1963–74." Portuguese Journal of Social Science 14, no. 3 (2015): 361-377.
- Rothwell, Phillip (2019). «Carmen Pereira's Os meus três amores». Journal of Romance Studies. Liverpool University Press. 19 (3): 511–525. doi:10.3828/jrs.2019.31.
- Urdang, Stephanie (1975). «Fighting Two Colonialisms: The Women's Struggle in Guinea-Bissau». African Studies Review. JSTOR. 18 (3): 29–34. JSTOR 523719. doi:10.2307/523719.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- WOMEN IN POWER 1940-1970, Worldwide Guide to Women in Leadership, guide2womenleaders.com; hentet 11. oktober 2024.