Hopp til innhold

Francis Hagerup: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endring
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Reebot2k (diskusjon | bidrag)
31 134 redigeringer
Ingen redigeringsforklaring
 
(25 mellomliggende versjoner av 9 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks politiker
{{Infoboks politiker
⚫
| verv = [[liste over Norges statsministre|Norges 7. statsminister]]
| navn = Georg Francis Hagerup
| bilde = Georg Francis Hagerup.jpg
| bildetekst =
| byline =
| født = {{Fødselsdato|1853|01|22}} i [[Horten]]
| død = {{Dødsdato og alder|1921|08|02|1853|01|22}}
| ektefelle =
| beskjeftigelse =
| parti = [[Høyre]]
⚫
| verv = [[liste over Norges statsministre|Norges statsminister]]
| periode = 1895–1898 og 1903–1905
| periode = 1895–1898 og 1903–1905
| forgjenger = [[Emil Stang d.e.|Emil Stang]], [[Otto Blehr]]
| forgjenger = [[Emil Stang d.e.|Emil Stang]], [[Otto Blehr]]
Linje 27: Linje 18:
| forgjenger4 =
| forgjenger4 =
| etterfølger4 =
| etterfølger4 =
| verv5 =
| periode5 =
| forgjenger5 =
| etterfølger5 =
| comcat = Francis Hagerup
| signatur = Francis_Hagerup_signature.png
}}
}}
'''George Francis Hagerup''' (født [[22. januar]] [[1853]] i [[Horten]], død [[8. februar]] [[1921]] i [[Kristiania]]) var en [[Norge|norsk]] professor i rettsvitenskap, diplomat og politiker ([[Høyre|H]]). Han var leder for [[Høyre]] fra 1899 til 1902 og [[Norges statsminister]] i to omganger mellom 1895 og 1905, og var også [[justisminister]] og [[finansminister]]. Som akademiker bidro han til utviklingen av [[folkerett]]en og samarbeidet innen nordisk rettsvitenskap.
'''George Francis Hagerup''' (1853–1921) var en [[Norge|norsk]] professor i rettsvitenskap, diplomat, politiker ([[Høyre|H]]) og [[kvinnesak]]sforkjemper. Han var leder for [[Høyre]] fra 1899 til 1902 og [[Norges statsminister]] i to omganger mellom 1895 og 1905, og var også [[justisminister]] og [[finansminister]]. Som akademiker bidro han til utviklingen av [[folkerett]]en og samarbeidet innen nordisk rettsvitenskap. Hagerup var den viktigste forkjemperen for [[kvinners stemmerett]] innen partiet Høyre, og ble av samtidens kvinnebevegelse oppfattet som en viktig støttespiller. Han var både medstifter, medlem av det første styret og æresmedlem i [[Norsk Kvinnesaksforening]].
[[Fil:Emil Stangs andre ministerium.png|thumb|[[Emil Stangs andre regjering]]. Stående fra venstre: [[Johannes Winding Harbitz]], [[Peder Nilsen]], [[Wilhelm Olssøn]] og [[Peter Birch-Reichenwald]]. Sittende fra venstre: [[Anton Christian Bang]], [[Ole Andreas Furu]], [[Emil Stang d.e.|Emil Stang]], [[Gregers Gram (1846–1929)|Gregers Gram]], [[Ernst Motzfeldt]] og Francis Hagerup.{{Byline|[[Ludwik Szacinski]] ca.1894–95}}]]
[[Fil:Emil Stangs andre ministerium.png|thumb|[[Emil Stangs andre regjering]]. Stående fra venstre: [[Johannes Winding Harbitz]], [[Peder Nilsen]], [[Wilhelm Olssøn]] og [[Peter Birch-Reichenwald]]. Sittende fra venstre: [[Anton Christian Bang]], [[Ole Andreas Furu]], [[Emil Stang d.e.|Emil Stang]], [[Gregers Gram (1846–1929)|Gregers Gram]], [[Ernst Motzfeldt]] og Francis Hagerup.{{Byline|[[Ludwik Szacinski]] ca.1894–95}}]]


== Biografi ==
== Biografi ==
Francis Hagerup vokste opp i Horten og Kristiania, som sønn av admiral og statsråd [[Henrik Steffens Hagerup]] og hustru Nicoline Christine [[Jenssen (slekt i Trøndelag)|Jenssen]]. Han ble foreldreløs før han var 10 år gammel, og søsknene flyttet så til slektninger i Trondheim. Pleieforeldre var Gabriel Kirsebom Kielland, kasserer ved [[Norges Bank]]s daværende hovedkontor, og hustru Mathea Christine Semb.<ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038310010346|tittel=Folketelling 1865 for 1601 Trondheim kjøpstad|utgiver=Digitalarkivet|besøksdato=16. juli 2021}}</ref>
{|

|[[File:George Francis Hagerup.jpg|thumb|upright|left|{{Byline|[[Frederik Klem]], 1875–1885}}]]
Han tok [[examen artium|artium]] ved [[Trondheim katedralskole]] i 1870. Han begynte først å studere medisin, men byttet til jus. Han ble [[cand.jur.]] i 1876, fikk stipend for utenlandsstudier, og ble universitetsstipendiat i 1879. Han ble [[dr.juris.]] i 1885 på avhandlingen «Om Tradition som betingelse for Overdragelse af Løsøre». Han ble utnevnt til professor i rettsvitenskap ved [[Universitetet i Oslo]] i 1887 og ble sittende i stillingen til 1906.
Francis Hagerup vokste opp i [[Trondhjem]], som sønn av admiral og statsråd [[Henrik Steffens Hagerup]].

⚫
:''Se [[Hagerup (slekt)]]
Han ble [[cand.jur.]] i 1876, fikk stipend for utenlandsstudier, og ble universitetsstipendiat i 1879. Han ble [[dr.juris.]] i 1885 på avhandlingen «Om Tradition som betingelse for Overdragelse af Løsøre». Han ble utnevnt til professor i rettsvitenskap ved [[Universitetet i Oslo]] i 1887 og ble sittende i stillingen til 1906. Han var [[justisminister]] i [[Emil Stangs andre regjering]] fra 2. mai 1893 til juli 1894. Deretter var han et drøyt år ved [[statsrådsavdelingen i Stockholm]], før han 9. august 1895 tiltrådte som sjef for [[Finansdepartementet]]. Denne posisjonen hadde han fram til 14. oktober samme år, da han overtok som regjeringssjef. Hagerup var statsminister i to perioder, fra 1895 til 1898, og fra 1903 til 1905. Fra august 1897 og ut den første regjeringsperioden ledet han også [[Revisjonsdepartementet]]. Han var stortingsmann fra 1901 til 1906 og Høyres parlamentariske leder fra 1901 til 1903.
Han var [[justisminister]] i [[Emil Stangs andre regjering]] fra 2. mai 1893 til juli 1894. Deretter var han et drøyt år ved [[statsrådsavdelingen i Stockholm]], før han 9. august 1895 tiltrådte som sjef for [[Finansdepartementet]]. Denne posisjonen hadde han fram til 14. oktober samme år, da han overtok som regjeringssjef. Hagerup var statsminister i to perioder, fra 1895 til 1898, og fra 1903 til 1905. Fra august 1897 og ut den første regjeringsperioden ledet han også [[Revisjonsdepartementet]]. Han var stortingsmann fra 1901 til 1906 og Høyres parlamentariske leder fra 1901 til 1903.


Etter sine to perioder som statsminister, gikk han i 1906 inn i det norske diplomati, som [[Minister (diplomati)|minister]] i [[København]], [[Haag]] og [[Brussel]]. Fra 1916 var han minister i [[Stockholm]].
Etter sine to perioder som statsminister, gikk han i 1906 inn i det norske diplomati, som [[Minister (diplomati)|minister]] i [[København]], [[Haag]] og [[Brussel]]. Fra 1916 var han minister i [[Stockholm]].


Hagerup var sterkt engasjert i utviklingen av [[folkerett]]en. Fra 1897 var han medlem av ''l'Institut de Droit International'', som han ble formann for i 1912. I 1907 ledet han den norske delegasjon ved den annen fredskonferanse i [[Haag]]. Han var også delegat ved internasjonale konferanser om [[Havrett|havets rett]].
Hagerup var sterkt engasjert i utviklingen av [[folkerett]]en. Fra 1897 var han medlem av ''l'Institut de Droit International'', som han ble formann for i 1912. I 1907 ledet han den norske delegasjon ved den annen fredskonferanse i [[Haag]]. Han var også delegat ved internasjonale konferanser om [[Havrett|havets rett]].
⚫
I 1920 var Hagerup leder for Norges delegasjon da [[Folkeforbundet]] trådte sammen for første gang i [[Genève]]. Samme år ble han valgt til en juridisk komité under Folkeforbundets Råd. Han grunnla ''[[Tidsskrift for Rettsvitenskap|Tidsskrift for Retsvidenskab]]'' i 1888 og var hovedredaktør til sin død i 1921, og bidrog i denne egenskapen til å fremme samarbeidet innen rettsvitenskap i de nordiske landene. Han var også medstifter av [[Norsk Kvinnesaksforening]] i 1884.<ref>Aslaug Moksnes. ''Likestilling eller særstilling? Norsk kvinnesaksforening 1884-1913'', Gyldendal Norsk Forlag, 1984, s. 35, ISBN 82-05-15356-6</ref>


⚫
I 1920 var Hagerup leder for Norges delegasjon da [[Folkeforbundet]] trådte sammen for første gang i [[Genève]]. Samme år ble han valgt til en juridisk komité under Folkeforbundets Råd. Han grunnla ''[[Tidsskrift for Rettsvitenskap|Tidsskrift for Retsvidenskab]]'' i 1888 og var hovedredaktør til sin død i 1921, og bidrog i denne egenskapen til å fremme samarbeidet innen rettsvitenskap i de nordiske landene.
⚫
Han var medlem av [[Den norske Nobelkomite|Nobelkomiteen]] fra [[1. januar]] [[1907]] og frem til sin død.

⚫
Han var medlem av [[Den norske Nobelkomite|Nobelkomiteen]] fra 1. januar 1907 og frem til sin død.

===Kvinnesak===

Blant sentrale høyrefolk var Hagerup den tidligste og sterkeste forkjemperen for kvinners stemmerett, og hans syn på dette spørsmålet var lenge langt mer progressivt enn partiets ståsted.<ref>Thue, I. J. (1972). Kvinnestemmerettsdebattene i Stortinget 1890–1913 (s. 56)</ref> Han var i 1884 medstifter av [[Norsk Kvinnesaksforening]] (NKF),<ref>Aslaug Moksnes. ''Likestilling eller særstilling? Norsk kvinnesaksforening 1884-1913'', Gyldendal Norsk Forlag, 1984, s. 35, ISBN 82-05-15356-6</ref> der han var medlem av det første hovedstyret<ref>{{ Kilde avis | dato = 1885-06-25 | tittel = Dagsposten | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagspostentrondheim_null_null_18850625_9_144_1 | side = }}</ref> ​og var aktivt engasjert i foreningen de første årene av dens eksistens.<ref>{{ Kilde avis | dato = 1885-01-24 | tittel = Sarpen | | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sarpen_null_null_18850124_31_7_1 | side = }}</ref> Han ble utnevnt til æresmedlem i NKF i 1914.<ref>''[[Nylænde]]'' 1914 s. 233</ref>

==Utmerkelser==


Hagerup ble tildelt [[7. juni-medaljen]].
Hagerup ble tildelt [[7. juni-medaljen]].
|}


== Se også ==
== Se også ==
⚫
* [[Hagerup (slekt)]]
* [[Francis Hagerups første regjering]] 14. oktober 1895 til 17. februar 1898
* [[Francis Hagerups første regjering]] 14. oktober 1895 til 17. februar 1898
* [[Francis Hagerups andre regjering]] 22. oktober 1903 til 11. mars 1905.
* [[Francis Hagerups andre regjering]] 22. oktober 1903 til 11. mars 1905.
Linje 62: Linje 54:


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}
⚫
{{Wikikilden forfatter}}
* [http://nbl.snl.no/Francis_Hagerup Francis Hagerup] i Norsk biografisk leksikon
* [http://nbl.snl.no/Francis_Hagerup Francis Hagerup] i Norsk biografisk leksikon
* [http://borreminne.hive.no/aargangene/2005/17-hagerup.htm Borreminne 2005: Statsministeren fra Horten som måtte gå]
* [https://web.archive.org/web/20090203221814/http://borreminne.hive.no/aargangene/2005/17-hagerup.htm Borreminne 2005: Statsministeren fra Horten som måtte gå]
* {{Nbsøk|Hagerup, Francis|bøker av}}
* {{Nbsøk|Hagerup, Francis|bøker av}}
⚫
{{Wikikilden forfatter}}


{{Norges statsministre til 1940}}
{{Norges statsministre til 1940}}
{{Norges finansministre 1884-1945}}
{{Norges finansministre 1884-1945}}
Linje 88: Linje 83:
[[Kategori:Formenn av Det Norske Studentersamfund]]
[[Kategori:Formenn av Det Norske Studentersamfund]]
[[Kategori:Nobelkomiteens medlemmer og varamedlemmer]]
[[Kategori:Nobelkomiteens medlemmer og varamedlemmer]]
[[Kategori:Medlemmer av Norsk Kvinnesaksforening]]
[[Kategori:Alumni fra Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Alumni fra Trondheim katedralskole]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]
[[Kategori:Personer fra Horten kommune]]
[[Kategori:Personer fra Horten kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1853]]
[[Kategori:Begravelser på statens bekostning]]
[[Kategori:Dødsfall i 1921]]

Siste sideversjon per 27. jun. 2024 kl. 19:57

Francis Hagerup
Foto: L. Szaciński/Oslo Museum
Født22. jan. 1853[1][2]Rediger på Wikidata
Horten
Død8. feb. 1921[3][2]Rediger på Wikidata (68 år)
Christiania
BeskjeftigelsePolitiker, professor, diplomat, jurist Rediger på Wikidata
Akademisk gradCand.jur. (1876)
dr.juris (1885)
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
EktefelleFredrikke Hagerup (1880–)[4]
FarHenrik Steffens Hagerup
SøskenHenrik Steffens Hagerup
PartiHøyre
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund[5]
Medlem avKungliga Vetenskapsakademien
Norsk Kvinnesaksforening
Folkerettsinstituttet
Folkerettsinstituttet (1897–)
Norges 7. statsminister
1895–1898 og 1903–1905
ForgjengerEmil Stang, Otto Blehr
EtterfølgerJohannes Steen, Christian Michelsen
Norges justisminister
1893–1894
RegjeringEmil Stangs andre regjering
Norges finansminister
1895
RegjeringEmil Stangs andre regjering
Høyres leder
1899–1902
Signatur
Francis Hagerups signatur
Francis Hagerup på Commons

George Francis Hagerup (1853–1921) var en norsk professor i rettsvitenskap, diplomat, politiker (H) og kvinnesaksforkjemper. Han var leder for Høyre fra 1899 til 1902 og Norges statsminister i to omganger mellom 1895 og 1905, og var også justisminister og finansminister. Som akademiker bidro han til utviklingen av folkeretten og samarbeidet innen nordisk rettsvitenskap. Hagerup var den viktigste forkjemperen for kvinners stemmerett innen partiet Høyre, og ble av samtidens kvinnebevegelse oppfattet som en viktig støttespiller. Han var både medstifter, medlem av det første styret og æresmedlem i Norsk Kvinnesaksforening.

Emil Stangs andre regjering. Stående fra venstre: Johannes Winding Harbitz, Peder Nilsen, Wilhelm Olssøn og Peter Birch-Reichenwald. Sittende fra venstre: Anton Christian Bang, Ole Andreas Furu, Emil Stang, Gregers Gram, Ernst Motzfeldt og Francis Hagerup.
Foto: Ludwik Szacinski ca.1894–95

Biografi

[rediger | rediger kilde]

Francis Hagerup vokste opp i Horten og Kristiania, som sønn av admiral og statsråd Henrik Steffens Hagerup og hustru Nicoline Christine Jenssen. Han ble foreldreløs før han var 10 år gammel, og søsknene flyttet så til slektninger i Trondheim. Pleieforeldre var Gabriel Kirsebom Kielland, kasserer ved Norges Banks daværende hovedkontor, og hustru Mathea Christine Semb.[6]

Han tok artium ved Trondheim katedralskole i 1870. Han begynte først å studere medisin, men byttet til jus. Han ble cand.jur. i 1876, fikk stipend for utenlandsstudier, og ble universitetsstipendiat i 1879. Han ble dr.juris. i 1885 på avhandlingen «Om Tradition som betingelse for Overdragelse af Løsøre». Han ble utnevnt til professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo i 1887 og ble sittende i stillingen til 1906.

Han var justisminister i Emil Stangs andre regjering fra 2. mai 1893 til juli 1894. Deretter var han et drøyt år ved statsrådsavdelingen i Stockholm, før han 9. august 1895 tiltrådte som sjef for Finansdepartementet. Denne posisjonen hadde han fram til 14. oktober samme år, da han overtok som regjeringssjef. Hagerup var statsminister i to perioder, fra 1895 til 1898, og fra 1903 til 1905. Fra august 1897 og ut den første regjeringsperioden ledet han også Revisjonsdepartementet. Han var stortingsmann fra 1901 til 1906 og Høyres parlamentariske leder fra 1901 til 1903.

Etter sine to perioder som statsminister, gikk han i 1906 inn i det norske diplomati, som minister i København, Haag og Brussel. Fra 1916 var han minister i Stockholm.

Hagerup var sterkt engasjert i utviklingen av folkeretten. Fra 1897 var han medlem av l'Institut de Droit International, som han ble formann for i 1912. I 1907 ledet han den norske delegasjon ved den annen fredskonferanse i Haag. Han var også delegat ved internasjonale konferanser om havets rett.

I 1920 var Hagerup leder for Norges delegasjon da Folkeforbundet trådte sammen for første gang i Genève. Samme år ble han valgt til en juridisk komité under Folkeforbundets Råd. Han grunnla Tidsskrift for Retsvidenskab i 1888 og var hovedredaktør til sin død i 1921, og bidrog i denne egenskapen til å fremme samarbeidet innen rettsvitenskap i de nordiske landene.

Han var medlem av Nobelkomiteen fra 1. januar 1907 og frem til sin død.

Kvinnesak

[rediger | rediger kilde]

Blant sentrale høyrefolk var Hagerup den tidligste og sterkeste forkjemperen for kvinners stemmerett, og hans syn på dette spørsmålet var lenge langt mer progressivt enn partiets ståsted.[7] Han var i 1884 medstifter av Norsk Kvinnesaksforening (NKF),[8] der han var medlem av det første hovedstyret[9] ​og var aktivt engasjert i foreningen de første årene av dens eksistens.[10] Han ble utnevnt til æresmedlem i NKF i 1914.[11]

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Hagerup ble tildelt 7. juni-medaljen.

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 323[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Find a Grave, oppført som George Francis Hagerup, Find a Grave-ID 14816291, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 22[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Find a Grave, besøkt 30. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Folketelling 1865 for 1601 Trondheim kjøpstad». Digitalarkivet. Besøkt 16. juli 2021. 
  7. ^ Thue, I. J. (1972). Kvinnestemmerettsdebattene i Stortinget 1890–1913 (s. 56)
  8. ^ Aslaug Moksnes. Likestilling eller særstilling? Norsk kvinnesaksforening 1884-1913, Gyldendal Norsk Forlag, 1984, s. 35, ISBN 82-05-15356-6
  9. ^ «Dagsposten». 25. juni 1885. 
  10. ^ «Sarpen». 24. januar 1885. 
  11. ^ Nylænde 1914 s. 233

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Francis Hagerup – originaltekster av og om forfatteren fra Wikikilden


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Francis_Hagerup&oldid=24538885»