Hopp til innhold

KV «Svalbard» (W303): Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
InternetArchiveBot (diskusjon | bidrag)
Redder 2 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.8
Kimsaka (diskusjon | bidrag)
Linje 67: Linje 67:
<ref name=forsvaret>[http://forsvaret.no/fakta/utstyr/Sjoe/KV-Svalbard forsvaret.no om KV «Svalbard»] {{Wayback|url=http://forsvaret.no/fakta/utstyr/Sjoe/KV-Svalbard |date=20150402231126 }} - besøkt 12. mars 2015</ref>
<ref name=forsvaret>[http://forsvaret.no/fakta/utstyr/Sjoe/KV-Svalbard forsvaret.no om KV «Svalbard»] {{Wayback|url=http://forsvaret.no/fakta/utstyr/Sjoe/KV-Svalbard |date=20150402231126 }} - besøkt 12. mars 2015</ref>
</references>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Skipslenker}}



{{Norske kystvaktskip}}
{{Norske kystvaktskip}}

Sideversjonen fra 5. mai 2021 kl. 10:05

KV «Svalbard»
Karriere
LandNorge
FlaggstatNorge
SkipstypeIsforsterket kystvaktfartøy
NummerW 303
IMO8640387
MMSI259040000
Bygget2002 ved Tangen verft, Kragerø (skrog)
Langsten Slip & Båtbyggeri, Tomrefjorden (utrustning)
Kjølstrekking9. august 2000
Sjøsatt17. februar 2001
Operativ15. desember 2001
Tekniske data
Deplasement6375 tonn
Lengde103,7 m
Bredde19,1 m
Dypgående6,5 m
Framdrift4 × Rolls-Royce dieselmotorer
2 × azipoder
1 × baugthruster
Hastighet18 knop
Bestykning1 × 57 mm Bofors kanon
SensorerEADS TRS-3D (luft)
Mannskap48

KV «Svalbard» (W 303) er et norsk kystvaktfartøy. Fartøyet er isforsterket, og skal kunne operere i jevn is på 1 meters tykkelse og 4 m oppstykket is.[1] Fartøyet har DNV GL isbryternotasjon Icebreaker Polar 10.

Konstruksjon og bruk

KV Svalbard (venstre) til kai i Longyearbyen.

KV «Svalbard» er kystvaktens største fartøy, med sine 103 meter er hun kun 30 meter kortere enn forsvarets fregatter i Fridtjof Nansen-klassen. I deplasement er hun imidlertid større med sine 6 375 tonn mot Nansen-klassens 5 200 tonn.

Fartøyet opererer stort sett i Barentshavet, og er også spesielt tiltenkt oppgaven med oppsyn i området rundt Svalbard hvor is er vanlig.

Fartøyet har et skrog utformet for isbryting og dette innebærer stor bevegelse i fartøyet selv ved relativt lite sjøgang. Slingringen kan være noe ekstrem og kan sies å være en påkjenning for mannskapet. Fartøyet er bygget for å kunne operere i atomforurensede eller kjemisk forurensede områder, ved at en har mulighet for å rense luften og «stenge ned» skipet, slik at en ikke tar inn forurenset luft. KV «Svalbard» er også utstyrt med to stykk brannsprøyter, som kan pumpe opptil 2 400 m³/t, med en rekkevidde på 120-130 meter. Vannkanonene kan sprøyte skum om nødvendig.

KV «Svalbard» var satt opp med Westland Lynx-helikopter fra Luftforsvarets 337 skvadron frem til 2014, denne er planlagt erstattet av NH90- helikoptre, i likhet med resten av kystvaktens helikopterbærende fartøyer.

Nordpol-toktet

Den 21. august 2019 ble «Svalbard» det første norske skipet til å seile til Nordpolen.[2]

«Svalbard» seilte på oppdrag fra Nansensenteret for miljø og fjernmåling i Bergen. I prosjektet Caatex måles temperaturer i havet. Også USA deltar i prosjektet.

Forskere skal for første gang på 20 år benytte lydsignaler til å kartlegge havtemperaturen på tvers av hele Polhavet.

Målingene foretas med direkte målinger fra skipet, droner, avanserte drivende bøyesystemer og kilometer lange vertikale oseanografiske rigger som skal stå ute det neste året.[3]

Forsvarsmateriell testet sammen med Forsvarets forskningsinstitutt et nytt satellittsystem nord for 80. breddegrad. Det oppgraderte systemet gjør det mulig å laste ned og sende bilder av feks iskart.[4][5]

I oktober 2020 reiste KV Svalbard til Beauforthavet og assisterte Nansensenteret med å hente inn igjen forskningsriggene, som ble lagt ut året før.[6][7]

Referanser

Eksterne lenker


Autoritetsdata