Skogsfjordvatnet: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
utvidelse |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks innsjø |
{{Infoboks innsjø |
||
| navn = Skogsfjordvatnet |
| navn = Skogsfjordvatnet |
||
| bilde = |
| bilde = Skogsfjordvatn.jpg |
||
| bildetekst = |
| bildetekst = Skogsfjordvatnet på Ringvassøya i Troms. |
||
| beliggenhet = [[Karlsøy]] ([[Troms]]) |
| beliggenhet = [[Karlsøy]] ([[Troms]]) |
||
| vassdrag = |
| vassdrag = [[Skogsfjordvassdraget]] |
||
| vatn_lnr = |
| vatn_lnr = 200/1 |
||
| areal = 13,62 |
| areal = 13,62 |
||
| høyde = 20 |
| høyde = 20 |
||
| omkrets = 38,46 |
| omkrets = 38,46 |
||
| dybde = |
| dybde = 60-100 |
||
| volum = |
| volum = |
||
| koord geo = {{koor|69|56|24|N|19|10|00|E|type:lake}} |
| koord geo = {{koor|69|56|24|N|19|10|00|E|type:lake}} |
||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
| kilde = [[Norges vassdrags- og energidirektorat|NVE]] |
| kilde = [[Norges vassdrags- og energidirektorat|NVE]] |
||
}} |
}} |
||
'''Skogsfjordvatnet''' ([[samisk]]: ''Gusmmorjávri'') er en [[innsjø]] som ligger i [[Karlsøy]] kommune i [[Troms]]. |
'''Skogsfjordvatnet''' ([[samisk]]: ''Gusmmorjávri'') er en [[innsjø]] som ligger på [[Ringvassøy]]a i [[Karlsøy]] kommune i [[Troms]]. Skogsfjordvatnet er 10 km langt og har et areal på drøyt 13 [[km²]], og er dermed [[Norges]] største innsjø på øy. Innsjøen ligger mellom 15 og 20 meter over havet, omgitt av myrer, skog og åser. Skogsfjordvatnet er ca. 100 m dypt på det dypeste, men hovedbassenget ligger på mellom 60 m og 65 m. Innsjøen er knyttet til havet med [[Skogsfjordelva]], en elv uten store fossefall, som renner nordover fra et høyfjellsterreng og inn i Skogsfjordvatnet. Fra nordenden av innsjøen renner elva ca. 1 km til utløpet innerst i [[Skogsfjorden]]. Skogsfjordvassdraget er vernet i [[Verneplan I for vassdrag]][http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?ientityID=6900]. |
||
==Flora og fauna== |
|||
[[Bilde:Skogsfjordvatn.jpg|thumb]] |
|||
Skogsfjordvatnet og elva har en stor stamme av anadrome fiskeslag som [[sjørøye]], [[laks]] og [[sjøørret]] i tillegg til den lokale røyestammen. Området rundt innsjøen er viktig hekkeområde for [[grågås]], [[smålom]], [[storlom]] og flere arter av [[and|ender]]. I liene på østsiden er det også påvist flere hekkende [[rødlisten|rødlistede]] fuglearter. |
|||
Vegetasjonen rundt vassdraget veksler fra karrig lyngmark til bjørkelier rike på urter og gress. På en elveør litt nedenfor Skogsfjordvatnet vokser blant annet den sjeldne pusleplanten [[sylblad]]. Dette anses som nordgrense for denne arten i Troms. |
|||
==Historie== |
|||
Da de første innvandrerne kom til dette området i [[eldre steinalder]] var havnivået her 30-40 m over dagens nivå, noe som betyr at Skogsfjordvatnet var en fjord. Bosetningene var i gammel tid nær sjøen, noe som betyr at bosetningene sannsynligvis flyttet nærmere havet da havnivået ble høyere og innsjøen tok form. |
|||
Det opprinnelige navnet på innsjøen var det [[gammelnorsk]]e ''Rindarvatn'' (genitiv av ''rind'', "bergrygg", som navnet Ringvassøya kommer av). På [[1400-tallet]] var Rindarvatn en av erkebisp [[Aslak Bolt]]s eiendommer, sannsynligvis på grunn av innsjøens fiskerikdom. Senere ble Skogsfjordvatnet Tromsø kirkes eiendom, men man vet lite om bruken av området før omkring [[1800]], da nyryddere kom og det ble etter hvert dannet ei lita bygd ved innsjøen. Området hadde mer innlandsklima enn kystbygdene på øya, men her var det andre naturressurser, her var bjørkeskog, frodige beiter, god rydningsjord i liene, rype og ferskvannsfisk. I tillegg til den norske befolkningen, bodde det samiske familier som levde av reindrift i bygda. Etter hvert kom det også svenske og finske innvandrere og familier sørfra som bosatte seg i bygda. Området rundt Skogsfjordvatnet var trolig det siste som hadde samisktalende beboere i kommunen, helt fram til 1960-tallet var det samisktalende i bygda. |
|||
Rundt [[1900]] ble det satt igang omfattende skjerping og prøvedrift av svovelkisbrudd ved Skogsfjordvatnet. Det var egentlig mislykket, men på 1930-tallet var det likevel noe drift på kisfeltene. På 1950-tallet var det flere pelsdyrfarmer ved Skogsfjordvatnet, men disse ble nedlagt på 1960-tallet. Skogsfjordvatnet har vært ei viktig jordbruksbygd fra 60-tallet, for det meste med [[sau]] og [[geit]]. På grunn av godt klima, ferskvannsfiske og den vakre naturen rundt innsjøen har bygda også vært ettertraktet av turister og sportsfiskere. |
|||
==Kilder== |
|||
*[http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?ientityID=6900 Norges vassdrags- og energidirektorat. 200/1 Skogsfjordelva] |
|||
*[http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2007/208.pdf NINA Rapport 208. BIOLOGISK MANGFOLD Karlsøy kommune. ISBN: 978-82-426-1688-2] |
|||
*[http://karlsoy.com/bygdebok/ Håvard Dahl Brattrein: Bygdebok for Karlsøy og Helgøy] |
|||
{{tromsstubb}} |
|||
[[Kategori:Innsjøer i Troms]] |
[[Kategori:Innsjøer i Troms]] |
||
Sideversjonen fra 28. feb. 2008 kl. 01:07
| Skogsfjordvatnet | |||
|---|---|---|---|
 Skogsfjordvatnet på Ringvassøya i Troms. | |||
| Land | Norge[1] | ||
| Areal | 13,62 km² | ||
| Høyde | 20 moh. | ||
| Omkrets | 38,46 km | ||
| Dybde | 60-100 m (maks) | ||
| Vassdrag | Skogsfjordvassdraget | ||
| Geo. koord. | 69°56′24″ N 19°10′00″ Ø Uttrykksfeil: Uventet >-operator | ||
| UTM-koord. | 34V 429824 7760246 | ||
 Skogsfjordvatnet 69°56′24″N 19°10′00″Ø | |||
Skogsfjordvatnet (samisk: Gusmmorjávri) er en innsjø som ligger på Ringvassøya i Karlsøy kommune i Troms. Skogsfjordvatnet er 10 km langt og har et areal på drøyt 13 km², og er dermed Norges største innsjø på øy. Innsjøen ligger mellom 15 og 20 meter over havet, omgitt av myrer, skog og åser. Skogsfjordvatnet er ca. 100 m dypt på det dypeste, men hovedbassenget ligger på mellom 60 m og 65 m. Innsjøen er knyttet til havet med Skogsfjordelva, en elv uten store fossefall, som renner nordover fra et høyfjellsterreng og inn i Skogsfjordvatnet. Fra nordenden av innsjøen renner elva ca. 1 km til utløpet innerst i Skogsfjorden. Skogsfjordvassdraget er vernet i Verneplan I for vassdrag[1].
Flora og fauna
Skogsfjordvatnet og elva har en stor stamme av anadrome fiskeslag som sjørøye, laks og sjøørret i tillegg til den lokale røyestammen. Området rundt innsjøen er viktig hekkeområde for grågås, smålom, storlom og flere arter av ender. I liene på østsiden er det også påvist flere hekkende rødlistede fuglearter.
Vegetasjonen rundt vassdraget veksler fra karrig lyngmark til bjørkelier rike på urter og gress. På en elveør litt nedenfor Skogsfjordvatnet vokser blant annet den sjeldne pusleplanten sylblad. Dette anses som nordgrense for denne arten i Troms.
Historie
Da de første innvandrerne kom til dette området i eldre steinalder var havnivået her 30-40 m over dagens nivå, noe som betyr at Skogsfjordvatnet var en fjord. Bosetningene var i gammel tid nær sjøen, noe som betyr at bosetningene sannsynligvis flyttet nærmere havet da havnivået ble høyere og innsjøen tok form.
Det opprinnelige navnet på innsjøen var det gammelnorske Rindarvatn (genitiv av rind, "bergrygg", som navnet Ringvassøya kommer av). På 1400-tallet var Rindarvatn en av erkebisp Aslak Bolts eiendommer, sannsynligvis på grunn av innsjøens fiskerikdom. Senere ble Skogsfjordvatnet Tromsø kirkes eiendom, men man vet lite om bruken av området før omkring 1800, da nyryddere kom og det ble etter hvert dannet ei lita bygd ved innsjøen. Området hadde mer innlandsklima enn kystbygdene på øya, men her var det andre naturressurser, her var bjørkeskog, frodige beiter, god rydningsjord i liene, rype og ferskvannsfisk. I tillegg til den norske befolkningen, bodde det samiske familier som levde av reindrift i bygda. Etter hvert kom det også svenske og finske innvandrere og familier sørfra som bosatte seg i bygda. Området rundt Skogsfjordvatnet var trolig det siste som hadde samisktalende beboere i kommunen, helt fram til 1960-tallet var det samisktalende i bygda.
Rundt 1900 ble det satt igang omfattende skjerping og prøvedrift av svovelkisbrudd ved Skogsfjordvatnet. Det var egentlig mislykket, men på 1930-tallet var det likevel noe drift på kisfeltene. På 1950-tallet var det flere pelsdyrfarmer ved Skogsfjordvatnet, men disse ble nedlagt på 1960-tallet. Skogsfjordvatnet har vært ei viktig jordbruksbygd fra 60-tallet, for det meste med sau og geit. På grunn av godt klima, ferskvannsfiske og den vakre naturen rundt innsjøen har bygda også vært ettertraktet av turister og sportsfiskere.