Úněticekulturen

Úněticekulturen (tysk Aunjetitz) er den tidligste bronsealderkulturen i Sentral-Europa og dateres til omkring 2400 f.Kr.-1800 f.Kr. Kulturen er oppkalt etter et arkeologisk funn i Tsjekkia, vest for Praha. Kulturen var hovedsakelig utbredt i Mähren og Böhmen i Tsjekkia, i sørlige Tyskland, i vestlige Slovakia og i Polen. Handel med bronsegjenstander hadde øyensynlig stor betydning, og noen av disse gjenstandene nådde også Norden.

Úněticekulturen avløste Traktbegerkulturen (engelsk Beaker culture) og ble etterfulgt av Høygravkulturen (engelsk Tumulus culture).

Redskaper av metall

Úněticekulturen utmerker seg ved dens karakteristiske metallobjekter som ingot torcs, flatøkser, flate trekantete dolker, armbånd med spiraler i enden, nåler med form som en padleåre og krøllete ringer. Disse ble handlet og spredt over et stort område i Sentral-Europa og enda videre.

Støpeblokker har blitt funnet i forråd som har inneholdt et antall på over seks hundre. Lager med økser har vært tilsvarende vanlig. Et forråd i Dieskau (Sachsen i Tyskland) inneholdt 293 økser. Etter en gang rundt 2000 f.Kr. har tradisjonen med forråd ebbet ut og blir først gjenopptatt i Urnemarkskulturen. Disse forrådene har blitt tolket som en form for lager for reisende bronsesamlere, eller som rikdommer som har blitt skjult på grunn av fiender. En annen tolkning er at det er en form for religiøs handling, en gave til gudene. Lager som har inneholdt hovedsakelig juveler og pyntegjenstander er typisk for Adlerberg-gruppen innenfor Úněticekulturen.

Arkeologiske bevis hentyder at Úněticekulturens aktive og innovative metallindustri var mest opptatt av å produsere våpen og ornamenter som statussymboler for stormenn framfor storstilt våpenproduksjon for allmenn nytte og store hærer, noe som utviklet seg langt senere. Riktignok finnes Adlerberg-gravplassen i Hofheim (Tyskland) som inneholder graven av en mann som har dødd av et pilskudd og pilen med en pilspiss av stein satt fortsatt i armen hans. Den berømte Himmelskiven fra Nebra har blitt plassert innenfor Úněticekulturen på grunn av dolker av kobber som ble gravd fram ved funnet og antagelig tilhørte samme kultur og tidsepoke.

Begravelser

Ved begravelser ble de døde vanligvis lagt i flate graver med bøyde bein og armer, liggende på siden, orientert syd-nord eller nordøst-sørvest. Menn ble normalt lagt på venstresiden og kvinner på høyresiden. Noen grupper har brukt en uthult trestokk for begravningen. Steinkister er også funnet, hovedsakelig i den vestlige delen av Unetice-området (Øvre Rhinen-, Singen- og Ries-grupper). Menn ble ofte begravd med trekantede dolker av kopper, pilspisser av flint, håndleddsbeskyttelse av stein (engelsk stone wrist-guard) og keramikkskåler. Kvinnegraver har hatt gaver som nåler av bein eller kopper, armringer av bein, armbånd med spiralender og ringer. Det største gravfeltet i Tyskland er et i Singen hvor det ble funnet 96 graver. Gravplassen i Remseck-Aldingen (Neckar-gruppen) besto av 34 graver.

Noen såkalte «prinsegraver» fra denne tiden (Łęki Małe, Leubingen, Helmsdorf) har blitt datert til rundt 2000 f.Kr. og 1800 f.Kr. og peker mot et allerede lagdelt samfunn. Leubingen-gravplassen var dekket av en gravhaug som var 8,5 meter høy. Den inneholdt en kammer bygd av tømmer og formet som et telt . Graven hadde to begravelser og gravgaver av gull.

Handel

Úněticekulturen hadde handelsforbindelser med Wessex-kulturen i England. Úněticekulturens metallsmeder brukte hovedsakelig ren kobber, legeringer med arsenikk, antimon og tinn for å produsere bronse, noe som ble vanlig først i de påfølgende periodene. Singen-gravplassen er et unntak ved at den inneholder noen dolker som har høyt innslag av tinn (opp til 9 %). De kan ha bli blitt laget i England hvor noen få rike graver har blitt avdekket som stammer fra denne perioden. Irsk tinn ble også handlet i stort monn, en gyllen lunula (halsbånd) av irsk formgivning har blitt funnet så langt unna som Butzbach i Hessen (Tyskland). Rav var også en betydelig handelsvare.

Bosetning og spredning

Bosetningen inkluderte såkalte «søppelhaug-boliger», eksempelvis som Siedlung Forschner ved innsjøen Federsee i sørlige Tyskland. Tømmeret i palisaden har blitt dendro-datert til 1767 f.Kr.-1759 f.Kr. Husene målte opp til 8 ganger 4 meter. I sørlige Tyskland var det i bruk langhus med to siderom som var opp til 50 meter langt og 5 meter bredt.

Keramikkbegere som er funnet i graver, spesielt de fra Adlerberg-gruppen, var typisk også for Úněticekulturen. Det indikerer en forbindelse til Traktbegerkulturen, blant annet på grunn av funn av knapper av bein med V-formede knappehull, pilspisser og håndleddsbeskyttere av stein.

Kulturen inkluderte grupper som Adlerberg, Straubing, Singen, Neckar- Ries og Øvre-Rhinen-gruppene i Tyskland, Unterwölbling i Østerrike, Hatvan og Nagyrév i Ungarn, Nitra og Kost'any i Slovakia og Trzciniec i Polen. I tilstøtende områder i nordlige Tyskland, Nederland og Polen var tradisjoner fra den sene neolittiske perioden (gigantbegerkulturer) fortsatt dominerende. I Norden ble stridsøkser av stein (se Stridsøkskulturen) fortsatt produsert. Spredningen av Únětice-grupper i Tyskland besto av mange isolert områder, men funnene indikerer at de var forbundet med hverandre og med en gradvis endring fra vest og med påvirkninger fra de eldre områdene ved den franske Rhône-kulturen i øst hvor det ble funnet gjenstander som var beslektet med den østerrikske Unterwölbling-gruppen.

Litteratur

J. M. Coles & A. F. Harding: The Bronze age in Europe (London 1979).
G. Weber, Händler, Krieger: Bronzegießer (Kassel 1992).
R. Krause: Die endneolithischen und frühbronzezeitlichen Grabfunde auf der Nordterrasse von Singen am Hohentwiel (Stuttgart 1988).
B. Cunliffe (red.): The Oxford illustrated prehistory of Europe (Oxford, Oxford University Press 1994).

Eksterne lenker

B. Lißner om de tyske gruppene (PDF) (på tysk)