Afqa
| Afqa | |||
|---|---|---|---|
 Afqa sett fra Qartaba i Libanon | |||
| Land |  Libanon | ||
| Areal | 9,34 km² | ||
| Høyde o.h. | 1 200 meter | ||
 Afqa 34°04′09″N 35°53′10″Ø | |||
Afqa eller Afka /arabisk: افقا) er en landsby og kommune som ligger i Jbeil distrikt i guvernementet Keserwan-Jbeil, 71 km nordøst for Beirut i Libanon.[1][2]
Historie
[rediger | rediger kilde]I antikken ble den kalt Apheca eller Afeka, som kan tolkes som «kilde».[3] Den ligger i fjellene i Libanon, omkring 20 km fra oldtidsbyen Byblos, og like øst for byen Qartaba.[4]
En av de flotteste fossene i Midtøsten er her,[5] i Adoniselvelven (også kalt Abrahamelven eller Nahr Ibrahim på arabisk),[6] som danner Yammounesjøen, som er knyttet til et sagn.[7]
I gresk mytologi ble Adonis født og døde ved foten av fossen i Afqa. Ruinene av det viktige tempelet til Afrodite Afakitis — Afroditeguden som var særegen for denne byen[8] — ligger der.[6] Sir Richard Francis Burton og Sir James Frazer tilordner også tempelet i Afqa til Astarte eller Ishtar (Astoreth).[9][10] Afqa ligger mellom Baalbek og Byblos, og peker mot solnedgang ved sommersolverv i Middelhavet. Det er fra Byblos at sagnet ble fortalt om en mytisk ark som kom til lands med levningene etter Osiris. Arken ble sittende fast i en myr fram til Isis fant den og bar den tilbake til Egypt.[11]
Beskrivelse: Fossen i Afqa er Adoniselvens kilde, og flyter over en 200 meter høy klippe som danner et enormt, naturlig amfiteater.[4] Elven utspringer fra en stor kalksteinsgrotte i klippeveggen med smeltevann fra fjellene.[4]
Det lå et stort og gammelt tempel her, der rituell prostitusjon ble praktisert frem til Konstantins tid.[12] Sir James Frazer mener det var kong Cinyras som bygde tempelet, som var sagt å ha grunnlagt det for Afrodite.[10] Det ble påbygd i hellenistisk tid av keiser Konstantin den store på 300-tallet,[13] og ble delvis ombygd av den senere keiser Julian den frafalne.[4] Stedet ble til slutt fraflyttet under Theodosius Is regjeringstid.[4] Massive blokker og fine søyler av syenitt markerer stedet der en terrase vender mot elvens utspring.[10] Her er også ruinene av en romersk akvedukt som førte vann fra Adoniselven til innbyggerene i Jebail.[4]
Edward Robinson og Eli Smith slo leir på stedet i 1852 og beskrev bare «formløse ruiner» og vanskene med å transportere to massive søyler av syneitt-granitt.[14] Sir James Frazer skildret landsbyen ved Afqa i sin bok av 1922, The Golden Bough som
- ...en ynkeleg landsby som fortsatt bærrt navnet Afqa øverst i den ville, romantiske og skogkledde Adonisdalen. Grensen ligger mellom lunder av valnøttre. Litt bortenfor strømmer elven ut av en grotte ved foten av et mektig amfi av stupbratte klipper, og stuper ned i en rekke kaskader og ned i skaret. Jo dypere den faller, dess høyere og tettere vokser vegetasjonen, og det spirer fra sprekkene i klippene som danner et grønt teppe over de buldrende strømmene i den enorme kløften under. Det er noe deilig, nesten rusende, i dette friske, tromlende vannet, i denne søte, rene fjelluften, i det grønne, frodige landskapet.[10]
Osmanske skatteoversikter, som ikke differensierer mellom forskjellige kategorier av muslimer, indikerer at Afqa, eller «Ifqi», hadde 20 muslimske husehold og seks ungkarer i 1523, 38 muslimske husehold og fems ungkarer i 1530, og 25 muslimske husehold og 15 ungkarer i 1543.[15]
Under Libanonkrigen i 2006, var Afqabroen, som knytter Libanonfjellene til Beqaadalen, en av fem bruer som ble ødelagt av israelske jetfly.[16]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Bakhit, Muhammad Adnan Salamah (Februar 1972). The Ottoman Province of Damascus in the Sixteenth Century (thesis). School of Oriental and African Studies, University of London.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Paul Doyle, Jr (1. mars 2012). Bradt Travel Guide Lebanon. Bradt Travel Guides. s. 148–. ISBN 978-1-84162-370-2. Besøkt 10. juli 2014.
- ^ Stefan Winter (11. mars 2010). The Shiites of Libanon under Ottoman Rule, 1516-1788. Cambridge University Press. s. 68–. ISBN 978-0-521-76584-8. Besøkt 10. juli 2014.
- ^ Srarcky, «Récentes découvertes à Palmyre», Syria 25.3/4 (1946/48), s 335.
- ^ a b c d e f «Afka Falls i Libanon». SpeleoPhilately.com. Besøkt 10. juli 2014.Mal:Død lenkje
- ^ «Damascus and Lebanon». Travel Web Site. Archived from the original on 2. oktober 2011. Besøkt 10. juli 2014.
- ^ a b «Tammuz». The International Standard Bible Encyclopedia. Arkivert fra originalen 4. november 2007. Besøkt 10. juli 2014.
- ^ W. F. Albright (September 1956). «El in the Ugaritic Texts». Journal of Biblical Literature. 75, No. 3 (3): 255–257. JSTOR 3261938.
- ^ Daniel Kercker and Willy Zschietzchmann, Römische Tempel in Syrien (Arch. institut des deutschen Reiches, Berlin/Leipzig) 1938; R.D., 21. 3/4 (1940) s.347.
- ^ Sir Richard Francis Burton (1885). «"Terminal Essay" (i omsetjinga hans av The Arabian Nights». People with a History. Arkivert fra originalen 24. oktober 2007. Besøkt 10. juli 2014.
- ^ a b c d Sir James George Frazer (1922). «"Adonis in Syria" in The Golden Bough». Bartleby.com. Arkivert fra originalen 14. desember 2007. Besøkt 10. juli 2014.
- ^ J. G. R. Forlong (1. februar 2003). Encyclopedia of Religions Or Faiths of Man 1906. Kessinger Publishing. s. 23–. ISBN 978-0-7661-4307-4. Besøkt 14. november 2012.
- ^ Sokrates av Konstantinopel, Eccles. Historia, i. 18.
- ^ Eusebius, Vita Constantina, iii. 55.
- ^ Edward Robinson and Eli Smith, «Outlines of a Journey in Palestine in 1852» Journal of the Royal Geographical Society of London 24 (1854:1-35) s. 35.
- ^ Bakhit 1972, s. 275.
- ^ Higher Relief Committee (5. august 2006). «Daily Situation Report». Lebanon Under Siege. Besøkt 10. juli 2014.
