Albuin
| Albuin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. århundre | ||
| Død | 5. feb. 1006 Brixen | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, forkynner, katolsk biskop | ||
| Embete | |||
| Far | Albuin | ||
| Gravlagt | Duomo di Bressanone | ||
Den hellige Albuin (født på 900-tallet, død 5. februar 1006 i Brixen) stammet fra aribonene, en adelsslekt i Kärnten. Han ble bispeviet i 975.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Albuin var sønn av markgreven Albuin av Kärnten og hans hustru Hildegard. For hans studier ved katedralskolen i Brixen overlot Albuin til sin mor det store landgodset Stein ved Möchling i Drautal.
Biskop
[rediger | rediger kilde]Den 8. september 977 nevnes han for første gang som biskop av Säbener og Brixner kirke (sanctæ Sabianensis et Prixianensis ęcclesiæ ępiscopus) i en urkunde.[1] Med dette dokument overførte keiser Otto II herregården Reifnitz i Kärnten.
Biskop Albuin ønsket å gjøre sin residens lettere tilgjengelig og gjøre sine områder lettere å nå for seg selv også; han ville bo nærmere bispedømmets midtpunkt. Derfor flyttet han rundt år 990 sitt bispedømme fra det fjellrike steinete Säben til det jevnere terreng ved Brixen, som dessuten var vokst frem som en større by og var blitt hele områdets kulturelle midtpunkt.
Dette tiltalet førte også til at man fikk en ny skyddshelgen i Brixen-domkirken. I stedet for den hellige Stephan ble nå den hellige Kassian (Säbens vernehelgen) venerert. Dette skulle sikre kontinuiteten mellom det gamle bispesete Säben med det nye bispesete i Brixen, også i religiøst henseende.
Biskop Albuin ledsaget keiser Otto II, som hadde en urolog regjeringstid med kriger mot Böhmen, Bayern og Frankrike. Men biskopen i Brixen var ham tro. Dette lojalitetsbevis lot ikke keiseren gå hen ubelønnet. Han både bekreftet de gamle karolingiske immunitetsprivilegier, men anerkjente ogstå det beskoppelige fogderi. Også hans etterfølger, keiser Henrik II, gav biskop Albuin videre landegods, blant annet i Regensburg, Krain og Villach. Han overdro i 1004 ham herredømmet over Veldes in Krain. Brixens katedralskoles blir nevnt for første gang i kilder fra denne tid.
Biskapen ledsaget keiser Henrik II på hans felttog til Italia mot Arduin av Ivrea, før han døde i 1006.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- (de) Ekkart Sauser: «Albuin» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 16, Herzberg 1999, ISBN 3-88309-079-4, sp. 17–18.
- Heinz Wieser: Alter Diözesanpatron starb vor 1000 Jahren, i: Osttiroler Bote, Ausgabe vom 9. Februar 2006
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Martin Bitschnau, Hannes Obermair (2009). Tiroler Urkundenbuch, II. Abteilung: Die Urkunden zur Geschichte des Inn-, Eisack- und Pustertals. Bd. 1: Bis zum Jahr 1140. Innsbruck: Universitätsverlag Wagner. s. 126–128.