Alfred Rosenberg
Alfred Rosenberg | |||
---|---|---|---|
Født | 12. jan. 1893[1][2][3][4] Tallinn[5][6] | ||
Død | 16. okt. 1946[1][2][3][4] (53 år) Nürnberg[7][6] | ||
Beskjeftigelse | Journalist, student, politiker, skribent, administrator, kommentator, nazist | ||
Embete | |||
Akademisk grad | Doktor nauk | ||
Utdannet ved | Det tekniske universitetet i Riga Bauman Moscow State Technical University Universitetet i Latvia | ||
Ektefelle | Hilda Leesmann Hedwig Kramer | ||
Parti | Det tyske Arbeiderparti Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet (1893–1917) Sovjetunionen (1917–1918) Det tyske keiserrike (1918–1918) Weimarrepublikken (1918–1933) Nazi-Tyskland (1933–) | ||
Gravlagt | Wenzbach[8] | ||
Medlem av | Thuleselskapet Kampfbund für deutsche Kultur Corps Rubonia | ||
Utmerkelser | Krigsfortjenestekorset Blodordenen NSDAPs partimerke i gull Honorary citizen of Lübeck (–1946) | ||
Signatur | |||
Alfred Rosenberg (født 31. desember 1892jul./ 12. januar 1893greg. i Tallinn i, død 16. oktober 1946 i Nürnberg i Tyskland) var en nasjonalsosialistisk politiker, opprinnelig fra Estland. Han ble sett på som en ledende ideolog i det tredje riket.
Rosenberg ble etter andre verdenskrigs slutt dømt til døden i Nürnbergprosessen for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.
Tidlig karriere
[rediger | rediger kilde]Rosenberg ble født i Estland i datidens Russland. Noen har kalt familien hans baltertysk, men han var russisk statsborger, og Rosenberg-familien var av estisk opprinnelse.[9] Alfred Rosenberg snakket bare dårlig tysk, ifølge historikeren Sven Felix Kellerhoff.
I det daværende russiske imperiet studerte han arkitektur ved det tekniske institutt ved universitetet i Riga, og senere studerte han til ingeniør ved Universitetet i Moskva.
Da den russiske revolusjonen brøt ut i 1917 støttet Rosenberg mensjevikene i kampen mot bolsjevikene. Han flyktet fra Russland, først til Paris, og deretter emigrerte han til München i Tyskland. Her beveget han seg i radikalt antibolsjevistiske, russiske emigrantkretser og sluttet seg også til det tysknasjonale, hemmelige selskap «Thule-Gesellschaft».
I 1919 ble Rosenberg kjent med den «völkische» forfatteren Dietrich Eckart og begynte å skrive for hans tidsskrift Auf gut Deutsch. Gjennom Dietrich ble han, sammen med flere andre russiske emigranter, kjent med Adolf Hitler.
I januar 1919 gikk han inn i NSDAP (nazipartiet), der han var blant de aller første medlemmene. (Hitler ble først medlem av NSDAP/DAP i oktober 1919). I perioden Hitler satt i fengsel etter det mislykkede «ølkjellerkuppet» i 1923 var Rosenberg leder for den nasjonalsosialistiske bevegelsen. Rosenberg var også en periode redaktør i den nasjonalsosialistiske avisen Völkischer Beobachter. I 1923 utgav han dessuten Die Protokolle der Weisen von Zion und die judische Weltpolitik, en tysk utgave av det antisemittisk motiverte, russiske falskneriet som på norsk er kjent som Sions vises protokoller.
Raseteorier
[rediger | rediger kilde]I 1930 publiserte Rosenberg boken Der Mythus des zwanzigsten Jahrhunderts (Det tyvende århundres myte). Denne boken ble regnet som den nest mest innflytelsesrike nasjonalsosialistiske boken, etter Hitlers Mein Kampf. Her skriver Rosenberg om «den jødiske rases» negative innflytelse på «den ariske rase», og om hvordan det nordiske folk er blitt forurenset av de semittiske folkene. Han argumenterer også for hvordan arierne må styre over svakere raser og senere utrydde disse.
Boken ble møtt med stor bestyrtelse fra Den katolske kirke i Tyskland, som advarte katolikker mot å ha noe å gjøre med den nazistiske bevegelse å gjøre. Pave Pius XI sørget for at den ble ført opp på kirkens fortegnelse over forbudte bøker (Index Librorum Prohibitorum), det vil si bøker som var potensielt skadelige for tro og moral.
Rosenberg svarte på den katolske motstand med en ny bok av meget av det samme innhold, men med en enda sterkere antikristelig og antikatolsk tone enn i den forrige boken: An die Dunkelmänner unserer Zeit: eine Antwort auf die Angriffe gegen den "Mythus des 20. Jahrhundert". Også denne boken satte Vatikanet på «index».
Rosenbergs rolle i den andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Etter invasjonen av Sovjetunionen ble Rosenberg utpekt til leder i det nyopprettede Reichsministerium für die besetzten Ostgebiete. Her fikk Rosenberg ansvaret for å legge planer for hva som skulle skje i de nyerobrede tyske områdene etter krigens slutt.
Rosenberg planla å opprette fire Reichskommissariaten: Ostland, Ukraina, Moskva og Kaukasus. Disse skulle sørge for å holde den slaviske befolkningen i ro i forbindelse med ideen om Lebensraum.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Alfred-Rosenberg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000642, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 150245, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Розенберг Альфред, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
- ^ Jüri Remmelgas. Kolm kuuske. Tallinn 2004, s. 50
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Alfred Rosenberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Alfred Rosenberg på Internet Movie Database
- (de) «Alfred Rosenberg 1893-1946», fra Deutsches Historisches Museum
- Fødsler i 1893
- Dødsfall i 1946
- Personer fra Tallinn
- Tysk-baltere
- Tyske nazister
- Tyske raseteoretikere
- Tyske forfattere
- Tyske filosofer
- Tyske arkitekter
- Tyskere fra andre verdenskrig
- Personer tilknyttet det tredje rike
- Medlemmer av NSDAP (innmeldt før 1925)
- Antisemittisme
- Medlemmer av Thuleselskapet
- Medvirkende til Holocaust
- Deltakere i Ølkjellerkuppet
- Formidlere av propaganda
- Tiltalte i Nürnbergprosessen
- Tyskere dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig
- Tyskere dømt for forbrytelser mot menneskeheten
- Tyskere dømt for krigsforbrytelser
- Henrettede tyskere
- Personer henrettet ved hengning
- Tyske krigsfanger under andre verdenskrig
- Tyske politiske filosofer