Andrespråk

Andrespråk er ethvert språk man lærer etter morsmålet og som læres i et annet språkmiljø enn morsmålets. Det blir ofte forkortet som L2, morsmålet er L1. I norsk er det likevel blitt vanlig å si at andrespråket er det man kan best etter morsmålet. Eventuelle andre språk i tillegg til andrespråket vil da bli tredjespråk osv. Noen foretrekker å kalle det A-språk, B-språk osv.

Andrespråk kan være hjelpespråk eller lingua franca. Det er mest vanlig å bruke lingua franca som andrespråk.

Alder

Noen forskere setter alderen man har ved innlæring som skille mellom L1 og L2. Lingvisten Eric Lenneberg brukte puberteten som skille og mente at andrespråk var språk man lærte etter denne. I de fleste tilfeller vil man aldri oppnå en slik språkbeherskelse i andrespråk som i morsmålet. Den svenske professoren Kenneth Hyltenstam har ment at 6-7-årsalderen er et skille når det gjelder å bli flytende tospråklige, men har etter hvert justert dette til å si at det er vanskelig, men ikke umulig, å oppnå flytende språk senere.

Likheter og ulikheter mellom L1 og L2

Fart

Å lære et andrespråk kan være en livslang prosess for mange. Trass i iherdige anstrengelser vil de fleste ikke få en språkbeherskelse som innfødte, selv om man kan lære å snakke ganske flytende. Barn i femårsalderen har full språk-kompetanse om man ser bort fra vokabular og noen små grammatiske strukturer.

Trinn

Å lære et andrespråk skjer i systematiske trinn. Det er gjort mange studier som viser at grunnleggende lyder, vokabular, nektelser, å stille spørsmål, å bruke relativsetninger og så videre utvikles trinnvis. Denne utviklingen skjer ikke direkte som følge av input, det vil si at du lærer det ikke i den rekkefølge det undervises i det. Den er også uavhengig av stedet, det kan like gjerne skje på gata som i klasserommet. Også babyer lærer trinnvis, fra babling til ord som mamma, melk, drikke, videre til nektelser (vil ikke) og spørsmål.

Korreksjoner

Det ser ikke ut til at korreksjoner har direkte innflytelse på læringen. Trinnene blir de samme, men de som kan reglene, lærer fortere enn de som ikke kan dem. Barn som får begrenset korrigering, lærer likevel.

Kunnskap

Lærer av førstespråk og andrespråk har mer kunnskap enn det de får som input, med andre ord, helheten er større enn delene. Den som lærer et språk, kan konstruere korrekte ytringer (fraser, spørsmål og setninger) som de aldri har hørt eller sett før.

Suksess

Suksess i språklæring kan oppnås på to måter: Sannsynlighet og kvalitet. Førstespråkselever lykkes i begge. Det er uunngåelig. Andrespråkselever kan ikke garanteres så godt resultat. De kan oppleve fossilisering, det vil si at språklæringen stopper på et ufullstendig nivå. De vil heller aldri få en kontroll over språket på nivå med de som har det som førstespråk.

Likheter og ulikheter mellom L2 og L1

X	L2	L1
Fart	oppnås ikke	oppnåelse skjer hurtig
Trinn	systematiske utviklingsnivå	systematiske utviklingsnivå
Korreksjoner	ingen direkte effekt	ikke aktuelt
Kunnskap	utover nivået for input	utover nivået for input
Suksess (1)	ikke uunngåelig (mulig fossilisering*)	uunngåelig
Suksess (2)	sjelden fullt suksessfull	suksessfull

Teorier om andrespråkslæring

Stephen Krashen har en teori om at naturlig tilegnelse (acquisition) av et språk er en naturlig prosess, mens læring er en bevisst prosess. I den første må eleven ta del i naturlige kommunikative situasjoner. I den andre er feilretting og grammatikklæring til stede isolert fra naturlig språk. Ikke alle som underviser i andrespråk er enige med ham i å gjøre dette skillet, men studiet om hvordan andrespråk tilegnes eller læres, kalles studiet av andrespråkspedagogikk.

Forskning i andrespråkspedagogikk tar utgangspunkt i å skaffe kunnskap om hvordan barn og voksne som allerede kjenner et språk, lærer et nytt. Kjennskapen til dette hjelper de som skal planlegge språklæringsprogram å sette mer realistiske mål for både kurs i fremmedspråk og kurs i språk for minoritetselever som skal lære majoritetsspråk.

Andrespråkspedagogikk har blitt påvirket av både lingvistiske og psykologiske teorier.