Perlemorvinger

Perlemorvinger
Brunflekket perlemorvinge, Boloria selene
Nomenklatur
Argynnini Duponchel, 1835
Populærnavn
perlemorvinger, perlemorsommerfugler
Hører til
Heliconiinae, flikvinger, dagsommerfugler
Økologi
Antall arter:		vel 100, 17 arter i Norge
Habitat:		terrestrisk
Utbredelse:		nordområdene, Sør-Amerika og Afrika
Inndelt i
Argynnis Boloria Brenthis Euptoieta Issoria Speyeria Yramea

Sølvkåpe, Issoria lathonia

Myrperlemorvinge, Boloria aquilonaris

Perlemorvinger (Argynnini) er en gruppe av sommerfugler som regnes tilunderfamilien Heliconiinae i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). De fleste artene lever i de kjølige områdene på den nordlige halvkulen, men noen få forekommer i Sør-Amerika og Afrika. Man regner i dag med litt over 100 arter, men det er mulig at den kan finnes flere i de artsrike slektene Speyeria og Boloria, der artene gjerne er ganske like på utseende. I Norge er det funnet hele 17 arter av denne nordlige gruppen.

Keiserkåpe, Argynnis paphia , den største arten som forekommer i Norge

Utseende

Perlemorvingene er nokså ensartede med hensyn på farge og kroppsform, og vanligvis lette å kjenne igjen. Middelsstore (vingespenn 30 – 80 mm) sommerfugler, brunoransje med regelmessige svarte flekker og tverrbånd. Kroppen er foholdsvis slank, antennene omtrent halvparten så lange som forvingene og tydelig klubbeformede. Sugesnabelen er velutviket. Vingene er forholdsvis brede (bredere enn hos andre Heliconiinae), forvingene avrundet trekantede, bakvingene nokså store og avrundede. Forvingenes underside er ofte blekt grågul, bakvingens underside har ofte sølvhvite flekker eller bånd. Larvene er tornete.

Levevis

De fleste nordlige artene har larver som lever på fioler (slekten Viola), unntaket er slekten Brenthis hvis larver lever på planter i rosefamilien og erteblomstfamilien. Selv om de store Argynnis-artene flyr godt er perlemorvingene stort sett ganske stedbundne. De små artene i slekten Boloria er ganske hardføre og er blant de sommerfuglene som går høyest opp i fjellet og lengst mot nord.

Systematisk inndeling / norske arter

Treliste

• Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
  • Gruppen Glossata
    • Gruppen Coelolepida
      • Gruppen Myoglossata
        • Gruppen Neolepidoptera
          • Gruppen Heteroneura
            • Gruppen Eulepidoptera
              • Gruppen Ditrysia
                • Gruppen Apoditrysia
                  • Gruppen storsommerfugler, Macrolepidoptera
                    • Gruppen dagsommerfugler, Rhopalocera
                      • Overfamilien egentlige dagsommerfugler, Papilionoidea
                        • Familien flikvinger, Nymphalidae
                          • Underfamilien Heliconiinae
                            • Gruppen perlemorvinger, Argynnini Duponchel, 1835 – ca. 100 arter på den nordlige halvkulen
                              • Slekten Euptoieta Doubleday, 1848 – ni arter, Sør-Amerika, en art nord til Nord-Amerika
                              • Slekten Yramea Reuss, 1920 – seks arter, Andesfjellene og det sørligste Sør-Amerika
                              • Slekten Boloria Moore, 1900 (inkludert Clossiana og Proclossiana) – 41 arter, nordlige
                                • ringperlemorvinge, Boloria (Proclossiana) eunomia (Esper, 1799) – spredt over det meste av Norge, men sjelden på Vestlandet
                                • rødflekket perlemorvinge, Boloria (Clossiana) euphrosyne (Linnaeus, 1758) – over hele Norge bortsett fra i høyfjellet
                                • brunflekket perlemorvinge, Boloria (Clossiana) selene (Denis & Schiffermüller, 1775) – over hele Norge, men mangler ytterst ved kysten
                                • arktisk perlemorvinge, Boloria (Clossiana) chariclea (Schneider, 1794) – bare i Troms og Finnmark i Norge
                                • Frøyas perlemorvinge, Boloria (Clossiana) freija (Thunberg, 1791) – Troms og Finnmark, og fjellet i Sør-Norge
                                • polarperlemorvinge, Boloria (Clossiana) polaris (Boisduval, 1828) – Troms og Finnmark
                                • Tors perlemorvinge, Boloria (Clossiana) thore (Hübner, 1803) – fjellområdene i indre strøk, i bjørkeskogs-beltet
                                • Friggs perlemorvinge, Boloria (Clossiana) frigga (Thunberg, 1791) – Østlandet og Nord-Norge
                                • dvergperlemorvinge, Boloria (Clossiana) improba (Butler, 1877) – i Norge bare kjent fra gamle funn i Indre Troms
                                • fjellperlemorvinge, Boloria (Boloria) napaea (Hoffmannsegg, 1804) – i fjellet i hele Norge, blant de sommerfuglene som går høyest opp
                                • myrperlemorvinge (vanlig myrsommerfugl), Boloria (Boloria) aquilonaris (Stichel, 1908) – i hele Norge, vanlig på myr
                              • Slekten Issoria Hübner, 1819 – ti arter, Palearktis og Afrika
                                • sølvkåpe, Issoria lathonia (Linnaeus, 1758) – funnet nord til Nord-Trøndelag, men uvanlig
                              • Slekten Brenthis Hübner, 1819 – fire arter, Palearktis
                                • engperlemorvinge, Brenthis ino (Rottemburg, 1775) – larver på mjødurt og molte, nord til Sør-Trøndelag men mangler nesten helt på Vestlandet
                              • Slekten Argynnis Fabricius, 1807 – (inkludert Fabriciana, Mesoacidalia, Pandoriana og Speyeria) 39 arter, alle de store artene hører til her
                                • keiserkåpe, Argynnis paphia (Linnaeus, 1758) – Øst- og Sørlandet, uvanlig
                                • aglajaperlemorvinge, Speyeria aglaja (Linnaeus, 1758) – over hele landet bortsett fra Finnmark
                                • adippeperlemorvinge, Argynnis adippe (Denis & Schiffermüller, 1775) – Øst- og Sørlandet, isolert funn i Møre og Romsdal
                                • niobeperlemorvinge, Argynnis niobe (Linnaeus, 1758) – spredt til Sogn og Fjordane, ser ut til å ha gått mye tilbake
                                • kardinal, Argynnis pandora (Denis & Schiffermüller, 1775) – Sør- og Øst-Europa

Litteratur

• Carter, D. (1994) Sommerfugler fra hele verden. Teknologisk Forlag. ISBN 82-512-0438-0
• Eliasson, C.U., Ryrholm, N., Holmer, M. Jilg, K. & Gärdenfors, U. 2005. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Dagfjärilar. Hesperiidae – Nymphalidae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. ISBN 91-88506-51-7
• Simonsen, T., Wahlberg, N. og Brower, A.V.Z. (2006) Argynnini på Tree of life html
• Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
• Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8

Eksterne lenker

• (en) Perlemorvinger hos Fauna Europaea
• (en) Perlemorvinger hos ITIS
• (en) Perlemorvinger hos NCBI
• (en) Kategori:Argynnini – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Argynnini – detaljert informasjon på Wikispecies
• Svenska Fjärilar, med bildegalleri
• Norges sommerfugler

Autoritetsdata