Avro Anson

Avro Anson
	Informasjon
Rolle	To-motors, lavvinget endekker
Produsent	Avro
Produsert	1931-1952
Mannskap	2
Utviklet fra	Avro 652
	Spesifikasjoner
Lengde	12,88 m
Høyde	3,99 m
Vingespenn	17,22 m
Egenvekt	2 500 kg
Vekt (lastet)	3 608 kg
Motorer	2 x Pratt & Whitney R-985
Marsjfart	260 km/t
	5 791 m
Rekkevidde	1 300 km
Klatrefart	235 m/min

Avro Anson er et britisk, to-motors flerbruksfly som ble benyttet av Royal Air Force og et stort antall allierte lands flyvåpen før og under andre verdenskrig. Det var opprinnelig tiltenkt rollen som maritimt rekognoseringsfly, men viste seg snart uegnet i den rollen. Det ble i stedet benyttet som skolefly. Frem til produksjonen opphørte i 1952 ble det bygget i 8 138 eksemplarer i Storbritannia hos Avro. Fra 1941 bIe det tillegg bygget ytterligere 2 882 i Canada. Over 20 varianter er blitt bygget.

Konstruksjon og utvikling

Anson ble utviklet som et passasjerfly fra en seks-seter, Avro 652 og fløy første gang 24. mars 1935. Det var den første RAF-endekker med opptrekkbart understell.

Alt i alt var det blitt bygget 11 020 Ansons da produksjonen opphørte i 1952, noe som gjorde at flyet kom nest etter Vickers Wellington hva angår antall bygde fly fra krigen.

Bruk etter krigen

Etter andre verdenskrig ble Ansons bygget av Avro for det sivile markedet som lette transportfly for mindre charterselskaper og som forretningenfly. I sivil versjon ble flyet brukt i Storbritannia, Canada, Australia, Danmark og India. I Australia ble det brukt av Flying Doctors. RAF brukte Anson som kommunikasjonsfly til utpå 1960-tallet

Flyet i norsk tjeneste

Avro Anson ble brukt av Luftforsvaret som hadde ti Anson i bruk ved Flyskolen på Værnes mellom 1947 og 1951^[1]

Referanser

^ Fra Spitfire til F-16 – Arhein. Hafsten, Olsen og Thuve

Eksterne lenker

[1] Fra Spitfire til F-16 – Arhein. Hafsten, Olsen og Thuve

[1]