Hopp til innhold

Blindøgler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi


Blindøgler
Nomenklatur
Dibamidae
Boulenger, 1884
Populærnavn
blindøgler
Hører til
skjellkrypdyr,
sauropsider,
amnioter
Økologi
Antall arter: 23
Habitat: ulike typer skog
Utbredelse: Sørøst-Asia, Mexico
Inndelt i

Blindøgler er en familie av øgler. Én art i slekten Anelytropsis finnes i nordøstre Mexico, mens de 22 artene i slekten Dibamus lever i Sørøst-Asia fra Nikobarene og Malakkahalvøya til Sør-Kina, Filippinene og vestlige deler av Ny-Guinea.

De er små og ormaktige med en kroppslengde på 8–20 cm. Hunnene mangler helt bein, mens hannene har finneaktige rester av bakbein, som de bruker for å holde seg fast under paring. Blindøglene har ikke synlig øreåpning, og øynene er dekt av skjell. Beinene i skallen er vokst sammen, og blindøglene har ikke tenner på ganebeinet. På hodet har de store, plateaktige skjell, og begge kroppsendene er butte.[1]

Alle blindøgler har et gravende levevis. Anelytropsis lever både i halvtørre områder, og i eike- og furuskoger.[2] Dibamus finnes i tropisk regnskog og tåkeskog der de lever under steiner og råtne trestammer.[3] Det er ukjent hva blindøglene eter, men det kan være insekter. De er eggleggende, og ungene har to eggtenner. Eggeskallet er bare kjent fra arten Dibamus alfredi, som har et hardt eggeskall med mye kalk.

I de klassiske oversiktene over krypdyr skrevet av Gray (1845) og Boulenger (1887) ble det antatt at slekten Dibamus bare omfattet én vidt utbredt art, Dibamus novaeguinae. Nyere forskning viser derimot at D. novaeguinae bare finnes vest på Ny-Guinea. I resten av utbredelsesområdet er slekten representert med andre arter, og nye arter i slekten blir fortsatt oppdaget.[4] De fleste artene er bare kjent i noen få eksemplarer.

Både Anelytropsis og Dibamus regnes tradisjonelt som spesialiserte skinker, eller nære slektninger av skinkene. Det ble etter hvert klart at de to slektene utgjorde en egen gruppe.[5] Molekylærgenetisk forskning tyder på at de er søstergruppen til alle andre skjellkrypdyr, og at de skilte seg ut allerede i trias for omtrent 220 millioner år siden.[6] Fossile blindøgler er aldri blitt funnet.

En fylogenetisk studie viser at Dibamus er parafyletisk med hensyn til Anelytropsis. Det vil si at noen Dibamus-arter er mer i slekt med Anelytropsis, enn med resten av Dibamus. Blindøgler kan ha krysset Beringlandbrua i sen paleocen eller eocen. En alternativ forklaring er at de har krysset Stillehavet ved å seile på flåter av røtter og jord.[7]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ I. Das og K.K.P. Lim (2009). «A new species of Dibamus (Dibamidae: Squamata) from Pulau Simeuleu, Mentawai Archipelago, Indonesia» (PDF). Zootaxa (2088): 15–23. ISSN 1175-5334. 
  2. ^ R.W. Axtell (1958). «A northward range extension for the lizard Anelytropsis papillosis, with notes on the distribution and habits of several other Mexican lizards». Herpetologica. 14 (4): 189–191. ISSN 1938-5099. 
  3. ^ I. Das og K.K.P. Lim (2003). «Two new species of Dibamus (Dibamidae: Squamata) from Borneo» (PDF). The Raffles Bulletin of Zoology. 51 (1): 137–141. ISSN 0217-2445. Arkivert fra originalen (PDF) 11. august 2007. 
  4. ^ T. Neang m.fl. (2011). «A new species of Dibamus (Squamata: Dibamidae) from Phnom Samkos Wildlife Sanctuary, southwestern Cardamom Mountains, Cambodia» (PDF). Zootaxa (2828): 58–68. ISSN 1175-5334. 
  5. ^ A.E. Greer (1985). «The relationships of the lizard genera Anelytropsis and Dibamus». Journal of Herpetology. 19 (1): 116–156. ISSN 0022-1511. 
  6. ^ N. Vidal og S.B. Hedges (2009). «The molecular evolutionary tree of lizards, snakes, and amphisbaenians». C. R. Biologies. 332 (2–3): 129–139. ISSN 1631-0691. doi:10.1016/j.crvi.2008.07.010. 
  7. ^ T.M. Townsend, D.H. Leavitt og T.W. Reeder (2011). «Intercontinental dispersal by a microendemic burrowing reptile (Dibamidae)». Proc. R. Soc. Lond. B. ISSN 1471-2954. doi:10.1098/rspb.2010.2598. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Blindøgler&oldid=22787784»