Bobby London

Bobby London
Født	29. juni 1950 (74 år); Brooklyn
Beskjeftigelse	Tegneserietegner, tegneserietegner
Ektefelle	Shary Flenniken (1972–1976)
Nasjonalitet	USA

Bobby London (født 29. juni 1950 i New York City) er en amerikansk undergrunnstegner, og siden også generell tegneserietegner. Hans mest kjente serie er Dirty Duck, en pastisj på Krazy Kat.

Liv og karriere

Dirty Duck

London skapte først en situasjonskomedie i 1971 med serien Merton som ble trykket i et undergrunnsblad i hans hjemby New York. Året i forvegen kom han også opp med serien som har gjort ham kjent, Dirty Duck. Serien ble først trykket som en stripe usignert som en «kjellerserie», en stripe nederst på siden, under Dan O'Neills syndikaliserte serie Odd Bodkins. Senere ble figuren videreført i bladet Air Pirates Funnies #1 (juli 1971) som en fullseriefortelling. Også i 1971 ble den trykket i undergrunnsavisen The Los Angeles Free Press.

Dirty Duck er tegnet som hyllest og pastisj til Krazy Kat av George Herriman, en klassisk serie som gikk i en del aviser mellom 1913 og 1944. Det er stilen og stemningen som London legger seg opp til, ikke innholdet eller figurene. Dirty Duck handlet om to menneskelignende dyr, en sigarrøykende and, vanligvis referert til «Mr. Duck», og hans assistent Weevil. De lever i et menneskelig samfunn og er ofte sett i selskap med nakne kvinner. Da tegneserien gikk i Playboy var Mr. Duck en rik eldre herremann med et vellystig vesen og en skarp, sardonisk tunge. Weevil var hans plagede butler.

Luftpiratene

Sammen med Dan O'Neill inngikk London i et tegnerkollektiv som kalte seg The Air Pirates, «Luftpiratene», og bestå også av Ted Richards (tegneren bak serien «Dopin' Dan» og «The 40-Year-Old Hippie»), Shary Flenniken («Trots and Bonnie»), og den tidligere skiltmakeren som ble serietegner, Gary Hallgren. Kollektivet utga to hefter av Air Pirates Funnies før en rettssak med Walt Disney Company hindret ytterligere utgivelser. Bladene ble inndratt og kollektivet, unntatt Flenniken, ble dratt for retten. Problemet var hovedserien, tegnet av O'Neill, som viste Mikke og Minni ha sex, smugle dop og bli høye. Rettssaken strakte seg i over flere år med millionerstatning hengende over hodene deres. Først i 1980 kom det til en viss form for forsoning hvor Luftpiratene måtte gå med på å ikke tegne flere uautoriserte mus. Det var først og fremst Dan O'Neill som var den drivende kraften i kampen mot Walt Disney slik London selv understreket:

«Mikke Mus var stort sett Dan O'Neills greie. Det eneste jeg var interessert i på den tiden var Dirty Duck og Shary Flenniken. Og de var de to hovedgrunnene til at jeg hang med gruppa som kalte seg for Luftpiratene... alt annet har alltid blitt kreditert til O'Neill. Det var hans fikse ide og han tok offentlig kredit for det på den tiden, og det burde bli kjent som hans greie...»^[3]

London ble inkludert i Disneys opprinnelige søksmål: «Jeg var involvert, absolutt, ettersom jeg var involvert i utgivelsen av det [heftet], og... mitt navn var rett der og jeg var en del av det. Imidlertid var det et rykte, et feilaktig rykte, at Dirty Duck var en del av saksmålet, og det er ikke sant. Dirty Duck var aldri berørt av den rettssaken.»^[3]

National Lampoon og Playboy

Kort tid etter støyen rundt Luftpiratene brøt løs ble London kontaktet av utgiverne av humormagasinet National Lampoon som trykket Dirty Duck månedlig i flere år sammen med Shary Flenniken som London hadde giftet seg med. Flennikens serie i magasinet var Trots and Bonnie. Flenniken ble også redaktør for magasinet for noen år. London flyttet deretter serien over til Playboy en gang i 1976 hvor den gikk fram til 1987.^[4] Dirty Duck kom senere tilbake til Playboy og fortsatte å være der så sent som 2008.^[5] Den har til sammen gått i Playboy i over 25 år.

Londons andre tegneserier som ikke involverte den sigarrøykende anden har gått ulike undergrunnsblader som Douglas Comics, Facts O' Life Funnies og El Perfecto Comics. Han bidro også til The Tortoise and the Hare, Left Field Funnies, Manhunt # 1, San Francisco Comic Book # 4 og hans selvbiografiske Merton of the Movement. London var ikke bare inspirert av sitt opplagte forbilde George Herriman, men også andre eldre mestre av seriemediet som E.C. Segar, Cliff Sterrett, Bud Fisher, og Billy DeBeck.^[6]

I 1975 ble det utgitt en utgitt en spekulativ voksenorientert animert film også kalt Dirty Duck regissert av Charles Swenson. Den hadde ingenting å gjøre med Londons tegneserie, men London oppfattet den som et grovt tyveri av hans figur. Han kontakt advokat for å saksøke produsenten Roger Corman og selskapet New World Pictures, men det førte ikke fram. Filmen fikk hovedsakelig negativ omtale, den ble kritisert for å være grov og med ikke morsom humor og et forsøk på å profittere på suksessen til Ralph Bakshis animasjonsfilm Fritz the Cat.^[7]

Mangfoldig arbeid

I 1978 vant London juriens tegneserieprisen «Yellow Kid» som Beste tegner-forfatter. Han har bidratt med illustrasjoner til The New York Times Op-Ed-side fra 1976 til 1981, og skrev og tegnet den syndikaliserte tegneserien Popeye (Skippern) for King Features fra 1986 til 1992. Han ble gitt sparken for til sist å gjort en allegorisk fortelling om abort, ettersom tradisjonelle tegneserieforlag ikke ønsker at deres tegneserier skal handle om noe som eksisterer i virkeligheten.^[8]

Sommeren 2000 utga London en familieorientert serie for Nickelodeon Magazine kalt for Cody, var medforfatter og gjorde storyboard for episoder av den animerte TV-serien Dexter's Laboratory og The Powerpuff Girls for Cartoon Network i 2004. Han bidro også til formgivningen av figurene for «King Neptune» og «Mindy» fra The SpongeBob SquarePants Movie (som svensk heter SvampBob Fyrkant). Han kom seg tilbake til tegneserieheftene for første gang på tredve år i 2005 med bidrag til den Grammy-nominerte boksettet fra plateselskapet Rhino Record med Weird Tales Of The Ramones.

Referanser

^ BD Gest', BD Gest' author ID 52150, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Lambiek Comiclopedia, Lambiek Comiclopedia artist ID l/london_bobby, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Ringgenberg, S.C. (1998): Bobby London and The Air Pirates Follies, Comic-art.com
^ Grandinetti, Fred M. (2004): Popeye: An Illustrated Cultural History. Jefferson, N.C.: McFarland. ISBN 078641605X. ss. 16.
^ London, Bobby (Desember 2008): «Dirty Duck». Playboy: s. 170.
^ Lambiek.net: Bobby London
^ Dirty Duck, «A Word From The Original Creator»
^ Comic-art.com: Interview with Bobby London

Eksterne lenker

(en) Bobby London på Internet Movie Database
(en) Bobby London hos Internet Broadway Database
(en) Bobby London and the Air Pirates Follies
(en) Interview
(en) Dirty Duck at Don Markstein's Toonopedia

[hash-344dd853876c0a375833aa9d66e63c00027606f3-1] BD Gest', BD Gest' author ID 52150, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-cf9492107bb2874cd9ad53ed4dadfad1e07cc65f-2] Lambiek Comiclopedia, Lambiek Comiclopedia artist ID l/london_bobby, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[Ringgenberg-3] Ringgenberg, S.C. (1998): Bobby London and The Air Pirates Follies, Comic-art.com

[grandinetti-4] Grandinetti, Fred M. (2004): Popeye: An Illustrated Cultural History. Jefferson, N.C.: McFarland. ISBN 078641605X. ss. 16.

[5] London, Bobby (Desember 2008): «Dirty Duck». Playboy: s. 170.

[6] Lambiek.net: Bobby London

[7] Dirty Duck, «A Word From The Original Creator»

[8] Comic-art.com: Interview with Bobby London

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]