Braathens SAFE Flight 139
| Kapringen av Braathens SAFE flyvning 139 | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Sted | Oslo lufthavn, Fornebu | ||
| Dato | 21. juni 1985 | ||
| Tidssone | norsk tid | ||
| Angrepsmetode | flykapring | ||
| Våpen | luftpistol | ||
| Antall døde | 0 | ||
| Antall gjerningspersoner | 1 | ||
| Gjerningsperson(er) | Stein Arvid Husby | ||
Braathens SAFE Flight 139 var en flykapring som fant sted i Norge den 21. juni 1985. Hendelsen skjedde ombord på en Boeing 737-205 tilhørende Braathens SAFE som var på en planlagt tur fra Trondheim lufthavn, Værnes til Oslo lufthavn, Fornebu. Flykapreren var Stein Arvid Husby, som var full under det meste av hendelsen. Det var den første flykapringen som skjedde i Norge. Kapringen resulterte ikke i noen dødsfall eller skader. Husby ble dømt til tre års fengsel og fem års sikring.
Husby var bevæpnet med en luftpistol som han benyttet til å true kabinpersonalet og instruerte kapteinen til å fortsette til den planlagte destinasjonen, Fornebu. Han påstod (uriktig) at han hadde plassert eksplosiver ombord. Hans krav var å gjøre en politisk uttalelse og snakke med statsminister Kåre Willoch og justisminister Mona Røkke. Flymaskinen landet klokken 15:30 på Fornebu og ble omringet av politiet. Etter en time slapp Husby fri 70 gisler mot at flymaskinen ble flyttet nærmere terminalbygningen. 30 minutter senere slapp Husby fri de resterende passasjerene. Han drakk i løpet av hele hendelsen og klokken 17:30, etter at han hadde konsumert flyets hele beholdning av øl, overga han våpenet i bytte mot mer øl. Flyet ble øyeblikkelig stormet og Husby ble arrestert.
Kapring
[rediger | rediger kilde]Kapringen skjedde ombord på Braathens SAFE flight 139 på vei fra Trondheim lufthavn, Værnes til Oslo lufthavn, Fornebu. Flymaskinen var en Boeing 737-205, ved navn «Harald Gille» (oppkalt etter kong Harald IV Magnusson Gille) med registrering LN-SUG.[1][2] Dagen før kapringen ble Husby uteksaminert fra videregående skole hvor han studerte helse og sosialarbeid. Morgenen etter uteksamineringen [3] kjøpte han en Gamo Falcon [3] luftpistol i Trondheim, fra en forretning i Olav Tryggvasons gt. Våpenet var i hans håndbagasje da han gikk ombord i flyet på Trondheim lufthavn, Værnes, hvor det ikke var noen sikkerhetskontroll på den tiden. Han valgte et sete bak i flymaskinen. Mens de var i luften viste kapreren luftpistolen til en flyvertinne og ba henne informere kapteinen at han ønsket kontroll over flymaskinen, men at alt annet skulle fortsette som planlangt. Flyvertinnen og senere kapreren benyttet intercom for å kommunisere med piloten.[4] Politiet ble informert om hendelsen via trafikkontrollen 15:05.[5] En passasjer fikk tatt et bilde av kaprer, og det ble trykt i Adresseavisen dagen etter.[3]
Flyet landet på Fornebu klokken 15:30, 15 minutter etter planen. Flyet parkerte på en plass 700 meter fra terminalen. Det ble øyeblikkelig omringet av politiets beredskapstropp, samt tjenestemenn fra Asker og Bærum politidistrikt. To spesialtrente polititjenestemenn ble plassert i kontrolltårnet, hvor de forhandlet med Husby. Fornebu ble stengt, og all trafikk ble omdirigert til Gardermoen.[5] Passasjerene ble ikke informert om hendelsen før flymaskinen var omringet av politiet.[4] Kapreren informerte passasjerene og besetningen feilaktig at han hadde plassert eksplosiver på toalettene, men at ingen ville bli skadet hvis de samarbeidet. Husby var kledd i en dress med solbriller. Passasjerene ombord beskrev hans fremtoning som rolig.[6] Under hele hendelsen ba Husby gjentatte ganger om øl, som han drakk.[4]
Husbys krav var å få snakke med statsminister Kåre Willoch og justisminister Mona Røkke, begge fra Høyre. Han ønsket også å holde en pressekonferanse på Fornebu. Husby var utilfreds med den behandling han hadde fått etter at han forlot fengselet. Han krevde å få garantier for bedre behandling og økonomisk sikkerhet fra myndighetene.[5] Politiet forhandlet med Husby med hjelp av en psykolog. En time etter landingen ble 70 passasjerer sluppet ut av flyet. Den første gruppen var passasjerer som hadde påstått å ha overganger til andre flyvninger. I bytte ble flymaskinen flyttet nærmere terminalbygningen hvor de ble forhørt av politiet. De resterende passasjerene ble sluppet ut 30 minutter senere. Kun fem besetningsmedlemmer ble igjen.[7]
En venn av Husby assisterte politiet i forhandlingene.[5] Klokken 18:30 var flyet tomt for øl og Husby gikk med på å kaste våpenet ut av et vindu i bytte mot mer øl. Dette ble levert av en politimann i sivil.[7] Flymaskinen ble deretter øyeblikkelig stormet av beredskapstroppen som arresterte Husby. Ingen ble skadet under flykapringen.[7][8]
Etterspill
[rediger | rediger kilde]Stein Arvid Husby, opprinnelig fra Karmøy, var den gang 24 år gammel. Han var akkurat uteksaminert fra en kristen videregående skole i Trondheim. Han hadde tidligere blitt dømt fem ganger for voldelige lovbrudd, inkludert væpnet ran av en drosje og for å ha truet en lensmann med hagle.[4][9] Han ble slått og mishandlet av sin far, og startet å drikke som 13.-åring.[10] Han mistet jobben som sjømann på grunn av fyll, og ble i en alder av 19 lagt inn på en psykiatrisk institusjon i 1980. I 1983 begynte han på en kristen skole og klarte å holde seg borte fra alkohol i to år, men startet opp igjen like før hendelsen. Han uttalte at han var redd for å miste sine venner på grunn av alkoholmisbruket.[9]
I løpet av rettssaken uttalte Husby at han ønsket hjelp fra samfunnet og oppmerksomhet rundt sin sak. Han uttalte dog at han angret på at han gjorde dette ved å utføre en flykapring. Han uttalte at alt han ønsket å gjøre var å sende en melding til justisministeren og statsministeren om at han trengte hjelp og at han ikke hadde som mål at passasjerene skulle få vite om hans trusler. Husby sa at flykapringen var en spontan handling og at han planla å utføre et væpnet ran og ta gisler på Hotel Scandinavia i Oslo.[9] Hans forsvarsadvokat argumenterte at Husby ikke utførte en flykapring i lovens forstand, men hadde i stedet tatt gisler, som ville resultere i en lavere straffeutmåling.[11] De rettsoppnevnte psykologene uttalte at Husby hadde hatt en vanskelig oppvekst og at var blitt definert som alkoholiker i en alder av 17 år. De betraktet ham for å ha underutviklede evner til å ta rasjonelle beslutninger og svak psykisk helse. De uttalte også at han utførte kriminelle handlinger på grunn av sitt dårlige selvbilde.[9] Den 29. mai 1986 ble Husby funnet skyldig i flykapring i Eidsivating lagmannsrett.[11] Han ble dømt til tre års fengsel og fem års sikring.[10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Tjomsland, Audun and Wilsberg, Kjell (1996). Braathens SAFE 50 år: Mot alle odds. Oslo. s. 279. ISBN 82-990400-1-9.
- ^ Aviation Safety Network. «21-Jun-1985». Besøkt 11. september 2009.
- ^ a b c «Saksopplysning tilført av ekspeditør ved Skyttersport som solgte luftpistolen 21/6-1985».
- ^ a b c d «Den 24 år gamle mannen fra Karmøy som fredag kapret et» (på norsk). NTB. 23. juni 1985.
- ^ a b c d «Foreløpig samlemelding» (på norsk). NTB. 21. juni 1985.
- ^ «- Det var en skremmende opplevelse.» (på norsk). NTB. 21. juni 1985.
- ^ a b c «Flykapreren i dramaet på Fornebu kastet våpenet ut av flyvinduet» (på norsk). NTB. 21. juni 1985.
- ^ Andersen, Alf G. (22. juni 1985). «Da kapreren strakte våpen». Aftenposten (på norsk).
- ^ a b c d «Flykapreren angrer» (på norsk). NTB. 26. mai 1986.
- ^ a b «Tre års fengsel for flykapreren» (på norsk). NTB. 30. mai 1986.
- ^ a b «24åring kjent skyldig som flykaprer: første dom efter ny lov». Aftenposten (på norsk). 30. mai 1986.