Bruker:Tvmaritimehd

TV revolusjonen i Norge

En dokumentarisk beretning beskrevet i boken «TV-revolusjonen i Norge» av Erik Rynning; TVNorges administrerende direktør og sjefredaktør frem til 1996.

Boken spenner fra årene 1982 til 1996; fra NRK hadde monopol til konkurranse.

Kort oppsummert historisk innledning

Frem til sent på 1980 tallet hadde NRK monopol i Norge; i dag bare til å undre seg over. Både tekniske begrensninger, tildelt enerett til NRK og motvilje til konkurranse sto i veien for etableringer.

Norge var et ufritt samfunn der noen kunne bestemme hva du skulle se og høre; og hva du ikke kunne se og høre.

I hjertet av en revolusjon ligger et brennende ønske om forandring; der begrepet frihet står sentralt. NRK var til for seg selv fremfor publikum (senere har NRK virkelig satt publikum i fokus). Frihet for alle, var visjonen.

TVNorge brøt det norske monopolet; med lovlige midler. Erik Rynning hadde fra start med seg Hallvard Flatland, Ola Grønvold, Vigdis Thoren og Ola Steinsrud: perfekt bemanning for TV-revolusjonen. Planlegging for ny reklamebasert TV kanal med tilhørende TV sendinger startet våren 1986, men første sending i navnet TVNorge var 5.desember 1988.

Litt bredere historisk oversikt

En veldig omveltning av historien skjedde rett for nesen til det norske folk. Frem mot 1988 hadde NRK enerett på kringkasting i Norge; i hovedsak applaudert av det norske storting. Riktig nok hadde kultur- og vitenskapsminister Lars Roar Langslet fra Høyre i 1982 åpnet for «forsøk» med satellitt-TV fra utlandet - og lokal TV på idealistisk grunnlag. Men det ble etterfulgt av mange års tørke uten den minste fremdrift.

NRK var statens egen kanal; beskyttet mot den minste konkurranse. Stats-TV, som uærbødig dyrket seg selv, bidro i en moderne tid til at noen borgere fikk et brennende ønske om forandring; frihetskjempere med ønske om revolusjon.

Flere tenkte på hvordan monopolet kunne brytes. På et loft i Torggata hadde administrerende direktør Jan Lindh i Orkla Media våren 1986, backet av grunnlegger og administrerende direktør Jens P. Heyerdahl i Orkla; satt inn Erik Rynning som midlertidig TV-sjef for å finne veien frem.

Han utarbeidet en plan for å starte en privat, reklamebasert TV kanal. Planen ble godkjent av Orkla. Imidlertid fant Orkla senere å ville trekke seg fra planen, vesentligst fordi man nå i så mange år hadde stanget hodet mot veggen.

Hallvard Flatland hadde ledet noen TV-sendinger på lokal-TV. Ola Steinsrud hadde produsert noen sponsede TV-programmer. Disse ble en del av teamet. I tillegg ble engasjert Ola Grønvold som marketingsjef og Vigdis Thoren som økonomisjef; begge med stor effektivitet som varemerke.

Teamet var klart. Hva med planen?

Et viktig element i planen var å bestride monopolet til NRK. NRK hadde en lovlig, men lite fremtidsrettet enerett på etersendinger; sendinger i et bakkenett over eteren.

Da loven ble til, var det ingen som viste noe annet enn at slike sendinger var det eneste mulige. Men så kom bruk av satellitter til TV-sendinger! Var dette omfattet av loven?

NRK beholdt sin enerett på kringkasting, mens sendinger over satellitt ikke var kringkasting!

Og sendinger over satellitt var jo ikke noe man kunne gjøre fra Norge; det var vel forbeholdt utenlandske selskaper? I utgangspunktet fortonte ikke det seg som så farlig for politikerne.

Men, det var farlig!

Politikerne tenkte først og fremst at dette gjaldt store, pan-europeiske TV-kanaler. Men så kom en pan-skandinavisk TV-kanal; TV3. Det ble stor politisk motstand. Men sendingene gikk jo fra England? Det ble for vanskelig. TV3 fikk grønt lys på direkten nyttårsaften 1987/88 av kulturminister Hallvard Bakke fra Arbeiderpartiet; en innbitt motstander over mange måneder. Folkeviljen hadde seiret!

Men nå brøt «revolusjonens soldater» frontlinjen.

TVNorge ville også sende TV; fra norsk jord. Og nå var logikken krystallklar til TVNorges favør.

Nå hadde svenske TV3 tillatelse til sending over satellitt. Hvorfor ikke TVNorge? Om ikke TVNorge; kunne selskapet i stedet opprette sendinger fra England, det også?

Eller var det slik at nordmenn ikke kunne sende TV til Norge. Kunne TVNorge da i stedet ansette svensk direktør og base i England?

Dermed ble det slik at ingen med logikken eller loven i hånd kunne stoppe TVNorge. Ingen hadde trodd det var mulig at TVNorge kunne operere, men nå ble det motvillig godtatt.

TVNorge fikk ingen konkret tillatelse til sending; ingen såkalt lisens. Men fikk i årevis sverdet over nakken: Myndighetene vil utarbeide regler for lisens snart!

Og i flere år forsøkte myndighetene og sentrale institusjoner å legge vanskeligheter i veien for TVNorge. Men alle angrep ble parert! Også rettsaker anlagt av kulturdepartementet mot TVNorge.

Økonomi under revolusjonen

Allerede i januar 1990 var det økonomisk overskudd; bare 13 måneder etter lanseringen 5.desember 1988. Dette til tross for at reklameguruer i tidlig i 1989 mente at det ikke var noe marked for TV-reklame i Norge; «dette lille landet». Inntil alle gryndere, i protest mot ønsket eierstrategi trakk seg fra styret sent i 1995, var det økonomisk overskudd.

Dette ble avløst av en rekke år med økonomisk underskudd i TVNorge; før både markedet for TV-reklame og gode programmer snudde utviklingen.

I dag har TVNorge mer enn 1 milliard kroner i omsetning; dobbelt så mye som totalmarkedet ble anslått til tidlig på 90-tallet.