Caithness

Caithness (av norr. Katanes^[1]) er et stattholderskap og et tradisjonelt grevskap med cirka 23 866 innbyggere (2001). Grevskapet tilhører siden 1996 regionen Highland, som sammen med de Ytre Hebridene utgjør det skotske høylandet, og den utgjør det skotske fastlandets absolutte nordspiss. Grevskapshovedstaden er byen Wick med cirka 9 000 innbyggere.

Den nordligste landsbyen på den britiske hovedøya, John o' Groats, ligger i Caithness.

Toponymi

Elementet «Cait» i Caithness er enten piktisk eller muligens gælisk i sin opprinnelse, men opprinnelsen til sammensetningen av stedsnavnet Caithness er i sin helhet norrønt, og kan bli lest som «Neset ved Cait» eller «Caitneset», og ble stavet Katanes.^[1] Det gæliske navnet Gallaibh henviser til «de fremmede», det vil si de norrøne. Elementet «Cait» i Caithness er representert som Cat i Cataibh, det gælisk navnet for Sutherland («Sørlandet»), og som Cait i Na h-Innse Cait, det gammelirske navnet for Shetland. Kongedømmet Cait var i sin tid ett av de syv piktiske kongedømmene i Alba og er antatt å ha vært i området Caithness og Sutherland.

Geografi

Landskapet i Caithness, utsikt mot Halkirk fra Beinn Freiceadain.

Caithness strekker som omtrent 50 km nord-sør og omtrent 50 km øst-vest og har et areal på omtrent 1844 km². Topografien er flat i kontrast til det meste av de øvrige Nord-Skottland som er fjellrikt. Fram til den siste halvdelen av 1900-tallet da store områder var plantet med nåletrær er dette nå preget av bort fullstendig fravær av skog.

Den underliggende geologien for det meste av Caithness er gammel rød sandstein til en beregnet dybde av over 4 000 meter. Dette består av de sementerte sedimentene til De orkadiske innsjøer som eksisterte i devontiden, omtrent for 370 millioner år siden. Forsteinede fisker og planter er funnet mellom sedimentlagene. Eldre metamorfisk fjell av granitt finnes i områdene Scaraben og Ord i de mer høyereliggende områdene i sørvest. Caithness' høyeste punkt, Morven, ligger i dette området.

Caithness er i dag et åpent jordbruksland, med lyngmo og spredt bosetning. Området er frynset i nord og øst av en dramatisk kyst og hjem til store kolonier av sjøfugler. Vannene ved Pentland Firth og Nordsjøen har et mangfold av fiskearter.

Byer og landsbyer

Flagget

Siden 2016 har Caithness et eget flagg, et typisk nordisk korsflagg som reflekterer den norrøne arven.^[2] Flagget ligner de nordiske flaggene, men det er sort med et kors i gull og blått. På kantonen residerer det en galei med en sort ravn på.

Forbindelse til Norge

Frem til 1266 ble Caithness styrt fra Orknøyene. Man finner spor fra norrøn tid blant annet i stedsnavnet Wick, som kommer av vik. I nyere tid var området en del av den katolske Nordpolmisjonens ansvarsområde, og en av sogneprestene i Wick var Bernard Bernard (i 1860), senere prefekt for Det apostoliske prefektur Norge.

Referanser

^ ^a ^b Ruairidh MacIlleathain (udatert) Gaelic and Norse in the Landscape: Placenames in Caithness and Sutherland Arkivert 2011-09-21, hos Wayback Machine.. Scottish Natural Heritage. pp.7–8. ISBN 978-1-85397-633-9
^ Will Clark (2016) VIDEO - New Caithness flag unveiled at Wick ceremony Arkivert 6. februar 2017 hos Wayback Machine.. John O'Groats Journal and Caithness Courier, 26/01/2016. Besøkt 2018-06-03

Eksterne lenker

(en) Caithness – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Caithness – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

[MacIlleathain_(udatert)-1] Ruairidh MacIlleathain (udatert) Gaelic and Norse in the Landscape: Placenames in Caithness and Sutherland Arkivert 2011-09-21, hos Wayback Machine.. Scottish Natural Heritage. pp.7–8. ISBN 978-1-85397-633-9

[Clark_(2016)-2] Will Clark (2016) VIDEO - New Caithness flag unveiled at Wick ceremony Arkivert 6. februar 2017 hos Wayback Machine.. John O'Groats Journal and Caithness Courier, 26/01/2016. Besøkt 2018-06-03

[1]

[2]