Catharine von Storm
| Catharine von Storm | |||
|---|---|---|---|
 avfotografering av maleri av Jens Juel, Norsk portrettarkiv, Riksantikvaren | |||
| Født | 1756[1] | ||
| Død | 1802[1] | ||
| Ektefelle | Frederik Anton Wedel-Jarlsberg | ||
| Far | Caspar Herman Storm[2] | ||
| Mor | Ide Sophie Mangelsen[2] | ||
| Søsken | Helene Magdalene Storm | ||
| Barn | 6 oppføringer
Christian Frederik Wedel-Jarlsberg[2]
Herman Wedel-Jarlsberg Ferdinand Carl Maria Wedel-Jarlsberg Wilhelm Frederik Wedel-Jarlsberg Christian Frederik Wedel-Jarlsberg Caroline Sophie Amalie Louise Karen Rigborg komtesse Wedel-Jarlsberg | ||
| Gravlagt | Det Wedelske gravkapell | ||
Catharine von Storm (født 5. november 1756, død 12. april 1802) var en norskfødt adelsdame, gift grevinne Wedel Jarlsberg.
Hun var yngste datter av kammerherre og stiftamtmann Caspar Herman Storm og Ida Sophie von Mangelsen (1736–1766). 15 år gammel ble hun sommeren 1772 i København gift med gardekaptein, senere dansk minister, Frederik Anton Wedel-Jarlsberg (1748–1811). De fikk flere barn, men ekteskapet var ikke lykkelig.[3]
Reiser i Europa
[rediger | rediger kilde]Wedel Jarlsberg oppga sin militære karriere pga. svakelighet, og skiftet i stedet over til diplomatiet. Familien flyttet med ham rundt i Europa; barna fødtes i forskjellige land og fikk derved en rekke fyrstelige gudfedre og gudmødre. I Haag betrodde grevinnen til legasjonssekretær Herman Schubart, at hennes ektemann var en hustyrann som mishandlet sine tjenere og lot sitt onde lune gå ut over familien.[4]
Flukt og skilsmisse
[rediger | rediger kilde]I 1791 fikk grevinnen sitt siste barn, Helene Margrethe (1791–1857) i London, hvor hele familien var samlet. Greven oppdro barna strengt, lot dem gå i gamle filler og holdt dem fra å pleie omgang med andre jevnaldrende. Han hadde ingen sans for tidens nye sosiale og politiske strømninger, i motsetning til grevinnen, som var liberal og tilhenger av kvinnens rettigheter. Spenningen steg mellom ektefellene og etter er voldsomt opptrinn, hvor en av sønnene måtte gå imellom, besluttet grevinnen seg for å flykte med sin eldste datter, komtesse Juliane (1775–1861). På vei mot kysten ble de overfalt og frarøvet pengene, men det lyktes dem allikevel å komme seg på et skip mot Danmark.[4]
I januar 1798 ble paret separert ved kongelig bevilling. Sønnene fikk føle farens stokk, og under dramatiske omstendigheter flyktet også de fra ham i 1799 og reiste via Norge etter moren, som de gjenså i Esrom på Sjælland.[5]
Grevinnen døde 12. april 1802 på Esrom, og ble bisatt den 19. ds. i Holmens kirkes gravkapell. Kisten ble stående i mange år før den i 1884 førtes til gravkapellet på Jarlsberg.[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Genealogics, genealogics.org person ID I00327531[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ Meyer, Ulla (1945). Norske mødre. Oslo: Dybwad. s. 17.
- ^ a b Nielsen, Yngvar (1901). Lensgreve Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg. Fabritius. s. 7–20.
- ^ Kavli, Guthorm (1983). Jarlsberg. Universitetsforlaget. s. 161. ISBN 8200063240.
- ^ Jesper Thomassen (2000). «Wedel» (PDF). Danmarks Adels Aarbog. 1997–99: 623.