Christen-Democratisch Appèl
Christen-Democratisch Appèl | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Nederland | ||
| Offisielt navn | Christen Democratisch Appèl (CDA) | ||
| Leder(e) | Hans Huibers (11. desember 2021–)[1] | ||
| Grunnlagt | 11. oktober 1980[2] | ||
| Hovedkvarter | Haag | ||
| Ungdomsorg. | Christen Democratisch Jongeren Appèl | ||
| Antall medlemmer | 29 721[3] (2024) | ||
| Ideologi | Kristendemokrati subsidiaritetsprinsippet økologisme proeuropeisk | ||
| Politisk posisjon | Sentrum-høyre | ||
| Europeisk tilknytning | Det europeiske folkeparti | ||
| Internasjonal tilknytning | Den sentrumdemokratiske internasjonale | ||
| Nettsted | www.cda.nl (nl) | ||
| Eerste Kamer | 12 / 75
| ||
| Tweede Kamer | 15 / 150
| ||
| Tweede Kamer | 45 / 150
| ||
| Tweede Kamer | 54 / 150
| ||
| Tweede Kamer | 54 / 150
| ||
| Tweede Kamer | 34 / 150
| ||
| Tweede Kamer | 29 / 150
| ||
Christen-Democratisch Appèl (CDA) (norsk: Kristendemokratisk appell) er et kristendemokratisk politisk parti i Nederland.
Historie
[rediger | rediger kilde]
CDA ble offisielt opprettet 11. oktober 1980. Arkitekten bak den nye alliansen var Piet Steenkamp. Partiet er et resultat av sammenslåingen av tre tidligere religiøse partier, etter at disse i 1977 inngikk i et valgforbund. Det eldste av disse partiene, Anti-Revolutionaire Partij (ARP), ble dannet i 1879 og var et ytterliggående kalvinistisk parti som kjempet for statsstøtte til de religiøse skolene. Christelijk-Historische Unie (CHU) var et mer moderat kalvinistisk parti, stiftet i 1908 etter en splittelse i ARP. Katholieke Volkspartij (KVP) kan føre sine aner tilbake til den første katolske partidannelsen i 1904. Bakgrunnen for at disse tre partiene slo seg sammen var sviktende velgeroppslutning og et ønske om mer effektivt å motvirke sekulariseringstendensene i samfunnet.
Ved valget til Tweede Kamer den 9. juni 2010 ble partiet landets fjerde største parti, med en oppslutning på 1.281.137 velgere og 21 folkevalgte representanter. Partiet mistet 20 representanter, og Jan Peter Balkenende trakk seg som partileder som en følge av dette dårlige resultatet.
Ved valget i 2012 fikk partiet ny tilbakegang og oppnådde bare 13 representanter i parlamentet.[4]
Filosofi
[rediger | rediger kilde]I likhet med Kristelig Folkeparti i Norge, regnes CDA som et sentrumsparti når det gjelder økonomisk politikk, samt i forsvars- og sikkerhetsspørsmål. I stor grad kommer velgerne fortsatt fra det religiøse miljøet, men partiet skårer også på sin sentrumsposisjon i partisystemet. Partiet får stemmer i de fleste sosiale lag og partiets velgere utgjør sosialt nærmest et speilbilde av befolkningen. I Nederland betegnes CDAs plattform som sentrum-høyre.
Representasjon
[rediger | rediger kilde]Statsministre
[rediger | rediger kilde]- Jan Peter Balkenende (2002–2010)
- Ruud Lubbers (1982–1994)
- Dries van Agt (1977–1982)
Partiledere
[rediger | rediger kilde]- 2020− Wopke Hoekstra
- 2020 Hugo de Jonge
- 2012−2019 Sybrand van Haersma Buma
- 2010–2012 Maxime Verhagen
- 2001–2010 Jan Peter Balkenende
- 1997–2001 Jaap de Hoop Scheffer
- 1994–1997 Enneüs Heerma
- 1994–1994 Elco Brinkman
- 1982–1994 Ruud Lubbers
- 1976–1982 Dries van Agt
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://dnpp.nl/pp/cda/vz; Documentatiecentrum Nederlandse Politieke Partijen; besøksdato: 24. februar 2022.
- ^ Parlement.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://www.rug.nl/research/dnpp/themas/ledentallen/ledental-2024.
- ^ «IFES Election Guide | Elections: Netherlands Parl May 2012». www.electionguide.org. Besøkt 10. januar 2017.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]Heidar, Knut og Einar Berntzen: Vesteuropeisk politikk, partier, regjeringsmakt, styreform, 3. utgave Oslo: Universitetsforlaget, 1998.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (nl) Offisielt nettsted
- (en) Christen Democratisch Appèl – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Christen-Democratisch Appèl på Facebook
- Christen-Democratisch Appèl på Instagram
- Christen-Democratisch Appèl på YouTube
- Christen-Democratisch Appèl på X (tidligere Twitter)
