Hopp til innhold

Christian L. Holm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Christian L. Holm
Christian L. Holm på Stortinget 1954. Foto: Billedbladet /Riksarkivet
Født6. mai 1892Rediger på Wikidata
Rakkestad
Død30. mars 1981Rediger på Wikidata (88 år)
BeskjeftigelsePolitiker, forstmann Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedNorges landbrukshøgskole
PartiHøyre
NasjonalitetNorge
UtmerkelserRidder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1952)
Den islandske falkeorden (1963)

Lorentz Christian Langberg Holm, ofte bare L. Chr. Holm, (1892–1981) var en norsk forstmann, skogforvalter og Høyre-politiker.[1][2][3] Holm var stortingsrepresentant for Hordaland i fire perioder fra 1950 til 1965. Han satt i Stortingets skog-, industri- og vassdragskomité, senere i Stortingets landbrukskomité.[4]

Han var forvalter og skogfogd ved Baroniet Rosendal i Kvinnherad 1927–1961.[5]

Han var styremedlem i både Norges Skogeierforbund og Det norske Skogselskap, og han ble i sin tid «den fremste apostel for skogreising på Stortinget».[6]

Han var kommunepolitiker, blant annet varaordfører, i Kvinnherad før han ble stortingsrepresentant.

Holm tok eksamen ved skogbrukslinja på NLH i 1917. Han var blant annet driftsbestyrer ved Gran Almenning 1920–1927 før han kom til Rosendal.[7][8]

Han var prestesønn, og har skrevet om oppveksten på Hurum prestegård.[9]

Holm ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1952 og til storridder av Den islandske falkeorden 1963.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Haugesunds Dagblad 1972.05.06». 1972. s. 4.  «80 år»
  2. ^ «Nationen 1972.05.05». 1972.  «80 år»
  3. ^ «Bergens Arbeiderblad 1981.04.02». 1981.  Minneord
  4. ^ «Christian L. Holm». Stortinget.no. 
  5. ^ Coldevin, Axel (1950). Norske storgårder. 2. Aschehoug. s. 334. 
  6. ^ Espeli, Harald (1999). Lobbyvirksomhet på Stortinget: lange linjer og aktuelle perspektiver med hovedvekt på næringsinteresser og næringspolitikk. Oslo: Tano Aschehoug. s. 153. ISBN 82-518-3802-9. 
  7. ^ Norske forstkandidater. Rambæks trykkeri. 1954. s. 131. 
  8. ^ Hadeland : bygdenes historie. 3 : Hadelands almennings historie. 1932. s. 338. 
  9. ^ Prestegårdsliv : minner fra norske prestegårder. 3. Land og kirke. 1976. s. 46-61. ISBN 8205090149. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]