Hopp til innhold

Christopher Blom Paus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Christopher Blom Paus
Født8. okt. 1810Rediger på Wikidata
Gjerpen
Død28. okt. 1898Rediger på Wikidata (88 år)
Oslo
BeskjeftigelseSkipsreder Rediger på Wikidata
EktefelleMine Paus
FarOle Paus
MorJohanne Plesner
SøskenKnud Ibsen
Henrik Johan Paus
Christian Cornelius Paus
Mariane Paus
BarnOle Paus
Karl L. Paus
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund

Christopher Blom Paus (1810–1898) var en norsk kjøpmann, skipsreder og bankdirektør fra Skien, som var onkel til Henrik Ibsen. Han startet forretningskarrieren i broren Knud Ibsens forretning og ble senere en av Skiens ledende skipsredere; han hadde en rekke offentlige verv og var administrerende direktør i Skiens Sparebank. Han bodde som ung i Stockmanngården sammen med broren Knud Ibsen og kusinen Marichen Altenburg, som var gift med hverandre; nevøen Henrik ble født der i 1828. Han eide huset på Snipetorp der Ibsenfamilien bodde fra 1843. Hans tre sønner ble fabrikkeiere i Christiania og etter brannen i Skien 1886 flyttet han selv til hovedstaden. Blant hans etterkommere er visesangeren Ole Paus. Christopher Blom Paus hadde også et barnebarn, Herman Paus, som var gift med et barnebarn av Leo Tolstoj.

Bakgrunn og barndom

[rediger | rediger kilde]
Barndomshjemmet Rising

Han tilhørte «Skiensgrenen» av slekten Paus og vokste opp på gården Rising i Gjerpen; han var sønn av skipsfører og skipsreder Ole Paus og Johanne Plesner. Faren hadde flyttet fra Lårdal til Skien som barn i 1770-årene og blitt tatt opp i huset hos slektningen Christopher Blom, som lærte ham opp i skipperyrket; Ole Paus fikk borgerskap i Skien i 1788. Moren Johanne Plesner var gift i første ekteskap med skipperen Henrich Ibsen. I 1800 bosatte foreldrene seg på Rising i Gjerpen etter å ha solgt Ibsen-huset i Løvestrædet, som hadde tilhørt hennes første ektefelle.

Christopher Blom Paus var både halvbror av Knud Ibsen og fetter av Marichen Altenburg, Henrik Ibsens foreldre. Hans eldre bror Henrik Johan Paus vokste opp i Altenburggården med kusinen; blant deres søsken var også byfogd i Skien og amtmann i Bratsberg Christian Cornelius Paus. Familien hadde et særlig nært forhold til familien Blom og han var nevø av Skiens rikeste mann, eidsvollsmannen Didrich von Cappelen, og fetter til bl.a. Diderik von Cappelen. Christopher Blom Paus ble antagelig oppkalt etter gudfaren, kjøpmann i Skien Christopher (Albertsen) Blom[1] eller farens pleiefar Christopher Blom, men var også selv etterkommer etter Christopher Fredriksen Blom som alle med navnet Christopher Blom i denne familien var oppkalt etter.[2]

Kjøpmann og skipsreder i Skien

[rediger | rediger kilde]
Stockmanngården, der Christopher Blom Paus bodde sammen med broren Knud Ibsen og kusinen Marichen Altenburg i 1820-årene; der ble også nevøen Henrik Ibsen født i 1828

Christopher Blom Paus startet forretningskarrieren som handelsbetjent i broren Knud Ibsens forretning da broren etablerte egen forretningsvirksomhet som detalj- og trelasthandler i Skien i 1825. I folketellingen i Skien i 1825[3] var Christopher 15 år gammel, titulert som handelsbetjent og bodde sammen med broren Knud Ibsen i Stockmanngården; broren var 28 år gammel og titulert som kjøpmann. Husholdningen deres bestod også av én tjenestepike, 30 år gamle Marthe Isachsdatter. I bygården bodde også kjøpmannsenken Rachel Stochman og hennes husholdning. Samme år giftet Knud seg med Christophers kusine, Marichen Altenburg, og hun flyttet da inn hos dem. Christophers nevø Henrik Ibsen ble født i Stockmanngården i 1828.[4] Knud Ibsen og lillebroren Christopher drev i første etasje en assortert detaljhandel der de blant annet solgte franske viner og ulike luksusvarer som silkevarer, kniplinger og elfenbenskammer, og de både importerte og eksporterte varer. Handelshuset Ibsen eksporterte f.eks. trelast til London sammen med Knuds og Christophers fetter Diderik von Cappelen.[5]

Christopher Blom Paus
En liten snipp av Pausegården helt til venstre

Etter et par år som medarbeider hos broren Knud Ibsen arbeidet Christopher Blom Paus fra slutten av 1820-årene til 1836 for kjøpmann Christopher Hansen Blom som hans lærling og etterhvert fullmektig i handelsforretninger; den ti år eldre Christopher H. Blom var en jevngammel, nær barndomsvenn av hans to eldre brødre Knud Ibsen og Henrik Johan Paus, var gift med hans kusine Maria Elisabeth von Cappelen, var også farens tremenning på Blomsiden av familien, og ble etterhvert Skiens ledende forretningsmann. Da Christopher Blom Paus begynte å arbeide for ham var Christopher H. Blom i slutten av tyveårene og hadde akkurat selv fått borgerskap i Skien. «Christopher Blom Paus kunne vanskelig ha funnet en bedre læremester» skriver Jørgen Haave.[4]

Christopher Blom Paus tok handelseksamen 3. desember 1836 og 5. desember samme år fikk han borgerskap som kjøpmann i Skien;[6] allerede i 1834 hadde han kjøpt en bygård nord for apoteket i Skien av Johan Blom, og Haave mener han må ha lagt seg opp en betydelig startkapital i årene som betrodd medarbeider i handelshuset Blom.[4] Paus' gård, også kalt Pausegården, hadde en stor hage ved hjørnet mot Lortebekk med frukttrær og en allé av nøttetrær.[7]

Christopher Blom Paus eide huset på Snipetorp og lånte det ut vederlagsfritt til storebroren Knud Ibsen; Ibsenfamilien bodde der fra 1843 til 1865

Christopher Blom Paus startet som grosserer og konsentrerte seg etterhvert hovedsakelig om rederivirksomhet. Han eide den svenskbygde briggen «Fridtjof» sammen med H.I. Skanke fra 1848. I 1860-årene satset han tungt på rederivirksomhet og gikk inn i emigrantfarten; han ble eneeier av «Fridtjof» og kjøpte i 1864 den tyskbygde barken «Neptunus», som var bygget i 1847 og som var på 131 fot eller 43 meter. «Neptunus» gikk i emigrant- og trelastfart, bl.a. fra Trondheim til Québec med et mannskap på 17 og over 400 passasjerer; han ansatte blant andre nevøen Ole Paus Ibsen som styrmann. I 1870-årene gikk Christopher Blom Paus i kompaniskap med reder Hans Houen, som ble medeier i «Neptunus». I 1872 kjøpte rederiet Paus & Houen også barken «Franklin» som skulle gå i fart mellom Trondheim, Québec og Newcastle; skipet ble overrumplet av kraftig vintervær mens det ble ført av skipperen Winsnes i Canada og forliste ved Newfoundland under jomfruturen. Sammen med Houen og flere andre var han medeier i den skiensbygde barken «Løveid», fullriggeren «Cleveland» og fullriggeren «Einar Tambarskjælver». Fra 1873 til 1880 eide Paus barken «William Stephenson», en ombygd tidligere fullrigger på 155 fot, som ble bygget i USA i 1851 og som gikk i trelastfart på Canadas østkyst. Han var medeier i barken «Kong Oscar II» på 148 fot fra 1872 og overtok hele skipet i 1878. Christopher Blom Paus var i 1869 Skiens sjette rikeste med en formue på 34 000 speciedaler.[4] Særlig i 1870-årene var han blant Skiens større skipsredere ved siden av Hans Houen, Hans Cappelens Enke og dr. Schaanning.[8]

Han var i flere år medlem av bystyret i Skien og hadde en rekke andre offentlige verv.[8] Ved siden av sin virksomhet som kjøpmann og skipsreder var han direktør i Skiens Sparebank 1856–1887 og administrerende direktør 1874–1887.[9] Han var også medlem av representantskapet i Den Første Norske Assuranceforening.[10]

Christopher Blom Paus grunnla Veverfondet i 1842 til støtte for opprettelsen av en vevskole for unge kvinner, som hadde lokaler i Berggården i Taterbakgaten frem til den måtte stenge etter noen år. Han var også blant grunnleggerne av Stenbryterfondet som han styrte sammen med bl.a. skipsreder Hans Hoell og dr. Johan Schaanning.[8]

Etter at Ibsenfamilien flyttet tilbake til Skien fra Venstøp like etter Henriks konfirmasjon i 1843 bodde de i en leilighet i et hus på Snipetorp som de lånte av Christopher Paus. Der bodde Ibsens foreldre til 1865. Christopher Paus forsørget storebroren Knud Ibsen i over 20 år etter at broren ble fattig. Det har vært hevdet at Henrik Ibsen besøkte onkelen Christopher Blom Paus i Skien sommeren 1859, uten å besøke foreldrene, men Haave mener Ibsen ikke besøkte Skien etter 1850.[4]

Familie og ettermæle

[rediger | rediger kilde]
Ektefellen Mine Paus f. Ernst (1817–1914)
Pilestredet 28 i Christiania, Christopher Blom Paus' siste hjem. Der bodde også sønnen Ole Paus i tredje etasje. Mine og Christopher feiret gullbryllupet der i 1895 med Henrik Ibsen som gjest

Christopher Blom Paus ble gift 16. mai 1845 i Farsund med Erasmine («Mine») Ernst (1817–1914) fra København, datter av sekretær i Det danske kancelli Carl Peter Ernst. Bryllupet ble antagelig holdt hos broren Christian Cornelius Paus, som da var fogd i Lister og bosatt i Farsund.

Mine og Christopher Blom Paus hadde fire barn: Jern- og stålgrosserer, fabrikkeier og administrerende direktør i Den norske Creditbank Ole Paus (f. 1846), Caroline Amalie Paus (f. 1848), gift med konsul og skipsreder i Skien Christian Moltzau Winsnes, fabrikkeier Christian Edvard Paus (f. 1851), og ingeniør og fabrikkeier Karl L. Paus (f. 1853).[7] Hans sønner flyttet alle til Christiania der de blant annet eide Den Norske Hesteskosømfabrik, og der Ole Paus ble en stor jern- og stålgrosserer i firmaet Ole Paus.

Grav på Vår Frelsers gravlund

Etter brannen i Skien 1886, der hans egen bygård brant ned, flyttet Christopher Blom Paus selv til Christiania der sønnene bodde. I adressebøkene for Christiania for 1888 og 1889 bodde han i St. Olavs plass 2 (1. etasje); i 1891 i St. Olavs gate 9 (2. etasje) og i 1897 og 1898 i Pilestredet 28 (1. etasje); hans sønn Ole bodde i tredje etasje på samme adresse. Christopher Blom Paus feiret 16. mai 1895 sitt gullbryllup hos sønnen Ole Paus; blant gjestene var nevøen Henrik Ibsen og gamle kjente fra Skien som kammerherre Løvenskiold fra Fossum, og selskapet var siste gang Ibsen møtte større deler av familien.[4]

J. Borchsenius skrev at «Paus var en ordensmann, og en fint dannet og høiaktet borger av byen».[7] Fremskridt skrev ved Christopher Blom Paus' død at «mange er de som fra denne tid vil erindre den velvillige og forekommende mann av den gamle skole, som alltid hadde et vennlig ord på rede hånd [...] han var den siste av den eldre generasjon av en gammel, aktet og ansett Skiensfamilie, hvis virksomhet har satt dype spor i vår bys historie».[8]

Christopher Blom Paus var farfar til stålgrosserer Christopher Blom Paus (f. 1878), godseier Thorleif Paus (f. 1881), godseier Herman Paus (f. 1897), Herresta, som var gift med Leo Tolstojs barnebarn grevinne Tatiana Tolstoy, og godseier Karl Paus (f. 1902), Närsjö gård. Han var oldefar til stålgrosserer Per Paus (f. 1910), generalmajor Ole Paus (f. 1910), godseier Christopher Paus (f. 1941) og godseier Greger Paus (f. 1943), Näsbyholm. Blant hans etterkommere er også visesangeren Ole Paus (f. 1947), skipsreder og investor Christopher Paus (f. 1943), oljeinvestor Peder Paus (f. 1945), godseier Fredric Paus (f. 1971), skipsrederne (Wilh. Wilhelmsen) Pontine Paus (f. 1973) og Olympia Paus (f. 1976), og komponisten Marcus Paus (f. 1979).

Han er begravet på Vår Frelsers gravlund i Oslo (gravnr. 01.017.10.014).[11]

Aner

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gjerpen kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1796–1814, s. 36
  2. ^ Blom, Andreas (1904). Efterladte historiske optegnelser. [s.n.] 
  3. ^ Folketelling 1825
  4. ^ a b c d e f Jørgen Haave, Familien Ibsen, Museumsforlaget, 2017
  5. ^ Høgvoll, Arvid (1996). Henrik Ibsen: Herregårder, kammerherrer, godseiere og proprietærer: brokker av en slektshistorie. Nome antikvariat. ISBN 8291739005. 
  6. ^ Schilbred, C.S. (1956). Borgerbok for Skien, Porsgrunn, Brevik, Langesund og Stathelle med tilliggende distrikter. Breviks historielag. 
  7. ^ a b c J. Borchsenius, Skien før branden 1886, Fabritius & Sønners Forlag, Oslo, 1934
  8. ^ a b c d Østvedt, Einar (1959). Skiens historie: Fra 1870 til ca. 1925. Skien: Skien kommune : I kommisjon hos Erik St. Nilssen. s. 20, 358–359 og 477–478. 
  9. ^ Skiens Sparebank 1835–1910. [s.n.] 1910. 
  10. ^ Morgenbladet 1860.10.22. 22. oktober 1860. 
  11. ^ Skibsreder Christoffer Blom Paus, begravdeioslo.no


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Christopher_Blom_Paus&oldid=24741061»