Hopp til innhold

David Bohm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
David Bohm
Født20. des. 1917[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Wilkes-Barre
Død27. okt. 1992[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (74 år)
London
BeskjeftigelseFysiker, filosof, universitetslærer, kjernefysiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Bristol
California Institute of Technology
University of California, Berkeley
G. A. R. Memorial Junior Senior High School
Doktorgrads-
veileder
Robert Oppenheimer
NasjonalitetUSA
Brasil
Storbritannia
Medlem avRoyal Society (1990)
UtmerkelserFellow of the Royal Society
Elliott Cresson-medaljen (1991)[5]

David Joseph Bohm (1917–1992) var en amerikansk-britisk fysiker og filosof kjent for sine bidrag til kvantemekanikken og sin utforskning av bevissthet og filosofi. Han utviklet pilot-bølge-teorien, et deterministisk alternativ til standard kvantemekanikk, og introduserte konseptet om implicitt og explicitt orden for å forklare universets sammenhengende natur.

David Bohm ble født i Wilkes-Barre, Pennsylvania, og studerte ved Pennsylvania State College før han tok sin doktorgrad ved University of California, Berkeley under veiledning av Robert Oppenheimer. Under andre verdenskrig arbeidet han med Manhattanprosjektet, men på grunn av politisk forfølgelse under McCarthy-tiden emigrerte han til Brasil og senere til Israel. Han endte til slutt opp som professor ved Birkbeck College i London.

Pilot-bølge-teorien

[rediger | rediger kilde]

Bohm er kjent for sin utvikling av pilot-bølge-teorien, også kjent som Bohmsk mekanikk. Denne teorien er et deterministisk alternativ til den ortodokse kvantemekanikken og introduserer skjulte variabler for å forklare partikkeladferd. I denne modellen beveger partikler seg langs definerte baner påvirket av et "kvantepotensial", og kvantemekaniske fenomener som kvanteinnfløkthet og ikke-lokalitet blir naturlige konsekvenser.[6]

En vanlig misforståelse er at Bohms modell er lettere å forene med klassisk fysikk fordi den er deterministisk. Imidlertid gir Bohms teori opphav til samme sannsynlighetsfordeling som standard kvantemekanikk gjennom Borns regel. Utfordringen ligger i overgangen fra denne kvantemekaniske sannsynlighetsfordelingen til klassisk fysikk, ikke i ubestemtheten i seg selv.[7] Dette betyr at selv om Bohms teori er deterministisk på mikroskopisk nivå, må den fortsatt forklare hvordan klassisk fysikk oppstår som en tilnærming på makroskopisk nivå, noe som innebærer de samme utfordringene som standard kvantemekanikk står overfor.

Pilot-bølge-teorien kan være mer beregningsmessig intensiv enn standard kvantemekanikk fordi den krever simultan beregning av både bølgefunksjonen og partikkeltenes eksakte baner. Kompleksiteten øker eksponentielt med antall partikler i systemet, og for mange-partikkelsystemer kan beregningene bli spesielt krevende.[8] Dette er en av grunnene til at teorien ikke er like akseptert blant fysikere, da den praktiske anvendelsen kan være begrenset på grunn av den høye beregningsbyrden.

Ontologisk sett er teorien også mindre parsimonisk sammenlignet med standard kvantemekanikk. Den introduserer ekstra elementer som skjulte variabler og kvantepotensialet for å forklare fenomener som allerede beskrives av standard teorier. I vitenskap anses parsimoni—prinsippet om at den enkleste forklaringen med færrest antagelser foretrekkes—som en styrke når modeller har lik forklaringsevne. Dette har bidratt til at Bohms teori ikke har fått bred aksept i det vitenskapelige miljøet.[9]

Implicitt og explicitt orden

[rediger | rediger kilde]

For å forklare universets sammenheng og helhet introduserte Bohm konseptene om implicitt (innfoldet) og explicitt (utfoldet) orden. Den explicite orden refererer til den observerbare virkeligheten, mens den implicite orden er en dypere nivå av virkelighet hvor alt er forbundet. Ifølge Bohm er den implicite orden grunnlaget for all eksistens, og den explicite orden utfolder seg fra denne underliggende virkeligheten.[10]

Dialog og bevissthet

[rediger | rediger kilde]

Bohm var også interessert i bevissthetens natur og utviklet sammen med andre en form for dialogprosess kjent som Bohms dialog. Han mente at fragmentering i tankeprosesser fører til konflikter og misforståelser, og at en åpen dialog kan hjelpe mennesker å forstå helheten og sammenhengen i tilværelsen.[11]

Bidrag til fysikken

[rediger | rediger kilde]

Bohm har også bidratt til andre områder innen fysikken, blant annet:

  • Plasmafysikk: Bohms arbeid innen plasmafysikk førte til forståelsen av Bohm-diffusjon, en prosess som beskriver bevegelsen av partikler i et plasma.[13]

Filosofi og innflytelse

[rediger | rediger kilde]

Bohms holistiske syn på universet har hatt innflytelse utover fysikken, spesielt innen filosofi, psykologi og bevissthetsstudier. Hans tanker om helhet og sammenheng har inspirert diskusjoner om bevissthetens natur og menneskelig persepsjon. Hans samarbeid med Jiddu Krishnamurti utforsket sammenhengen mellom vitenskap og åndelighet.

Publikasjoner

[rediger | rediger kilde]
  • Quantum Theory (1951)
  • Causality and Chance in Modern Physics (1957)
  • The Special Theory of Relativity (1965)
  • Wholeness and the Implicate Order (1980)
  • The Ending of Time (1985, med Jiddu Krishnamurti)
  • Science, Order, and Creativity (1987, med F. David Peat)
  • Thought as a System (1992)
  • The Undivided Universe: An ontological interpretation of quantum theory (1993, med Basil Hiley)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/David-Bohm, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12085674h[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som David Joseph Bohm, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id bohm-david-joseph[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w63j4hv6, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.fi.edu[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Bohm, D. (1951). Quantum Theory. Prentice Hall. 
  7. ^ Passon, O. (2012). What you always wanted to know about Bohmian mechanics but were afraid to ask. 47. Physics Education. s. 629–635. doi:10.1088/0031-9120/47/6/629. 
  8. ^ Wyatt, R.E. (1999). «Quantum Wavepacket Dynamics with Trajectories: Implementation with Adaptive Grids». 313: 189–195. doi:10.1016/S0009-2614(99)01012-0.  Parameteren |journal= støttes ikke av malen. (hjelp)
  9. ^ Holland, P.R. (1993). The Quantum Theory of Motion: An Account of the de Broglie-Bohm Causal Interpretation of Quantum Mechanics. Cambridge University Press. ISBN 978-0521485432. 
  10. ^ Bohm, D. (1980). Wholeness and the Implicate Order. Routledge. ISBN 978-0415261745 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp). 
  11. ^ Bohm, D. (1996). On Dialogue. Routledge. ISBN 978-0415336412 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp). 
  12. ^ Aharonov, Y.; Bohm, D. (1959). «Significance of Electromagnetic Potentials in the Quantum Theory». 115 (3): 485–491. doi:10.1103/PhysRev.115.485.  Parameteren |journal= støttes ikke av malen. (hjelp)
  13. ^ Bohm, D. (1949). The Characteristics of Electrical Discharges in Magnetic Fields. McGraw-Hill. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]