David Eberhard
David Eberhard | |||
---|---|---|---|
Født | Nils David Oskar Eberhard 19. des. 1966[1] (57 år) Åkarp (Skåne län)[2] | ||
Beskjeftigelse | Psykiater, skribent | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
David Eberhard (født 1966) er en svensk psykiater, forfatter og samfunnsdebattant.
David Eberhard vokste opp i Åkarp og senere i Lund som nest yngst i en søskenskare på fem barn.[3][4]
Eberhard arbeidet i sin ungdom som helsearbeider for mentalt lidende, og utdannet seg deretter til lege – legitimert i 1996 – og spesialiserte seg innen psykiatri. Han har arbeidet som overlege på det psykiatriske akuttmottaket ved Sankt Görans sjukhus,[3] fra 2009 overlege ved Psykiatri Nordost på Danderyds sjukhus og fra 2019 som virksomhetsleder ved PRIMA Maria Beroendeklinik.
Forfatterskap
[rediger | rediger kilde]Observasjoner fra Eberhards psykiatriske virksomhet har ført ham inn på en bane som forfatter og samfunnsdebattant.
I trygghetsnarkomanernas land
Eberhard mente å se store forskjeller mellom det tidlige 2000-tallet og 1980-tallet hvilke hendelser som førte til at personer søkte seg til psykiatriakutten. Mange flere søkte psykiatrisk hjelp etter normalt forekommende livshendelser, som at en kjæreste hadde slått opp. Samtidig så Eberhard at antallet personer i samfunnet som syntes rammet av angst hadde økt kraftig, og jakten på å forby alt farlig var gått til slike overdrivelser at også mange, etter Eberhards vurdering, ufarlige foreteelser ble gjenstand som krav om forbud i «trygghetsnarkomanines» kjølvann. Han synte i dette å se konturene av et nasjonalt panikksyndrom. Dette fikk Eberhard til i 2005 å skrive en debattartikkel i Dagens Nyheter,[5] som han i 2006 fulgte opp med boken I trygghetsnarkomanernas land: Sverige och det nationella paniksyndromet.[6] En av Eberhards teser i boken er at det er bedre å lære seg å kunne vurdere og håndtere potensielt farlige situasjoner enn å kreve at alt som kan være farlig skal forbys.
Boken var frem til mai 2009 solgt i rundt 50 000 eksemplar.[4] Det faktum at Eberhard inkluderte den svenske arbeidsmarkedslovstiftning blant sine eksempler fikk noen til å hevde at han drev partipolitisk debatt med høyredreining, men han har selv hevdet at så ikke er tilfellet.[3] Eberhard selv sier i et intervju fra 2009 at Socialdemokraterna «är ett helt trygghetsfixerat parti», men mener samtidig å se likheter mellom sitt budskap og «gammal socialdemokratisk arbetarmoral» og at Per Albin Hansson «nog [skulle] ha varit överens med honom om det mesta».[4]
Ingen tar skit i de lättkränktas land
I 2009 fulgte han opp sin tidligere bok med Ingen tar skit i de lättkränktas land, der Eberhard fremlegger sin teori om at man er stadig mer lettkrenket til tross for at man aldri har hatt så mange rettigheter som nå.
Det stora könsexperimentet
I 2018 kom Eberhard ut med boken Det stora könsexperimentet. Han skriver der blant annet «I dagens genusteoretiska värld tycks inte ens biologi existera. Man har helt enkelt valt bort den». Han fremholder at dette er noe som vanskeliggjør virkelig likestilling mellom kjønnene.[7]
Bokutgivelser
[rediger | rediger kilde]- 2006: I trygghetsnarkomanernas land
- 2009: Ingen tar skit i de lättkränktas land
- 2011: Normalt?: Från vansinnesdåd till vardagspsykoser
- 2013: Hur barnen tog makten
- 2018: Det stora könsexperimentet
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ ČSFD, ČSFD person-ID 451312[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sveriges Radio, sverigesradio.se, besøkt 12. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Barkman, Clas (30. juli 2006). «Doktorn ordinerar risker i lagom dos». Dagens Nyheter. Besøkt 12. mai 2015.
- ^ a b c Eriksson, Thord (29. mai 2009). «David Eberhard, överläkare och statsministerkandidat». Fokus (22). Besøkt 12. mai 2015.
- ^ Eberhard, David (10. september 2005). «I trygghetens Sverige ska det ofarliga förbjudas». Dagens Nyheter. Besøkt 12. mai 2015.
- ^ «Prisma: I trygghetsnarkomanernas land». Arkivert fra originalen 13. desember 2007.
- ^ «David Eberhard om sin nya bok "Det stora könsexperimentet"». Sveriges Radio - Studio Ett. Sveriges Radio. 12. september 2018. Besøkt 12. september 2018.