Den europeiske kommisjonen for demokrati gjennom lovgiving
Den europeiske kommisjonen for demokrati gjennom lovgiving (Veneziakommisjonen) er et rådgivende organ under Europarådet. Det blei etablert etter Berlinmurens fall for å bistå de østeuropeiske landa med å etablere vestlig-demokratiske grunnlover.
Ved starten i 1990 hadde kommisjonen, som har sete i Venezia i Italia, 18 medlemsstater, men etter hvert slutta alle Europarådets medlemsstater seg til, og fra 2002 kan også andre land bli med. Per 2018 har den 61 medlemmer.[1] Belarus er assosiert medlem, og det er åtte observatører (Argentina, Canada, Japan, Uruguay og Vatikanstaten). EU, Sør-Afrika og den palestinske sjølstyremyndigheten har spesialstatus.[1] Representanter for Europakommisjonen og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa deltar på Veneziakommisjonens plenumsmøter, som holdes fire ganger årlig.
Kommisjonens viktigste oppgave er å bistå med å utarbeide grunnlover og grunnlovstillegg, valglover og lover som sikrer minoritetsrettigheter. Kommisjonens synspunkter er rådgivende.
Medlemslanda representeres stort sett ved eksperter på internasjonal rett. Norge har vært aktivt med i Veneziakommisjonens arbeid sia starten. Norsk medlem har vært førsteamanuensis Jan Erik Helgesen (med professor Fredrik Sejersted som vara). Fra 2007 var Helgesen president for kommisjonen.
Underorganet Rådet for demokratiske valg bidrar til å overvåke valg og gi råd om valgprosesser.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Venice Commission :: Council of Europe». www.venice.coe.int (på engelsk). Besøkt 14. juli 2018.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (mul) Offisielt nettsted
