Deuterium
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Deuterium, også kalt tungt hydrogen, er en stabil isotop av hydrogen. Deuteriumkjernen kalles vanligvis for deuteron og består av et nøytron og et proton. Dette er i motsetning til den vanligste hydrogenkjernen (i varianten protium) som består av kun ett proton. Isotopnavnet kommer fra det greske navnet deuteros, som betyr to (her fra antall subatomære partikler i kjernen). Omtrentlig 0.015 % av all hydrogen er deuterium (0.030 % i forhold til vekt). I havet finner man omtrent et deuteriumatom pr. 6500 hydrogenatom.
Den kjemiske formelen for deuterium er 2H eller D. Det kalles også for hydrogen-2.
Første beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Deuterium ble først oppdaget spektroskopisk og beskrevet av kjemikeren Harold Urey (Columbia University) sent i 1931. Dette bidro til at han fikk Nobelprisen i kjemi i 1934.
Anvendelse av deuterium
[rediger | rediger kilde]Deuterium er den vanligste bestanddel i hydrogenbomber, en type atombombe. Hydrogenbomber kalles også fusjonsbomber. Deuterium erstatter vanlig hydrogen i tungtvann som brukes for å bremse nøytroner i kjernefysiske anlegg. Denne deuteriumets egenskap (at den i mindre grad absorberer nøytroner) gjør det generelt anvendelig i kjernereaktorer som benytter ikke-anriket uran, da i form av tungtvann (D2O).
Deuterium kan også benyttes som brensel i fusjonsreaktorer, både rent og blandet med tritium.