Hopp til innhold

Diskusjon:Mjøsa

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kjente idrettsanlegg

[rediger kilde]

Hva har Lysgårdsbakkene med Mjøsa å gjøre? Foreslår å fjerne avsnittet. --Erik den yngre (diskusjon) 31. aug. 2014 kl. 20:18 (CEST)[svar]

Lagres her: ==Kjente idrettsanlegg nær Mjøsa== ===Lillehammer=== *[[Håkons hall]] *[[Lysgårdsbakkene]] *[[Kristins hall]] ===Hamar=== *[[Briskeby gressbane]] *[[Vikingeskipet]] *[[Hamar OL-Amfi]] ===Gjøvik=== *[[Gjøvik Olympiske Fjellhall]] *[[Biri Travbane]] --Erik den yngre (diskusjon) 31. aug. 2014 kl. 20:38 (CEST)[svar]

Hva med disse skøytebanene ?
Ps. Jeg tror også at isen på Mjøsa har blitt brukt til forskjellig kappkjøring med både hest og bil, i tillegg til at jeg kan tenke meg at noen lokale innsjø-regattaer (seiling, båt og brett) kan ha blitt arrangert på Mjøsa. Og jeg vet at mjøsisen både ved Hamar og ved Lillehammer har blitt brukt til mesterskap på skøyter.
Mvh Migrant (diskusjon) 31. aug. 2014 kl. 21:48 (CEST)[svar]
Sportsarrangement som bruker selve Mjøsa (isen eller vannet) er jo klart relevante. Det har vel også vært flystevne på isen og muligens billøp? --Erik den yngre (diskusjon) 1. sep. 2014 kl. 11:46 (CEST)[svar]
Etter siste tids omarbeidinger savner jeg avsnitt om Mjøsa som idrettsarena. Mvh Migrant (diskusjon) 5. sep. 2014 kl. 21:38 (CEST)[svar]
Det er klart relevant i den grad det er spesifikt relatert til selve innsjøen, f.eks. skøyteløp på mjøsisen eller konkurranser med båt (dette har jeg lite kjennskap til). Fint om du bidrar! --Erik den yngre (diskusjon) 6. sep. 2014 kl. 11:45 (CEST)[svar]
Ser også at Mjøsa fikk en omtale på NRK's nettsider i forbindelse med Mjøsløpet Vil lokke nordmenn ut på skøyteisen datert 19. februar 2017. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 25. feb. 2017 kl. 19:02 (CET)[svar]

Uoffisielle målinger

[rediger kilde]

Inntil det foreligger offisiell måling med kilde står denne påstanden her: «Flere uoffisielle målinger med ekkolodd har vist dybde på 575 meter utenfor Skreifjella på Toten.» --Erik den yngre (diskusjon) 31. aug. 2014 kl. 20:22 (CEST)[svar]

Turistinformasjon

[rediger kilde]

Dette er turistinformasjon og handler ikke spesifikt om innsjøen: Severdigheter nær Mjøsa

--Erik den yngre (diskusjon) 31. aug. 2014 kl. 20:23 (CEST)[svar]

Hmm! Jeg har en gang besøkt Norges eneste kjente safirforekomst. Åren går trolig litt under vannspeilet i tillegg til inne i en skrent. Om den bør nevnes under geologi eller som turinfo er jeg ikke sikker på, men den er såpass unik at den bør finnes «under» Mjøsa. (Jeg ble våt på bena under forsøket på å finne stein med litt safirspor).
Ellers finner jeg det ikke unaturlig å ha en oversikt over både steder rundt, og hva disse måtte inneholde av interesse. Det er mest avhengig av måten det uttrykkes på - ikke hva som omtales. --Bjørn som tegner (diskusjon) 31. aug. 2014 kl. 22:30 (CEST)[svar]
Skibladner er verdt å nevne, den er spesifikk for Mjøsa, men jeg liker ikke overskriften "severdighet" (WP er ikke turistinfo), kanskje under "samferdsel" (viktig tema for en stor innsjø som skjærer midt igjennom østlandet) eller "reiseliv". Safirgruvene er relevant, det er jo klart relatert til Mjøsa. Men Maihaugen og Domkirkeruinene er vel ikke. --Erik den yngre (diskusjon) 1. sep. 2014 kl. 11:44 (CEST)[svar]
Mjøsbrua er eksempel på samferdsel direkte relatert til Mjøsa og bør nok nevnes. Muligens også nevne hovedveier og jernbaner som følger bredden av innsjøen. --Erik den yngre (diskusjon) 1. sep. 2014 kl. 18:14 (CEST)[svar]

Melkefabrikk?

[rediger kilde]

Hvilken "melkefabrikk" vises det til? Dreier det seg om et vanlig meieri (i såfall bør det vel stå «meieri»)? --Erik den yngre (diskusjon) 6. sep. 2014 kl. 11:48 (CEST)[svar]

Hamar melkefabrikk (fra 1875) [1], senere inn i Nestlé. Tilsvarende Kapp Melkefabrikk (fra 1891) på vestsiden av Mjøsa. Man kunne kanskje også nevne bryggeriet på Hamar (fra 1857), som ved århundreskiftet var Norges største øleksportør, og ikke minst slakteriet på Hamar som utgjorde en markant vest/øst-transport. Beagle84 6. sep. 2014 kl. 13:27 (CEST)[svar]
Dersom disse bedriftene faktisk ble kalt "melkefabrikk" er saken grei! --Erik den yngre (diskusjon) 6. sep. 2014 kl. 13:55 (CEST)[svar]
Kapp Melkefabrikk er i dag et lite kultursenter under navnet «Melkefabrikken» - eller var det sist jeg var på de kanter. (;--§D) --Bjørn som tegner (diskusjon) 6. sep. 2014 kl. 14:56 (CEST) PS. Vi hadde i sin tid en konserves som jeg tror het «Norgesmelk» som var en langtidsholdbar sak, selv i åpnet tilstand. Man stakk to små hull for å få noe ut av den, så hadde man kaffemelk i lengre tid. Var det slik produksjon det var? DS[svar]

Status for artikkelen

[rediger kilde]

Artikkelen har etterhvert blitt ganske fyldig om samferdsel (en del av dette utdypingene av stoffet kan muligens flyttes over til de respektive spesialartikler f.eks. om Hovedbanen) og om forurensingssituasjonen. Nå fremstår avsnittene om hydrologi og geologi som noe knappe. Noen som kan hjelpe? Det burde kanskje også vært en bedre kilde om navnet «Mjøsa» og kanskje også om navn på de ulike deler innsjøen.--Erik den yngre (diskusjon) 7. sep. 2014 kl. 16:38 (CEST)[svar]

Jeg la inn en ekstra kilde for navnet. Artikkelen i stedsnavnleksikonet henviser videre til andre kilder. De bør det også være mulig å finne om man går inn for det. En alternativ tolkning er «den raskt pissende» (jfr Birger Strømsøe (2000). Navn fra Lindesnes til Nordkap. Oslo. s. 22. ) Men som Strømsøe skriver i innledningen er han amatør og tolkningene hans er kontroversielle. I søk etter kilder kom jeg også i skade for å oppdage at det gamle navnet som var oppgitt i artikkelen, Heiðsær, sannsynligvis var feil. --Chameleon (diskusjon) 7. sep. 2014 kl. 17:45 (CEST)[svar]
Det finnes mange varianter av dette rundt om i landet (f.eks. Vangsmjøsa, Mjøs, Møsvann etc) så en skulle tro at betydningen har vært undersøkt grundig av navneforskerne. --Erik den yngre (diskusjon) 7. sep. 2014 kl. 19:30 (CEST)[svar]

Gausa

[rediger kilde]

«Mjøsboka» antyder at Gausa renner ut i Mjøsa, men jeg tror egentlig dette bare er upresis formulering. Poenget kan droppes. --Erik den yngre (diskusjon) 29. sep. 2014 kl. 11:11 (CEST)[svar]

Bort fra inggressen ihvertfall, mulig kuriosa under «Tilløp og utløp». Det er nok flere som har "sin" elv som ikke er noen ussel sideelv, og "sin" dal som ikke er noen alminnelig blindtarm. Og da kan det like gjerne handle om bygderivalisering. NVE Atlas og [denne] og [denne] nuller ikke at ««Den store mjøsboka» antyder at Gausa renner ut i Mjøsa.». Men det har ikke noe i artikkelen å gjøre, annet enn som kuriosa. --Andrez1 (diskusjon) 29. sep. 2014 kl. 20:13 (CEST)[svar]
Artikkelen gjengir ganske riktig hva hhv. NVE og Kartverket angir som Mjøsas avgrensing nordover. At Mjøsboka «antyder» noe annet, er sikkert også riktig nok (jeg har ikke lest boka), men jeg er enig med Andrez1 at dette knapt har noe i artikkelen å gjøre (heller ikke som kuriosa, mener nå jeg). Ved å studere Norgeskart.no ser jeg at kote 125 krysser Lågen nedenfor samløpet med Gausa. Altså ligger samløpet litt over den høyden, og dermed tydelig over Mjøsas høyeste regulerte vannstand som er 122,94 moh. Hebue (diskusjon) 29. sep. 2014 kl. 23:14 (CEST)[svar]
Akkurat det poenget om Gausa kan strykes, det snakkes seg inn i farten da jeg leste kildene "på tvers" mht opplysninger om Mjøsa nordlige grense. --Erik den yngre (diskusjon) 30. sep. 2014 kl. 15:08 (CEST)[svar]
[kilden, side 11,] både ved billedtekst nr 6 og formuleringer lenger ned på siden går langt i å antyde at gausa og lågen møtes og renner sammen og at gausa er en separat tilførselselv til mjøsa. Jeg har forståelse for at det er mulig å la seg forlede, men måten det er gjort på i boken styrker ikke kildens troverdighet. Er det ingen innsigelse sletter jeg det poenget helt om litt. --Andrez1 (diskusjon) 4. okt. 2014 kl. 10:50 (CEST)[svar]
Poenget kan slettes! Igjen vil jeg tillate meg å minne om at Wikipedia i utgangspunktet ikke har som oppgave å skape konsistens mellom motstridende opplysninger. Dersom to gode kilder sier ulike ting bør begge poengene være reflektert i teksten. --Erik den yngre (diskusjon) 4. okt. 2014 kl. 13:27 (CEST)[svar]
Ikke fremmed for [NPOV]. Det jeg sliter med i den [kilden] som jeg må tro er bakgrunn for påstanden - ««Den store mjøsboka» antyder at Gausa renner ut i Mjøsa» - er det jeg oppfatter som en stil hvor ledende spørsmål («Hva er egentlig mjøsa?» - neste linje - «Mjøsa - hjertet i et evig kretsløp») leder til at det storslagne hylles. En forteller som tar leseren i hånda med en bruk av "vi" og fortsetter sammen med leseren å stille spørsmål og gi svar. Da ringer det noen bjeller her, dette assosierer jeg med en type naturprogrammer hvor fortellerens voice-over gnir inn meningen med det hele. Full Pathos med andre ord. Det jeg savner er at hypoteser og argumenter legges fram, drøftes. Logos om du vil. Det ville ha gitt meg, leseren, en anledning til å vurdere gehalten i påstandene som framsettes. Redeligheten eller framstillingens Etos om du vil. Som boken for meg framstår hevder den i for liten grad kvalifiserte synspunkter og bakgrunnen for de. Istedet er det en allvitende forteller som antyder både det ene og det andre uten å utsette seg for den risikoen en kritisk egen og andres lesning ville ha påført framstillingen. Den logikken som gjøres gjeldene når gausa _ikke_ renner inn i lågen, hvorpå lågen renner inn i mjøsa. Men lågen og gausa renner _sammen_ inn i mjøsa. Betyr ikke i andre enden at vorma og glomma i andre enden renner sammen til de begge møter havet i fredrikstad. Denne mangelen på konsekvens sjarmerer meg ikke. Som en popularisering, coffe-table-feel-good-bok, helt greit. Noen vil ha det sånn, det er et marked. Jeg begir meg inn på å spekulere i hvilken felles interesse har fortelleren og leseren av å gi og akseptere framstillingen som gis.
Er det i Artikkelens og Wikipedias interesse å viderebringe det som erØnsketenkning mer enn en reell alternativ forklaringsmodell? Nei sånn kan vi vel ikke ha det. Huff nå ble jeg visst påvirket av kilden. --Andrez1 (diskusjon) 4. okt. 2014 kl. 19:57 (CEST)[svar]

(Tilbake til marg) Poenget kan altså slettes. Dette er ikke primært en diskusjon om objektivitet, men om "original forskning" ved "syntese" (å trekke selvstendige slutninger på grunnlag av kilder som forsåvidt er OK), som det presist heter på EN WP: "Articles may not contain any new analysis or synthesis of published material that serves to reach or imply a conclusion not clearly stated by the sources themselves." --Erik den yngre (diskusjon) 5. okt. 2014 kl. 18:18 (CEST)[svar]

Kan ikke se at problemet er original forskning. [Kilden] du brukte har en framstilling hvor gausa og lågen renner sammen til mjøsa. Og det legges ned energi for å etablere den samme type likestilling mellom dalene - "Gausdalen går som et eget dalsystem ved siden av Gudbrandsdalen, ...". Fremstillingen i kilden er at gausa er _ikke_ en sideelv til Gudbrandsdalslågen, Gausdalen er _ikke_ sidedal til Gudbrandsdalen. Et mer kritisk forhold til kilden og usubstansierte påstander framsatt der ville ha gjort mye. Andrez1 (diskusjon) 5. okt. 2014 kl. 19:44 (CEST)[svar]
Kildekritikk bør vi absolutt bedrive, det vi definitivt ikke skal gjøre er å legge til egne resonnement av typen "A sier X mens B sier Y, fordi C sier Z er X riktig" (det er en syntese). Det er helt OK at WP inneholder motstridende informasjon så lenge dette reflekterer reell uenighet mellom pålitelige kilder. Mvh --Erik den yngre (diskusjon) 5. okt. 2014 kl. 20:02 (CEST)[svar]
Jeg sitter med oppfatningen at du ønsker deg en annen diskusjon (original forskning) enn den som foreligger. Og andre saksforhold. Jeg gjorde [en liten endring] i artikkelen, med redigeringsforklaringen «intenlenke til Gausa (men renner den ut i mjøsa?)» hvorpå [denne diskusjonen] kommer. Ønsker du fortsatt å diskutere original forskning, vennligst klargjør hvorfor det er relevant for diskusjonen. Andrez1 (diskusjon) 5. okt. 2014 kl. 21:32 (CEST)[svar]

Vorma

[rediger kilde]

Samme type uklarhet ligger i andre enden, «På grunn av reguleringen fungerer Vorma gjennom Eidsvoll som del av innsjøen.» Dette roter til forskjellen mellom elv og innsjø. NVE Atlas markerer innsjøens slutt like etter gamle minnesundbroen. Og nedenfor er elven Vorma. Gitt hvor det er strøm og fall, og ikke, får jeg det til å stemme. At Vorma er ryddet og demt opp for å muligjøre båtrafikk fra jernbanen endepunkt (dengang Eidsvoll) til Lillehammer; er ikke gjort i et omfang som gjør Vorma til en del av innsjøen. --Andrez1 (diskusjon) 29. sep. 2014 kl. 20:49 (CEST)[svar]

Forsåvidt, men det er jo ikke vi som skal ta stilling til fakta, vi skal bare gjengi kildenes fremstilling. «Mjøsboka» poengterer at Mjøsa er regulert et godt stykke nedenfor Minnesund (det flate vannspeilet går fra reguleringen og helt til nordenden), dette er en høyst relevant opplysning under "vannstand", men ikke under grensetrekking for selv innsjøen. --Erik den yngre (diskusjon) 29. sep. 2014 kl. 21:24 (CEST)[svar]
WP skal ikke ta stilling til hva som er fakta eller ikke, men WP skal sørge for å bruke kilder som fremstiller fakta, og det er det så absolutt ikke alle kilder som gjør. Når man er i tvil om kildene fremstiller fakta eller ikke, så er det «vår» oppgave å enten finne andre kilder som bekrefter, eller benytte andre kilder som oppgir annet som fakta. Med den retorikken, så kan man nesten skrive at jorden er flat og vise til 500 år gamle kilder, selv om det er en drøy sammenligning. TorbjørnS (ʦ) 29. sep. 2014 kl. 22:43 (CEST)[svar]
Absolutt. Jeg mener opplysningen er relevant fordi den sier at dammen i Svanfossen skaper et "flatt" vannspeil et godt stykke ned i Vorma. Så lenge dette poenget er klart og presist fremstilt er det relevant, samtidig står det klart i teksten at Mjøsas sørlige grense er ved Minnesund. --Erik den yngre (diskusjon) 30. sep. 2014 kl. 15:11 (CEST)[svar]
At slusene i Svanfossen er viktig for reguleringen av Mjøsa, og skaper en dam _oppstrøms_ fra slusen; («Reguleringsdammen for Mjøsa i Svanfossen» Svanfossen); betyr ikke at Mjøsas vannspeil og reguleringsdammens vannspeil er det samme. Det kan tenkes at den demningen som er i Svanfossen (reguleringsdemning for mjøsa) kan gi mjøsa og reguleringsdammen ovenfor demningen samme vannspeil. Det vil bety at reguleringsdammens vannspeil må strekke seg ca 22km fra Svanfoss tilbake inn i Mjøsa. Om vannhøyde Mjøsa og Svanfoss overvann var identiske ville reguleringssdammen og Mjøsa ha hatt felles vannspeil. Privat erfaring med båt i Mjøsa ved normal vannstand (juli/august), inn i Vorma ved Minnesund, her er det et markant knekk, fall, i nærheten av broene, sundet. Det er ikke forenelig med et felles vannspeil. Det betyr at jeg er uenig i påstanden i diskusjonen her «(det flate vannspeilet går fra reguleringen og helt til nordenden)».
Formuleringen - i artikkelteksten - «På grunn av reguleringen fungerer Vorma gjennom Eidsvoll som del av innsjøen» - kan med velvilje handle om oppdemning. Men vil være upresis. Oppdemingen av Vorma regulerer utløpet av Mjøsa uten at det gjør Vorma til en del av innsjøen eller gjør at Vorma fungerer som en del av innsjøen. At demingen i Svanfoss også regulerer vassdraget oppstrøms ved dammen som dannes, som vil redusere strømmen i Vorma ved at det reduserer fallet mellom Svanfoss og Minnesund. Betyr ikke nødvendigvis at dammen og Mjøsa deler vannspeil.
I denne er svanfoss markert som demning ved "Regulert magasin". Det er hva som regulerer mjøsa som magasin. Forskjellen (3,61 meter) imellom høyeste regulerte vannstand (122,94moh) og laveste regulerte vannstand (119,33moh) ganger Mjøsas flateinnhold er omtrent likt magasinkapasitet. Her er litt info om Svanfoss. Å få inn på hvilken måte demningen og lukene i svanfossen regulerer magasinet vil treffe bedre enn å gjøre «Vorma gjennom Eidsvoll som en del av innsjøen» --Andrez1 (diskusjon) 2. okt. 2014 kl. 01:29 (CEST)[svar]
Tja. Gitt at det er demningen i Svanfoss som regulerer hele Mjøsa må det nødvendigvis være et felles vannspeil på samme nivå helt fra Svanfoss til Lillehammer, dette er enkel fysikk. Når Mjøsa er nedtappet vil Vorma mellom Minnesund og Svanfoss ha sitt naturlige fall. Poenget er relevant og interessant, men kanskje ikke presist formulert (det er sitert fra kilde). Fint om du reformulerer, men husk at innenfor WP-retningslinjer er det egentlig ikke tillatt å trekke egne slutninger, ei heller å basere info på egne undersøkelser i felten (begge deler blir såkalt original forskning). --Erik den yngre (diskusjon) 2. okt. 2014 kl. 10:58 (CEST)[svar]
Det framgår av NVEs database at 1) magasinet for kraftverket i Svanfossen er Vorma ovenfor fossen/dammen og hele Mjøsa, og 2) at det er denne dammen i Svanfossen som regulerer Mjøsas vannspeil, med høyeste og laveste regulerte vannstand slik som oppgitt i artikkelen. At det likevel er strøm i de trangeste passasjene (som under Minnesundbrua), endrer ikke dette. Hebue (diskusjon) 2. okt. 2014 kl. 22:06 (CEST)[svar]
@Erik den yngreTror ikke fysikken er fullt så enkel. Den muligheten som ligger i å magasinere vann over havet er muligheten for å veksle stillingenergi inn i bevegelsesenergi. Den farta Vorma får nedover er på bekostning av vannets høyde over havet. Strømmen i Vorma er (utløst potensiell) bevegelsesenergi, på bekostning av stillingsenergi. Hvor hurtig strømmen går vil handle om fall (og friksjon og sikkert annet). Min oppfatning er at det som regulerer hastigheten (meter/sekund) og volumet (M³/sekund) på Vorma ved en gitt vannstand er fallet eller mangelen på fall imellom Minnesund og Svanfoss. Det fallet reguleres ved sluser så farten og volumet på Vorma gir ønsket avtapning. Gitt flom hvor det nedstrøms for svanfoss er fullt, at glomma slår opp i vorma; blir det smått med fall. Med flom som premiss kan jeg være med på et vannspeil som strekker seg fra munningen av Gausa til Svanfoss. Alle luker stengt stengt på Svanfoss og kun overvann ved HRV. Kanskje.
For min del ser problemet ut til å være tre eller flere kilder med motstridende informasjon. Eller definisjoner. La oss snakke sammen for å bli enige om hva ordene betyr...
  • Er Den Store Mjøsboka , side 14 din kilde for påstanden? Hvor Thomas Malthus siteres ««Nedenfor Minde opptrer den alltid som en elv og blir på kartet kalt Vormen - inntil navnet sammen med elven forsvinner i Glommen.»» Boken fortsetter - «Malthus har vel forstått dette omtrent riktig, men våre dager reguleringer er jo en kompliserende faktor. Mjøsa er jo ikke lenger bare en naturlig innsjø. Det er vel derfor riktig å regne hele «Vorma» gjennom Eidsvoll som en del av Mjøsa, selv om det er mennesker og ikke naturen som står bak denne delen av skaperverket.»
  • [Vassdsragforbundet «Kart over Mjøsa med tilløpselver»] ser ut til å regne hele Vorma som en del av "Mjøsa". Der inkluderes Hurdalssjøen, og da blir Andelva en sidelv til Mjøsa, Jøndalsåa likeså. (Kilden forstår jeg som næringsinteresser)
  • [NVE Atlas], zoomet inn til Minnesund, "innsjø" tagget i feltet til venstre. (Det samsvarer med min forståelse og egen erfaring av hvor innsjøen Mjøsa sluttet og elven Vorma begynner) Andrez1 (diskusjon) 3. okt. 2014 kl. 23:59 (CEST)[svar]
En ganske spissfindig diskusjon dette her, da. Hvis en går inn på NVEs atlas, og henter fram datasettet «Magasin N50» i stedet for «Innsjødatabasen», så vil en se at NVE regner Vorma ovenfor dammen som det samme magasinet som Mjøsa. Men utgangspunktet for diskusjonen var vel formuleringen «På grunn av reguleringen fungerer Vorma gjennom Eidsvoll som del av innsjøen». Etter mitt syn har forfatteren sine ord i behold, fordi påstanden ikke er at (øvre del av) Vorma er en del av innsjøen, men fungerer som det, på grunn av reguleringen. Verken Kartverket eller NVE bruker navnet «Mjøsa» om strekningen fra Minnesund ned til Svanfossen; begge bruker navnet «Vorma». Så hva er det vi egentlig er uenige om her? Hebue (diskusjon) 4. okt. 2014 kl. 00:43 (CEST)[svar]
@Hebue Uenigheten som jeg formulerte det i begynnelsen av tråden er en formulering jeg mener «roter til forskjellen mellom elv og innsjø.» Jeg har ingen problemer med WP's [Definisjon - Hva er en innsjø] eller forståelse av Elv. Om det som er nedenfor sundet i Minne har felles vannspeil med det over, (noe det normalt ikke har), ville det ha vært riktig å flytte forståelsen av omfanget av innsjøen mjøsa ned til svanfoss. Det som strekker seg ned til svanfos er ikke innsjøen mjøsa, men det regulerte magasinet. Som muligens har et navn. NVE Atlas] «Magasin N50» som framkommer ved å krysse for "kraftanlegg" > "magasin" (og gjerne også "kraftanlegg" > "dam") ser ut til å strekke seg ikke bare fra mjøsa ned til svanfosss, men også inkludere mesna, sjusjøen, næra, _og_ hurdalsjøen osv.
Forslag; «Reguleringen i svanfoss gjør at Mjøsa og Vorma ned til svanfoss er en del av vannmagasinet «Magasin N50».» Og kilde på det NVE Atlas avkrysset for "kraftanlegg" > "magasin" & "dam"
Det betyr å holde tunga rett i munnen og ikke rote til skillet mellom elv og innsjø ved å overkjøre de med regulerte magasiner (Den Store Mjøsboka), eller adminstrative vassdragsinndelinger (vassdragsforbundet). Jeg har ikke noe imot at regulerte magasiner eller adminstrative grenser tydeligjøres i artikkelen, tvertimot. (Nå har jeg ikke tid, om jeg får tid, så må jeg ha lyst, det er en reguleringshistorie rundt mjøsa som ligger ufortalt i WP.) Andrez1 (diskusjon) 4. okt. 2014 kl. 10:30 (CEST)[svar]

(Tilbake til marg.) Demningen i Svanfoss skaper en kunstig innsjø (magasin) som er større enn den naturlige Mjøsa, dette viktige og klare poenget hører hjemme i artikkelen.--Erik den yngre (diskusjon) 4. okt. 2014 kl. 13:37 (CEST)[svar]

Måten det skjer på kan være greit å få beskrevet på annet vis enn å hoppe til konklusjonen at mjøsa og vorma har felles vannspeil på et vis som gjør dette til en innsjø, gitt demingen og lukene i svansjø. Andrez1 (diskusjon) 5. okt. 2014 kl. 19:52 (CEST)[svar]
Fint om du bidrar til å forbedre artikkelen ved å endre formuleringen slik at den blir mer klar og presis, men ut at poenget forsvinner. Mvh
Iogmed at artikkelens formulering som den står er omstridt, og det er uklart hva som strekker seg til eidsvoll, og kilden som blir angitt er allermest en enmannsmonolog, et kåseri hvor den som svarer er den samme som den som spør. En som har samsnakket seg til at «Det er vel derfor riktig å regne hele «Vorma» gjennom Eidsvoll som en del av Mjøsa». Det riktige å gjøre med den påstanden er å sette en «tr» på den. Påstanden trenger en troverdig kilde. Eller slettes. Andrez1 (diskusjon) 5. okt. 2014 kl. 21:52 (CEST)[svar]
Artikkelens intro sier jo helt tydelig at Mjøsas sørlige grense er utløp til Vorma ved Minne/Minnesund. Poenget er at Mjøsa som magasin strekker seg helt til Svanfoss, dette siste poenget er ikke omstridt. --Erik den yngre (diskusjon) 6. okt. 2014 kl. 11:17 (CEST)[svar]
Mjøsa i kapasitet som magasin. Javel, skaff kilder som underbygger den påstanden og skriv det da. Som setningen - «På grunn av reguleringen fungerer Vorma gjennom Eidsvoll som del av innsjøen» - nå står; formidler den et annet og uklart saksforhold. Andre setningen i denne diskusjonen - (som nå ser ut til å gå i ring) - «Dette roter til forskjellen mellom elv og innsjø» - er fortsatt gyldig. Jeg kan antagelig argumentere meg blå på at vorma, fra minnesund, på tross av demningen i svanfoss; er en elv. Og har kvaliteter som skiller den fra mjøsa som er en innsjø.
På den annen side har Axel Lindahl's fotografi brukt i artikkelen, med tekst «Eidsvoll rundt 1892» påskriften «Eidsvold. Med udsigt over Mjøsen.» Det var før svanfoss 1910 og før Glommens Brukseierforening 1907 tillatelse til å regulere Mjøsa. Hvordan henger nå dette egentlig sammen? Andrez1 (diskusjon) 6. okt. 2014 kl. 21:32 (CEST)[svar]
Jeg skal ikke uttale meg på vegne av Erik den yngre eller andre. Men jeg ser ikke behovet for å uttrykke dette annerledes i artikkelen. Kilde for Mjøsa «i kapasitet som magasin» er oppgitt, nemlig NVEs atlas. På meg virker det som Andrez1 er lite fleksibel om at et saksforhold kan uttrykkes noe ulikt, men uansett være sant. Jeg får inntrykk av at Andrez1 bare ser én måte å uttrykke forholdet på, og andre utsagn anses å være gale. Jeg kan ikke se at noen har motsagt Andrez1 i at «Vorma, fra Minnesund, på tross av demningen i Svanfoss; er en elv. Og har kvaliteter som skiller den fra Mjøsa, som er en innsjø.» Og derfor er vi enige om at Mjøsas sydgrense er ved Minnesund, slik også kildene oppgir. Og den elva, som begynner ved Minnesund og fortsatt heter Vorma, er blitt demmet opp ved Svanfossen, og derfor ikke er men fungerer som en del av Mjøsa. Jeg ser ingen logisk brist her (bare hvis man mener at innsjøen per def er identisk med hele det sammenhengende (kunstige) vannspeilet, men det mener åpenbart verken NVE eller Kartverket). Elva er fortsatt elva, og innsjøen er fortsatt innsjøen, avgrenset ved Minnesund.
Men så er jeg enig med Andrez1 om at det gamle fotografiet forkludrer bildet. Når man der gir elvestrekningen navnet Mjøsa, blir det mer uklart. Men gitt både NVE og Kartverket som oppdaterte kilder, synes jeg vi kan se bort fra dette fotoet som noen aktuell kilde for dette spørsmålet. Elva er fortsatt Vorma. Videre gjengir Andrez1 hvem det var som fikk tillatelse til å regulere, ja nettopp, Mjøsa. Dette skjedde med demningen i Svanfossen. Hvis det ikke er samme vannspeil fra Svanfossen og opp i Mjøsa, hvordan kan da denne demningen regulere Mjøsa? Hebue (diskusjon) 7. okt. 2014 kl. 00:28 (CEST)[svar]
Problemet med formuleringen som den står er at den baserer seg på en kilde som trekker konklusjoner på et sviktende eller fraværende grunnlag. Kildens «Det er vel derfor riktig å regne hele «Vorma» gjennom Eidsvoll som en del av Mjøsa» - oppfatter jeg som at det dras konklusjoner det ikke er grunnlag for i premissene. Når den type tekst (boken) brukes til å underbygge påstander (i wp) det ikke engang er grunnlag for i kilden, så er det lag på lag av Ønsketenkning som etterhvert utgjør WP's tekst. Om det bildet som tegnes i WP ikke samsvarer med det som kan observeres på stedet er det grunn til å skaffe faktiske troverdige kilder framfor bare å ta tilfeldig innformasjon og dra flere konklusjoner det ikke er grunnlag for i kildene.
Om noen vil skrive om Mjøsa «i kapasitet som magasin», så gjør det. Kilden som er angitt her i tråden, NVE atlas, med henvisning til «Magasin N50», omfatter mye mer enn mjøsa som magasin, den omfatter endel innsjøer, inklusiv hurdalsjøen med utløp nedenfor eidsvoll.
Oppfatningen om at mjøsa og vorma har et «sammenhengende (kunstige) vannspeilet» gjentas stadig som enslags A priori kunnskap hvor det ikke er nødvendig med Empiri for å underbygge påstanden om den betviles. Jeg savner troverdige kilder som underbygger antagelsen om et sammenhengende kunnstig vannspeil. Finnes den type kilder, skriv det endelig i artikkelen. Og var det et «sammenhengende (kunstige) vannspeilet» fra lillehammer til svanfoss, så ville det ha vært riktig å vurdere om innsjøen strakk seg til svanfoss. Å bygge antagelsen om det «sammenhengende (kunstige) vannspeilet» på slutningen om at anderledes kan det ikke være - «Hvis det ikke er samme vannspeil fra Svanfossen og opp i Mjøsa, hvordan kan da denne demningen regulere Mjøsa?» - det oppfatter jeg som å hoppe til konklusjoner det ikke er grunnlag for i kildegrunnlaget.
Bildet fra 1892 avbilder et historisk saksforhold med demning og sluse i sundfossen. Hvordan det vannspeilet forholdt seg til mjøsa, her fins det nok også kilder. Det kan være at det engang _var_ grunnlag for å avbilde «Eidsvold. Med udsigt over Mjøsen.».
SNL's Mjøsa «Regulering og vannkvalitet», første avsnitt. Setningene «Laveste regulerte vannstand tilsvarer den naturlige lavvannstand. Mjøsa er vintermagasin for kraftverkene i Glomma i Østfold.» Her tror jeg SNL er inne på noe. WP må kildebelegge det.Andrez1 (diskusjon) 8. okt. 2014 kl. 00:17 (CEST)[svar]

HRV-LRV 122,94–119,33 moh. eller ...

[rediger kilde]

som når NINA bruker vasdragsforbundet som kilde, (side 45)

  • Høyeste Regulerte Vannstand (HRV) 123,19 m
  • Laveste Regulerte Vannstand (LRV) 119,58 m

De 25cm i forskjell tror jeg (har ikke data på vassdragsforbundets tall, finner ikke på nett,) har å gjøre med at NVE bruker NN54 som standard. (Vannkraft>Magasin>Magasin N50 - må være aktivert. Klikk på Mjøsa.) NN1954, en forkortelse for «Normal Null 1954». Og Vassdragsforbundet antagelig benytter seg av NN2000. Var innom dette på Fastmerke for litt siden.

Det enkleste ville ha vært å satt NN54 eller NN1954 etter «119,33 moh». f.eks «119,33 moh (NN54)». Men det vil ikke «Infoboks innsjø», kanskje det er den som må under kniven?. --Andrez1 (diskusjon) 16. jun. 2015 kl. 03:45 (CEST)[svar]

Godt observert! Jeg foreslår at disse presiseringene tas inn i teksten, for Norges største innsjø og viktigste vassdrag kan vi godt være detaljerte og presise om disse tingene. Kanskje infoboksene kan utvides etterhvert, kanskje med hjelp fra Geanixx eller andre. --Erik den yngre (diskusjon) 16. jun. 2015 kl. 13:06 (CEST)[svar]
Har lagt inn en fotnote etter høydene i infoboksen om dette. Det kan godt presiseres nærmere i teksten, slik Erik den yngre er inne på. Men uansett hvilken permanent løsning vi velger, i tekst eller infoboks, så skulle jeg gjerne sett at vi hadde en grundigere forklaring av hva høydegrunnlag/standard, NN1954, NN2000 etc er for noe. Så vidt jeg ser har vi for nåværende ikke noe ut over artikkelen Fastmerke. --Geanixx (diskusjon) 16. jun. 2015 kl. 13:48 (CEST)[svar]
Se http://kartverket.no/Systemsider/Ordbok/N/NN1954/ Hebue (diskusjon) 16. jun. 2015 kl. 14:01 (CEST)[svar]
http://www.kartverket.no/Om-Kartverket/Nyheter/Ny-versjon-av-HREF-NN2000--/ og http://www.kartverket.no/Posisjonstjenester/HREF/ har noe. «NN2000 og NN1954 er geofysiske høydesystemer.» I praksis forholder de seg til høyde over havet. Som jeg forstår det så er NN1954 statisk, NN2000 beregner høyde etter en landhevningsmodell. Hvor dynamisk endringen er vet jeg ikke. Hvor ofte det oppdateres. http://www.kartverket.no/Kart/Geodatasamarbeid/Geovekst/Hoydegrunnlag/ har et lite kart som tilsier ca 20-25cm hevning ved overgang fra NN1954 til NN2000 for Mjøsa.
Målepunkt for mjøsa er?/var? såvidt jeg vet ved skibladnerbrygga på Hamar. NVE har et oppslag og et målepunkt der. Hias mener kanskje/kanskje ikke det samme med «Hamar Vannmerke», og flytter den til «Hamar vannverk i 1966». (Hvor offisielt målepunkt er og hvor det i praksis blir målt kan forklare flyttingen) («Vannmerkets null-punkt ligger 117,69 moh (NN 1954)») 117,69 er mao det nullpunkt «Mjøsa lokalhøyde» stiger over. Som det framkommer her http://glb.no/Vannstander/tabid/1803/Default.aspx eller ved å trekke f.eks lokalhøyde LRV (1,64) fra NN1954 LRV (119,33) = 117,69. her.
Den landheving som har skjedd siden 1954 er såvidt jeg vet ca 6,5mm i året ved et målepunkt på Børstad (i nærheten av Hamar) Grovt blir det 1 meter på 150 år. De 60 årene siden 1954 skulle da tilsi ca 6,5 x 60 = 390mm landheving siden 1954. Om Minnesund eller Svanfoss blir benyttet blir tallet mindre. Nok et lite kart her.
Vassdragsforbundets «(LRV) 119,58 m» skal da tilsi at det er lagt 25cm til «Hamar vannmerke» på 117,69. Som da blir 117,94. Ifølge en ukjent standard det ville ha vært greit å ha bedre kilder på... --Andrez1 (diskusjon) 16. jun. 2015 kl. 22:06 (CEST)[svar]

Dobbelt-opp m/txt

[rediger kilde]

Avsnittet Miljøgifter som har blitt funnet i Mjøsa har noe dobbelt opp med tekst som bør rettes opp og eventuelt også omskrives littegranne... Se redigeringer gjort av Spesial:Bidrag/Bjanfa den 26. august 2014 og spesielt (denne den 26. august 2014 kl. 15:54). Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 16. des. 2015 kl. 18:45 (CET)[svar]

Endret eksterne lenker

[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Mjøsa. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 23. jul. 2017 kl. 12:31 (CEST)[svar]

Hva er det som stopper Mjøsa ...

[rediger kilde]

... fra å renne ut i havet? SNL omtaler dammen som «en fjordsjø med terskel ved Minnesund». At Mjøsa etter istiden var en Fjordsjø demt opp av endemorenen, den er jeg med på. Men idag er det kalkstein/skifer = fjell i sørvest. Ved Minne, etter broen, antar jeg også fjell som terskel. Mao ikke endemorenen som dagens naturlige terskel. Engang fjordsjø, alltid fjordsjø? Andrez1 (diskusjon) 29. jul. 2017 kl. 22:41 (CEST)[svar]

I geologisk terminologi er begrepet «fjord» knyttet til at den er dannet ved iserosjon. Fordi Mjøsa er dannet ved erosjon fra innlandsis, blir det en «fjordsjø». I denne terminologien er da Oslofjorden ikke en ekte fjord, fordi den er dannet ved forkastning(er), og ikke primært iserosjon. Hva som danner terskelen, om det er morene eller fast fjell, har ingen betydning i denne sammenhengen. Hebue (diskusjon) 31. jul. 2017 kl. 16:08 (CEST)[svar]
Takker. Enig i 1.ste og 3.de setning, usikker på 4.de. (WP roter det til.)
Har tatt meg en runde på nett og i bok. Fjord starter i ingressen; «Fjord er en landform som i internasjonalt fagspråk (geologi, geografi) forklart som ei dyp, smal og langstrakt hav- eller innsjørenne med bratt land på tre kanter.» Og «I alminnelig, folkelig språkbruk kalles gjerne enhver langsmal bukt for fjord.» (se også diskusjonsiden der). Og så sporer det av, det er vestlandsfjorden som skal selges inn, fjordene som vender mot havet. De med bratt land på tre kanter; og da blir mjøsa's tilkomst borte. Terskel (geologi) insisterer på å være «dannet av en endemorene fra isbreen som gravde ut fjorden.». Terskelfjord modererer det litt ved «Terskelen er vanligvis laget av en endemorene fra isbreen som gravde ut fjordarmen.» (det åpner for at annet enn morenen kan være det som danner terskelen.)
EN:WP's Fjord har både et norgesfokus og problematiserer Fjord#Scandinavian_usage. Avsnittet Fjord#Freshwater_fjords er av interesse. Mjøsa nevnes og «Such lakes created by glacial action are also called fjord lakes or moraine-dammed lakes.[26]». Referansen brukt der var «Strøm, Kaare (1959). Innsjøenes verden. Oslo: Universitetsforlaget.» der er setningen «De dype, lange fjordsjøene ligger nedskåret i landskapet der breer har gått eller innlandsisen hatt sine utløp, ofte etter svakhetsoner i jordskorpen» - det jeg antar gir grunnlag for påstanden. EN:WP's internlenke til Moraine-dammed_lake leder til en kildeløs artikkel (men forutsetter en morene-oppdemt innsjø..). Andre språkversjoner som NO:WP's Fjordsjø forutsetter endemorene uten at den angitte kilden gir grunnlag for å være så skråsikker. NO:WP's Fjordsjø er skrevet med utgangspunkt i NN:wp's Fjordsjø, kildeløs, men artikkelen (NN:WP) som opprinnelig het «Morenesjø» (med utgangspunkt i en:Moraine-dammed lake) blir raskt omskrevet og omdøpt med begrunnelsen «(I følge gammal geografilærdom (og nettlærestadene til Gyldendal og Cappelen) heiter dette fjordsjø på norsk.)» Og med det innskrenkes betydningen av fjordsjø (på WP) til å måtte være noe morenedemt.
Da hjelper det lite å internlenke når det slår ihjel det som blir søkt sagt. Denne viser en bruk av Mjøsa linket til «såkalte fjordsjøer» og landskapstyper etter forholdet dybde-bredde og årsaker (fjord selv om det ikke er bratt mao).
Innsjøen i denne kan være mjøsa idet romeriksfjorden trekker seg tilbake. (Ordet «bergterskel» brukt der er muligens svaret på hva som stopper mjøsa om/når morenematerialet er erodert bort.) Et kort øyeblikk etter D illustrasjonen i denne. På commons fant jeg ikke allverden Diagrams_of_fjords har etpar:
Fjord genesis
Fjord sve text
Kreftene som gravde dypet og hvordan det gikk med innsjøen når fjorden trakk seg tilbake. Det ene bildet mangler.
Jeg tror det er grunnlag for å bruke ordet Fjordsjø om Mjøsa. Men det blir et slit med internlenking... Andrez1 (diskusjon) 3. aug. 2017 kl. 00:03 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker

[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 7 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Mjøsa. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 2. aug. 2017 kl. 03:31 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker

[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Mjøsa. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 5. sep. 2017 kl. 07:20 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker

[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Mjøsa. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 21. jan. 2018 kl. 04:21 (CET)[svar]

Endret eksterne lenker

[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Mjøsa. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 31. jan. 2018 kl. 21:15 (CET)[svar]

Gjenskapt. Hebue (diskusjon) 1. feb. 2018 kl. 13:56 (CET)[svar]

Endret eksterne lenker

[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Mjøsa. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 3. jul. 2018 kl. 00:31 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker

[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Mjøsa. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 15. jul. 2018 kl. 06:39 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker

[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Mjøsa. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 25. apr. 2019 kl. 21:56 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker

[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Mjøsa. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 26. feb. 2021 kl. 23:09 (CET)[svar]

Endret eksterne lenker

[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Mjøsa. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 25. mar. 2021 kl. 15:54 (CET)[svar]

Endret eksterne lenker

[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Mjøsa. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 2. mai 2021 kl. 01:22 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker

[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Mjøsa. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 5. mar. 2023 kl. 05:06 (CET)[svar]

Endret eksterne lenker

[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Mjøsa. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 8. mai 2023 kl. 21:51 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker

[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Mjøsa. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 18. jun. 2023 kl. 00:12 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker

[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 3 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Mjøsa. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 13. jul. 2023 kl. 22:27 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker

[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Mjøsa. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 26. nov. 2023 kl. 00:23 (CET)[svar]

Endret eksterne lenker

[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Mjøsa. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 26. aug. 2024 kl. 03:53 (CEST)[svar]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Diskusjon:Mjøsa&oldid=24640210»