Einer
- For gruppen av einerplanter, se: Einerslekten
| Einer | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Juniperus communis L., 1753 | |||
| Populærnavn | |||
| einer, ener, brisk, brake, sprake, bruse | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planteriket | ||
| Divisjon | Karplanter | ||
| Klasse | Nakenfrøede planter | ||
| Orden | Bartrær | ||
| Familie | Sypressfamilien | ||
| Slekt | Juniperus | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Nordlige halvkule | ||
Einer (Juniperus communis) er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den omfatter 2 underarter. Einer kalles også brisk (dialektalt bresk), brake, sprake, bruse, eine(r)busk, eine(r)bærbusk eller enebærbusk (tidligere også ener, jf. Enerhaugen). Einerbær er spiselige og brukes som krydder. I større mengder kan den forårsake nyreskader og virke abortfremkallende.[1]
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]
Planten kan enten ha form som en busk eller et tre og blir normalt maksimalt 10–12 meter høy. Som oftest blir den mye lavere, men av og til kan den også blir høyere. Glenne-eineren i Idd (Halden kommune) ble målt til cirka 17,5 m i 1970 og skal være Skandinavias største einer.[2] Rotplanten er flerstammet og forgreiner seg nede ved grunnen. Greinene peker oppover, og kronen er kjegleformet eller har søyleform. Men den kan også danne tuebestander, eller ha form som en rund busk.
Vanlig einer (Juniperus communis ssp. communis) vokser i det nordlige Europa inklusive Skottland og nordlige England, samt Sibir. Den har spisse og slanke nåler. Busken eller treet kan bli inntil 15 meter høyt. Nålene er inntil 2 cm lange og sprikende, og har et smalt, blåhvitt bånd av spalteåpninger på oversiden. Den vokser på tørr hei og i tørr skog, opp til tregrensa. I Norden dekker dens leveområder nesten hele Norge, Finland, Danmark, Færøyene og Sverige, og alle kystområder av Island. Den vokser derimot ikke på Svalbard.
Fjelleiner (Juniperus communis ssp. alpina) er en underart som har utbredelse i Eurasia og Nord-Amerika. Den er lav og krypende, og vokser på hele den nordlige halvkule – hos oss i høyereliggende strøk opp til 1.730 moh. i Lom i Oppland. Bladene er båtformet og ikke særlig spisse. Nålene er innbøyde, og inntil 1,5 cm lange. Det hvite båndet av spalteåpninger på oversiden av nålene er om lag dobbelt så bredt som de grønne kantene langs bladkanten. I Norden vokser den i fjellstrøkene av Norge og Sverige, samt i Jylland, nordlige Sjælland og på Bornholm.
Konglene utvikler seg til det vi kaller einerbær, og er først helt grønne eller blågrønne, men blir blå i løpet av 2-3 års full modning. Hannblomstene er gule, hunnblomstene grønne. Nålene står i trekoplete kranser om greinen. De er harde og stikkende.
Planten er særbu med hann- og hunnkongler på separate individer. Frøene spres med dyr. Hannblomstene er gule, mens hunnblomstene er 1–3 mm store grønne kongler. Begge blomstene står plassert i bladhjørnene, normalt som særbu på hver sin plante.
Bruk
[rediger | rediger kilde]Eineren var et treslag med mange ulike bruksformål, som emneved der det krevdes bestandighet og styrke, rengjøringsmiddel og som smakstilsetting til mat og drikke. Einerbast var verdifullt fibermateriale til tauproduksjon.
Emneved til mange formål
[rediger | rediger kilde]Rettvokst einer ble brukt til gjerdestaur og kornstaur, men rettvokst einer av tilstrekkelig størrelse var sjelden. Materialer for laggede kar krevde ikke samme lengde.
Klinkbygde båter ble ved Skagerrakkysten sammenføyd med trenagler, som kunne være av einer eller furu. [3] [4] Skoplugger, rivetinder og selepinner kunne med fordel lages av einer.
Tradisjonelt til gamle låver og løer ble kombinasjonen av tørrmur og brakjekledning brukt for å lage vanntette, men luftige bygg for tørrhøy m.m. Slik kledning av einer er en historisk byggemetode spesielt på Vestlandet med eksempler fra Havråtunet og Almåsgårdene.[5]
Vaskemiddel
[rediger | rediger kilde]Einerkvist kokt eller varmet i vann gir et avkok som kalles einerlåg. Einerlåg har vært brukt til rengjøring av alle slags trekar, særlig til melkeprodukter og tradisjonelt øl, og også til hårvask.
Krydder
[rediger | rediger kilde]Einerbær kan brukes som matingrediens, som krydder og smakstilsetning i brennevin som gin og genever. Det danske tobakksfirmaet V2 Tobacco bruker det til og med som smakstilsetning i snus.
Nesten alt tradisjonelt gårdsøl i Norge har brukt einer som smakstilsetning, ofte ved at ølet brygges av einerlåg i stedet for vann, men også ved at vørteren siles gjennom einerkvister.[6] De siste årene har en del kommersielle øl også brukt einerlåg som ingrediens, inspirert av det tradisjonelle ølet. Å bruke einerkvist på denne måten i gårdsøl har vært vanlig over mye av Nord-Europa, unntatt Storbritannia og Danmark.[7] Einer som ingrediens i øl er dokumentert helt tilbake til 1500 f.Kr i Danmark.[8]
Utkok av einebær kan dessuten brukes sammen med brunsukker og fløte for å lage en smaksatt karamell som kalles treak. Tidligere har den vært solgt under navnet brisketreak.[9]
Rituelle formål
[rediger | rediger kilde]Troen på at einerøkelse holder ondskap unna var vanlig blant tyrkiske folk. Jeremiah Curtin bemerket at noen sjamaner i Sibir brukte einerøkelse før de ofret dyr.[10]
Galleri
[rediger | rediger kilde]-
Einerbær -
Einer (Juniperus communis) -
Fjelleiner fotografert i Bulgaria -
Fjelleiner fotografert i Rondane -
Einer på Mølen ved Larvik
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Våre medisinske planter. [Oslo]: Det Beste. 1984. s. 122. ISBN 8270101567.
- ^ Glenne naturminne. (1950-08-04). Fylkesmannen i Østfold. Naturbase. Besøkt 2014-05-20
- ^ Ove Arbo Høeg: Eineren i norsk natur og tradisjon. Elverum 1996. s. 45 NB digitalt bibl
- ^ Arne Emil Chistensen: Norske båter: et oversyn... NB digitalt bibl
- ^ Berge, Bjørn (1992). Bygningsmaterialenes økologi. [Oslo]: Universitetsforlaget. s. 223,224. ISBN 8200406091.
- ^ Garshol, Lars Marius (2016). Gårdsøl - det norske ølet. Oslo: Cappelen Damm. ISBN 9788202517465.
- ^ Garshol, Lars Marius (2020). Historical Brewing Techniques. Boulder: Brewers Publications. ISBN 9781938469558.
- ^ McGovern, Patrick E.; Hall, Gretchen R.; Mirzoian, Armen (2013). «A biomolecular archaeological approach to ‘Nordic grog’». Danish Journal of Archaeology. 2 (2). doi:10.1080/21662282.2013.867101.
- ^ Valset, Kåre (1976). Ville vekstar - nyttige frukter. Oslo: Grøndahl. s. 40. ISBN 8250401999.
- ^ «Einer i mytologi og folketro» (på norsk nynorsk). ULUKAYIN Norsk. 10. januar 2023. Besøkt 12. januar 2023.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) einer i Encyclopedia of Life
- (en) einer i Global Biodiversity Information Facility
- (no) einer hos Artsdatabanken
- (sv) einer hos Dyntaxa
- (en) einer hos ITIS
- (en) einer hos NCBI
- (en) einer hos The International Plant Names Index
- (en) einer hos Tropicos
- (en) Kategori:Juniperus communis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Juniperus communis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Juniperus communis – detaljert informasjon på Wikispecies
- Norges sopp- og nyttevekstforbund behandler einer som Juniperus communis med status «spiselig med merknad».
- Ove Arbo Høeg:Eineren i norsk natur og tradisjon
