Hopp til innhold

Ektodermal dysplasi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ektodermal dysplasi
Område(r)Medisinsk genetikk
Ekstern informasjon
ICD-10-kodeQ82.4
ICD-9-kode757.31
DiseasesDB30597
MedlinePlus001469
eMedicinederm/114 
MeSHD004476

Ektodermal dysplasi er ikke én enkelt lidelse, men en gruppe syndromer som alle stammer fra abnormaliteter i de ektoderme strukturer.[1] Mer enn 150 forskjellige syndromer har blitt identifisert.[2]

Til tross for at noen av syndromene har forskjellige genetiske årsaker er symptomene ofte svært like. Diagnose skjer vanligvis ved klinisk observasjon, ofte med hjelp av familiens medisinsk historikk slik at det kan fastslås hvor vidt videreføring er autosomalt dominant eller recessiv.

På verdensbasis har rundt 7,000 personer blitt diagnostisert med en ektodermal dysplasi-tilstand. Noen ED-tilstander finnes kun i enkeltstående familieenheter, og stammer fra nylige mutasjoner. Ektodermal dysplasi kan forekomme hos alle mennesker,men mye mer vanlig blant folk med hvit hud og spesielt hos personer med lys hud.

Ektodermal dysplasi beskrives som «arvelige tilstander hvor det finnes abnormaliteter på to eller fler ektodermale strukturer, slik som hår, tenner, negler, svettekjertler, kranie- og ansiktsstruktur, fingre og tær og andre deler av kroppen.»[3]

I Norge er det TAKO-senteret ved Lovisenberg Diakonale Sykehus som tilbyr råd og støtte til personer med ED og deres familier.

Presentasjon

[rediger | rediger kilde]

Individer med et ED-syndrom har ofte abnormaliteter i hårsekkene. Hode- og kroppshår kan være tynt, sparsomt, og svært lyst, selv om skjeggvekst hos menn med ED kan være normal. Håret kan vokse veldig sakte eller sporadisk, og det kan være overdrevent skjørt, krøllete eller til og med vridd.

Finger- og tånegler kan være tykke, unormalt formet, misfarget, klumpete, saktevoksende eller skjøre. Neglebåndene kan være utsatt for infeksjon.

Huden kan være lyst pigmentert. Hud som tar skade kan gro tilbake med permanent fargetap. I noen tilfeller kan røde eller brune pigmenter være til stede. Huden kan være utsatt for utslett eller infeksjoner og kan være tykk i håndflate og på fotsåle. Man må ta forholdsregler for å unngå sprekker, blødninger og infeksjoner.

Svettekjertler

[rediger | rediger kilde]

Individer påvirket av enkelte ED-syndromer kan ikke svette. Svettekjertlene deres kan fungere unormalt, eller så har de ikke utviklet seg i det hele tatt på grunn av inaktive proteinere i svettekjertlene. Uten normal produksjon av svette vil ikke kroppen være i stand til å regulere temperaturen tilstrekkelig. Overoppheting er derfor et vanlig problem, spesielt ved varmt vær. Tilgang på et kjølig miljø er viktig.[4]

Abnormalitet i tennene på en 5 år gammel, nord-svensk jente som led av forskjellige symptomer av autosomal dominant hypohidrotisk ektodermal dysplasi (HED) a) Intraoralt innsyn. Legg merke til at de øvre fortennene har blitt gjenopprettet med kompositt materiale for å skjule deres originale kjegleform. b) Røntkenbilde som viser fraværet av ti primøre og elleve permanente tenner i kjeven på samme individ.

Utviklingen av tannknopper resulterer ofte i redusert antall tenner (i noen tilfeller mangel på et permanent sett) og/eller i vekst av tenner som er runde eller kjegleformet/spisse. Emaljen kan også være defekt. Kosmetisk tannbehandling er nesten alltid nødvendig, og barn kan trenge proteser så langt ned som i toårsalderen. Flere proteseutskiftninger er ofte nødvendig mens barnet vokser, og implantater kan være en løsning i slutten av tenårene, når kjeven er ferdig utvokst. Nå for tiden er alternativet med å trekke tennene og bytte dem ut med tannimplantater svært vanlig. I andre tilfeller kan man sette kroner på tennene. Kjeveortopedisk behandling kan også være nødvendig. Fordi tannbehandling er komplekst, er en tverrfaglig tilnærming best.[5]

Andre grunntrekk

[rediger | rediger kilde]

Personer med ED har ofte spesielle kranie- og ansiktstrekk som kan være distinktive, frontal bossing er vanlig, lengre og framskutte haker er hyppige, og bredere neser er også svært vanlig. I enkelte typer av ED kan uvanlig utvikling i deler av øyet resultere i tørrhet i øyet, katarakt, og synsdefekter. Profesjonell øyebehandling kan hjelpe med å minimere effekten av ED på synet. På samme måte kan abnormaliteter i utviklingen av øret føre til hørselsproblemer. Luftveisinfeksjoner kan være mer vanlig fordi de normale beskyttende sekretene i munn og nese ikke er til stede. Forholdsregler må tas for å begrense infeksjoner.[6][7]

ED kan klassifiseres enten ved arv (autosomalt dominant, autosomalt recessiv, og X-bundet) eller ved hvilke vev som er involvert (hår, tenner, negler, og/eller svettekjertler).

Det finnes flere forskjellige typer med distinkte genetiske årsaker:

Kjente tilfeller

[rediger | rediger kilde]

En velkjent person med ektodermal dysplasi er skuespiller Michael Berryman.

En annen er den berømte skateboarderen og artisten Levi Hawken, som er velkjent for sine 'Nek Minnit' filmklipp på YouTube.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ James, William; Berger, Timothy; Elston, Dirk (2005). Andrews' Diseases of the Skin: Clinical Dermatology. (10th ed.). Saunders. ISBN 0-7216-2921-0.
  2. ^ Pinheiro M, Freire-Maia N (1994). «Ectodermal dysplasias: a clinical classification and a causal review». Am. J. Med. Genet. 53 (2): 153–62. PMID 7856640. doi:10.1002/ajmg.1320530207. 
  3. ^ Ectodermal Dysplasia Society Arkivert 16. juli 2013 hos Wayback Machine., besøkt 27. august 2013
  4. ^ U.S. National Library of Medicine. «Ectodermal dysplasia». MedlinePlus Medical Encyclopedia. Besøkt 2. januar 2013. 
  5. ^ Shahrokhi Rad A, Siadat H, Monzavi A, Mangoli A (2007). «Full Mouth Rehabilitation of a Hypohidrotic Ectodermal Dysplasia Patient with Dental Implants: A Clinical Report.». . J. Prosthodont. Genet. 16 (3): 209-213. PMID 17581183. doi:10.1111/j.1532-849X.2006.00173.x. 
  6. ^ FAQs / General Description Arkivert 25. september 2006 hos Wayback Machine.
  7. ^ Pinheiro M, Freire-Maia N, Gollop TR (1985). «Odontoonychodysplasia with alopecia: a new pure ectodermal dysplasia with probable autosomal recessive inheritance». Am. J. Med. Genet. 20 (1): 197–202. PMID 2982262. doi:10.1002/ajmg.1320200123. 
  8. ^ «Ectodermal Dysplasia: eMedicine Dermatology». 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata