El 13
| El 13 | |||
|---|---|---|---|
 El 13.2121 utenfor lokstallen på Filipstad i Oslo, 14. april 1971 | |||
| Informasjon | |||
| Materielltype | Elektrisk linjelokomotiv | ||
| Akselrekkefølge | Bo'Bo' | ||
| Sporvidde | 1435 mm | ||
| Produsent | NEBB, Thune | ||
| Byggeår | 1957–1966 | ||
| Antall bygget | 37 | ||
| Nummerering | 2121–2144, 2151–2163 | ||
| Tekniske spesifikasjoner | |||
| Lengde (o.b.) | 15 000 mm | ||
| Høyde | 3630 mm | ||
| Egenvekt | 72 tonn | ||
| Hjuldiameter | 1020 mm | ||
| Boggiavstand | 10 500 mm | ||
| Strømsystem | 15 kV AC, 16+2⁄3 Hz | ||
| Banemotor(er) | 4× NEBB ELM802St | ||
| Topphastighet | 100 km/t | ||
| Ytelse | 3600 hk 2648 kW | ||
El 13 er et elektrisk lokomotiv som ble brukt av NSB i alle togtyper. Dette var en lisensproduksjon med tydelige forbilder i Sveits.
Lokomotivet er en tyngre og forbedret utgave av El 11 som var populær blant lokførere, men uegnet med tyngre tog på linjer med mye snø, slik som på Bergensbanen. I likhet med El 11 ble El 13 bygget av Thunes mekaniske verksted. Utseendemessig er El 13-lokomotivene svært like El 11, men er 55 cm lengre og har tre, istedenfor fire (ev. to), vinduer i hver ende. De første lokomotivene ble bygget i 1957, og de siste kom i 1966. De 37 lokomotivene fikk nummer 2121–2144 og 2151–2163.
El 13 ble satt inn på alle hovedstrekningen med elektrisk drift etter hvert som de ble levert, både i hovedpersontogene og i godstog. Etter 1968 ble de gradvis erstattet av El 14 i de tyngste togene.
El 13 ble tatt ut av tjeneste hos NSB i 1998 etter hvert som motorvognsett av type 70 og lokomotiver av type El 18 ble satt inn i persontogene. Noen av lokomotivene gikk på slutten av driftstiden som skiftelokomotiver på Oslo S og i Lodalen. Disse hadde ikke snøploger. Sju El 13-lokomotiver ble solgt til Ofotbanen AS.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- El 13 Arkivert 6. februar 2018 hos Wayback Machine. – NJK Materielldatabasen
- El 13 – Jernbane.net
- Materielliste for Ofotbanen AS Arkivert 14. mai 2011 hos Wayback Machine.