Elisabetta Fiorini Mazzanti

Elisabetta Fiorini Mazzanti
Født		Elisabetta Fiorini 3. juni 1799 Terracina
Død		23. apr. 1879 (79 år) Roma
Beskjeftigelse		Botaniker, skribent, mykolog, plantesamlar
Nasjonalitet		Kongedømmet Italia (1861–1879)
Medlem av		Accademia delle Scienze di Torino (1836–)

Elisabetta Fiorini Mazzanti (1799–1879) var en italiensk botaniker, mykolog og fagforfatter. Hun er mest kjent for sin forskning på moser og ferskvannsalger.

Liv og virke

Biografi

Elisabetta Fiorini ble født i Terracina i Italia, som eneste datter av grev Giuseppe og Teresa Scirocchi. Moren døde rett etter at Elisabetta ble født. Faren sørget for at hans eneste datter fikk en god utdannelse i historie, geografi, litteratur og kunst, og hun lærte språkene latin, fransk, engelsk og tysk.

Hun ble tidlig interessert i botanikk, samlet planter og beskrev dem. En av hennes første lærere var naturforskeren Giambattista Brocchi (1772–1826). Gjennom ham kom hun i kontakt med andre av tidens forskere. En av disse var Giuseppe de Notaris (1805–1877). Inspirert av ham publiserte hun sitt hovedverk Specimen Bryologiae Romanae i 1831.

Brocchi flyttet til Egypt, og Elisabettas nye veileder ble botanikeren Ernesto Mauri, som hadde vært direktør for den botaniske hagen i Roma siden 1820.

I 1829 giftet hun seg med advokaten Luca Mazzanti, og de fikk én datter. I 1842 opplevde la Contessa Fiorini-Mazzanti, som hun nå ble kalt, stor sorg. Hun mistet sin ektemann, far og eneste datter i løpet av ett år. Nå var hun eneste arving til familiens store eiendommer. Hun adopterte og utdannet den unge grevinne Enrichetta Fiorini, niese av den nå avdøde botanikeren Ernesto Mauri. Enrichetta interesserte seg også for Fiorini Mazzantis botaniske forskning. Enrichetta ble Fiorini Mazzantis venn, assistent og ledsager, og gjennom Fiorini Mazzantis siste år, også hennes pleier.

Ettermæle

Fiorini Mazzanti huskes i dag (pr. 2024) bare av en begrenset krets av vitenskapshistorikere, men hennes faglige innsats var fullt på høyde med arbeidene til de mange kollegene hun korresponderte med, selv om hun manglet akademisk utdannelse og skrivemåte.

Et av de viktigste verkene hennes var Specimen Bryologia Romanae (1831, 2. utgave 1841), som ga henne stor anerkjennelse – og medlemskap i det akademiske selskap Accademia reale delle scienze di Torino. Dette verket, skrevet på latin, ble spesielt verdsatt i Frankrike – og stimulerte den bryologiske forskningen der.

Da hun døde, ble nyheten omtalt i flere viktige europeiske botanikktidsskrifter, botanikere dediserte sine verk til henne, og nye mosearter ble oppkalt etter henne. Et eksempel er mosen Filotrichella Fiorini Mazzantiae. En av botanikerne, Adalbert Geheeb (1842–1909) uttalte at med hennes død var en æra i italiensk botanikk over.

Fiorini Mazzantis herbarier er del av de godt bevarte samlingene ved il Museo Erbario ved Institutt for miljøbiologi ved Sapienza-universitetet i Roma. De fleste publikasjonene hennes finnes i det tilstøtende biblioteket.

Bibliografi (utvalg)

Listen nedenfor er tatt fra Treccani.it, der ikke annet er spesifisert.

• «Notizie sopra poche piante da aggiungersi al Prodromo della Fiera Romana». Qiorn. Arcadico. Rome 1823
• Appendice al Prodromo della Flora Romana.
• Specimen Bryologiae Romanae. Rome 1831, 1841.
• «Sopra una nuova diatomea». Atti dell' Acc. dei Nuovi Lincei. 1856.
• Sopra due nuove alghe delle acque albule. Rome 1857.
• Sulla identità del Nostoc con il Collema. Rome 1857.
• «Sunto di un rapporto del ch. sig. Montagne alla soc. imp. cent, di Agricoltura». Atti Acc. dei n. Lincei, 185
• «De novis mycrophyceis.» Atti Acc. dei n. Lincei, 1860.
• «Rettificazione di una nuova diatomea.» Atti Acc. dei n. Lincei, 1861.
• «Oscillarina, delle miniere di Corneto.» Commentario della Soc. critt. it. N. 3. Genua, 1862.
• «Microfìce osservate nelle acque minerali di Terracina.» Atti Acc. dei n. Lincei, 1863
• «Osservazione sulla materia colorante della Calotrix, janthiphora e diagnosi di una nuova microfìcea.» Atti Acc. dei n. Lincei, 1864.
• «Sopra una nuova specie di almodictyon e aopra un singolare organiamo di alga unicellulare.» Atti Acc. dei n. Lincei, 1865.
• «Continuazione e fine delle Microficee delle acque minerali di Terracina. Atti Acc. dei n. Lincei, 1867.
• «Sulla Cladophora viandrina del Kùtzing.» Atti Acc. dei n. Lincei, 1868.
• «Cenno sulla vegetazione della caduta delle Marmore in una rapida escursione di luglio.» Atti Acc. dei n. Lincei, 1869.
• «Nota critica sull anormalità di un organismo crittogamico.» Atti Acc. dei n. Lincei, 1871.
• «Sunto dell' opuaculo sulle ricerche anatomiche e fisioliche dei funghì dell' Ab. J. B. Carnoy.» Atti Acc.dei n. Lincei, 1872
• «Sopra due nuove specie crittogamiche». Atti Acc. dei n. Lìncei, 1874.
• «Fiorala del Colosseo». Atti Acc. dei n. Lincei, An. 1875, 1876, 1877, 1878.

Medlemskap i akademiske selskap (utvalg)

Listen nedenfor er tatt fra Treccani.it, der ikke annet er spesifisert.

• Accademia delle scienze di Torino
• Brussels Academy of Horticulture
• Accademia agraria di Pesaro
• Accademia Tiberina di Roma
• Accademia economico-agraria dei Georgofili di Firenze
• Academy of Sciences Leopoldina
• Accademia Nazionale dei Lincei