Erik Herseth

Erik Herseth
Født	9. juli 1892; Aker
Død	28. jan. 1993 (100 år); Oslo
Beskjeftigelse	Operasanger, seiler
Barn	Astrid Herseth
Nasjonalitet	Norge
Utmerkelser	Deltagermedaljen

Erik Johan Herseth (født 9. juli 1892 i Aker, død 28. januar 1993 i Oslo) var en norsk operasanger, men mest kjent som seiler og gullmedaljør i 1920 i Antwerpen.

Liv og virke

Bakgrunn

Ifølge ham selv var han fra Nordstrand og hadde en far som var «umådelig rik. Han drev sin forretning på Jernbanetorvet, der han solgte vin og spirituosa».^[1] Etter gymnaset på Oslo katedralskole gikk han på Kunst- og håndverksskolen men avbrøt etter korrekser av Christian Krohg. Han skrev også føljetongen «Ung kjærlighet» som ble utgitt som novelle under psevdonymet Johan Solvik. Herseth begynte å studere sang i Kristiania.

Som seiler vant han i sin tid alle regattaene i regi av Kongelig Norsk Seilforening, såvel som landsregattaen i Arendal og avslo anmodningen om å seile ved Sommer-OL 1912, selv om det var i Stockholm.^[2] Han lærte mere sang i Stockholm og i 1917 tok han flysertifikat ved Thulins Flygskola. Samme året vant Herseth alt av seilaser i 45 kvm-klassen skjærgårdskryssere i Sandhamn. Da fikk han Kungliga Svenska Segelsällskapets medalje.^[3]

Sanger, seiler

I 1918 debuterte han som sanger med David Monrad Johansen ved tangentene, og var et par år barytonsanger ved Opera Comique.

Herseth ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen, sammen med Claus Juell, Sigurd Holter, Ole Sørensen, Petter Jamvold, Ingar Nielsen og Gunnar Jamvold i klassen 10 meter type 1907. Den norske båten «Eleda» hadde han seilt selv fra Cherbourg til Oostende. Det var kun én båt i denne klassen og Herseth var rormann.^[4]

Jeg var ansatt ved A/S Sydvarangers Brusselkontor, da jeg fikk følgende telegram fra Kongelig Norsk Seilforening: Vi har bestemt at De skal seile 10 meteren "Eleda" . Reis straks til Cherbourg (hvor båten hadde ligget under første verdenskrig). Sørg for at den blir seilklar til olympiaden
Erik Herseth i 1985^[3]

Etter at Opera Comique ble nedlagt rundt 1921, flyttet han til Wien og lærte enda mere sang hos Otto Iro. Han var også korrespondent for Aftenposten, og intervjuet blant annet artister som Josephine Baker.^[3] Fra 1924 var han fire år ved Wiener Volksoper - kona Romana Manzini Herseth (født 1904) var fra Wien. I 1924 ble han premierløytnant i flyvåpenet. Han ble far til sangeren Astrid Herseth i 1925 og fikk senere tre barn til. Under den andre verdenskrig var han offiser i de norske troppene i Sverige og mottok Deltagermedaljen.

Herseth livnærte seg som sangpedagog og kunsthandler, han startet Sinsen barnekor og dirigerte Bjølsen pikekor. Han malte en del under pseudonymet L. Smith, og hadde i 1985 malt i 30 år på ett og samme bilde.^[3] I 1986 døde hans kone, som hadde opptrådt mye i kirken samt i TV-programmet Husker Du. Frank Hansen gjorde Gullklubben oppmerksom på Herseth, slik at han i 1988 kunne motta hederstegn av Juan Antonio Samaranch.^[5] Datteren Astrid døde to år etter ham selv.

OL-medaljer

1920 Antwerpen - Gull i seiling, 10-metersklassen type 1907

Referanser

^ Svend Ole Kvilesjø (9.7.1992). «100 år og OL-ambassadør». Aftenposten.
^ Mette Bugge (9.2.1988). «Den aller siste viking». Aftenposten.
^ ^a ^b ^c ^d Marit Jahnsen (20.7.1985). «Den 93-årige sangeren Erik Herseth arbeider med sitt livs maleri». Aftenposten.
^ «Erik Herseth Bio, Stats, and Results» (på engelsk). Sports-Reference.com. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 31. august 2014.
^ Rolf Arne Odiin (29.6.1988). «Comeback av Norges eldste OL-vinner». VG.

Eksterne lenker

(en) Erik Herseth – Olympedia

[1] Svend Ole Kvilesjø (9.7.1992). «100 år og OL-ambassadør». Aftenposten.

[2] Mette Bugge (9.2.1988). «Den aller siste viking». Aftenposten.

[maleri-3] Marit Jahnsen (20.7.1985). «Den 93-årige sangeren Erik Herseth arbeider med sitt livs maleri». Aftenposten.

[Sports-Reference-4] «Erik Herseth Bio, Stats, and Results» (på engelsk). Sports-Reference.com. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 31. august 2014.

[5] Rolf Arne Odiin (29.6.1988). «Comeback av Norges eldste OL-vinner». VG.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]