717 skvadron
| 717 skvadron | |||
|---|---|---|---|
| Basisdata | |||
 | |||
| Land | Norge | ||
| Etablert | 1949 | ||
| Nedlagt | 31. desember 2022[1] | ||
| Overordnet enhet | 134 Luftving | ||
| Våpengren | Luftforsvaret | ||
| Hovedkvarter | Gardermoen flystasjon | ||
| Operativt oppdrag | |||
| Rolle | Elektronisk krigføring | ||
717 skvadron var en avdeling i Luftforsvaret, underlagt 134 Luftving, [2] som var operativ i perioden 1949–2022.
Avdelingen var oppsatt med fly av typen DA-20 Jet Falcon som utførte elektronisk krigføring (EK) og EK-trening. Avdelingen disponerte en kapasitet for NATO, spesielt innen geolokalisering av tidssensitive mål.
Historikk
[rediger | rediger kilde]Skvadronen oppsto som 1. Fotorekognoseringsving på Gardermoen i 1949, med tre Supermarine Spitfire PR XI. Etter en kort periode som deaktivert i 1954, gjenoppstod vingen på Sola underlagt 338 skvadron. Den var da utstyrt med Republic F-84E, som var ombygd for fotorekognosering. Like etter fulgte flytting til 334 skvadron og navnebytte til 717 Fotorekognoseringsving.
I 1956 gikk vingen over til RF-84F-fly, og fikk samtidig status som skvadron. I 1961 ble Rygge ny base for skvadronen, og i 1969 ble RF-5A innført som ny flytype. Skvadronen ble nedlagt i august 1979.
I 1991 sto avdelingen for transport av representanter fra Den palestinske frigjøringsorganisasjonen og Israel i Europa i forbindelse med forhandlinger i forkant av Oslo-avtalen.[3]
I 1995 ble Luftforsvarets tre Dassault DA-20 Falcon-fly skilt ut fra 335 skvadron. Der hadde flyene operert i skvadronens B-flight. På Rygge havnet de i den gjenopprettede 717 skvadron, som til å begynne med gikk under navnet FEKS/717 skvadron.
Skvadronen var tidligere underlagt 137 Luftving på Rygge flystasjon, fra sommeren 2014 ble den underlagt 135 Luftving.
Nedleggelse
[rediger | rediger kilde]Skvadronen ble i 2016 vedtatt nedlagt innen 2024[4].[5] Et tredje fly, som ble brukt til kontroll av navigasjons- og innflygningshjelpemidler og VIP-transport, ble tatt ut av tjeneste i januar 2018,[6] mens de to flyene som ble brukt til elektronisk krigføring ble tatt ut av tjeneste i september 2022.
Ved nyttår 2022 ble skvadronen nedlagt.[7]
Kapasiteten innen elektronisk krigføring blir videreført med P-8 Poseidon og F-35.[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://www.klikk.no/historie/siste-tokt-for-hugin-og-munin-nok-til-a-fa-gasehud-7217538.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. april 2019. Besøkt 3. april 2019.
- ^ «På hemmelige oppdrag verden rundt». Forsvaret. Besøkt 25. mai 2024.
- ^ https://www.rb.no/kjeller/kjeller-flyplass/nyheter/legger-ned-kjeller-i-2023/s/5-43-309937
- ^ «LTP». Arkivert fra originalen 18. november 2016. Besøkt 17. november 2016.
- ^ Dalløkken, Per Erlien (19. november 2017). «Dette ble en av de siste turene med Kongeflyet». Tu.no (på norsk). Besøkt 25. mai 2024.
- ^ Bonafede, Tekst: Håkon; Bonafede, Foto: Håkon (1. november 2022). «Siste tokt for «Hugin» og «Munin»: – Nok til å få gåsehud». www.klikk.no (på norsk). Besøkt 17. august 2023.
- ^ «DA-20 har gjort en forskjell». Forsvaret. Arkivert fra originalen 1. oktober 2022. Besøkt 2. oktober 2022.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Tom Arheim, Bjørn Hafsten, Bjørn Olsen, Sverre Thuve (1994). Fra Spitfire til F-16 : Luftforsvaret 50 år 1944–1994. Oslo: Sem & Stenersen. ISBN 82-7046-068-0.
- http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Vedtak/Sak/?p=53262
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- «Viktig ressurs for Nato-alliansen», artikkel fra mil.no om FEKS/717
- «Oppgradering av viktige fly», artikkel fra mil.no om FEKS/717
 | Flystasjoner |  | |
|---|---|---|---|
| Luftvinger og kommandoer | |||
| Tidligere luftvinger | |||
| Skvadroner | |||