Hopp til innhold

Flyttblokk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Humlesekken» utenfor Nevlunghavn er en flyttblokk.
Flyttblokk i Surte i Västra Götalands län.
Ruggesteinen på Bolga

Flyttblokk er en stein som har blitt lagt igjen av en isbre etter at breen har trukket seg tilbake. Opprinnelig har flyttblokken frosset inn i isbreen og så blitt transportert av gårde ettersom isbreen har beveget seg. Blokkene kan ha blitt transportert over lange avstander, slik at en flyttblokk derfor kan være av en annen bergart enn grunnen den ligger på. Ved å studere bergartene til flyttblokkene kan man si noe om hvor de kommer fra, og dermed vite hvor isbreen har beveget seg.[1]

Ut fra hvor kantete eller rund en flyttblokk er, kan man si noe om den har ligget lenge nederst i breen eller ikke. Er den fin og rund, har den blitt pusset og slipt når den har ligget nederst i breen og blitt skurt mot fjellet som breen har beveget seg over.

Steinene har kommet inn i isbreene enten nedenfra, ved at underliggende fjell har sprukket opp, og så har de løse steinen frosset fast i breen, eller ovenfra, ved at stein har rast ned på breen.

Ruggestein

[rediger | rediger kilde]

I Norge finnes mange flyttblokker som er minner etter den siste istiden for ca. 10 000 år siden. Noen av disse steinene er store og kan rugges på og kalles ruggesteiner. Et eksempel er Knutmannsteinen i Stavanger, og et annet er Ruggesteinen på Bolga, en øy i Nordland.[2]

Kampestein

[rediger | rediger kilde]

I folkloristikken har slike steiner blitt tilskrevet kamper mellom troll eller jotner, hvilket har ført enkelte til å tro at det er opphavet til navnet kampestein. Men sammenhengen er at ordet kommer av gammelnorsk "kumbr", dialektalt "kump", som vi kjenner fra begrep som "klump" , "kubbe" og matretten "kompe". Gammelnorsk "trékumbr" har blitt til "trekubbe".[3]

Til flere flyttblokker er det knyttet sagn om at trollet kastet dem etter kirken eller noe annet det ikke likte og så landet steinen der den ligger i dag. Senere ble slike flyttblokker forklart med at de var fraktet dit under syndfloden. Det var først på 1800-tallet at forståelsen av at det hadde vært en istid dukket opp, slik at flyttblokkene fikk sin naturlige forklaring.

I nyere tid er flyttblokkene blitt objekt for en nyere variant av fjellklatring, nemlig buldring (etter den engelske betegnelsen boulder).

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Geikie, Sir Archibald (1882). «Textbook of geology». Besøkt 12. desember 2009. 
  2. ^ Ruggesteinen - Meløy kommune
  3. ^ Det Norske Akademis ordbok. «Kamp». Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. Besøkt 20. november 2018. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]