Frits Thaulow
| Frits Thaulow | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. okt. 1847[1][2][3][4] Christiania[5] | ||
| Død | 5. nov. 1906[1][2][3][4] (59 år) Volendam | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, grafiker, landskapsmaler | ||
| Ektefelle | Alexandra Thaulow (1886–1906) (årsak: død)[6] Ingeborg Charlotte Gad (1874–1886) (avslutningsårsak: skilsmisse)[6] | ||
| Far | Harald Conrad Thaulow | ||
| Søsken | Carl Thaulow | ||
| Barn | Else Fröhlich Harald Thaulow | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden Offiser av Æreslegionen Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden Iftikhar-ordenen | ||
| Felt | Landskapsmaleri m.m. | ||
| Utdannelse | Kunstakademiet i København m.m. | ||
| Elev av | Hans Gude | ||
| Periode | Impresjonisme | ||
| Kjente verk | Vinter, Vestre Aker, A January Day in Norway, Shadows | ||
Frits Thaulow (egentlig Johan Frederik), født 20. oktober 1847 i Christiania, død 5. november 1906) var en norsk maler.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Han var sønn av apoteker Harald Conrad Thaulow (1815–1881) og Nicoline («Nina») Louise Munch (1821–1894), en datter av maleren Jacob Munch. Frits Thaulow er en av de internasjonalt mest kjente norske kunstnerne fra 1800-tallet.
Utdannelse
[rediger | rediger kilde]Thaulow fikk sin utdannelse ved Kunstakademiet i København i 1870–72, og i 1873–75 var han elev av Hans Gude i Karlsruhe. De påfølgende årene oppholdt han seg for det meste i Paris, der de franske impresjonistene fikk stor betydning for hans kunstneriske utvikling.
Maler
[rediger | rediger kilde]I 1880 vendte Thaulow hjem som overbevist naturalist. Sammen med Christian Krohg og Erik Werenskiold ble han raskt en av lederne i de unge kunstnernes kamp for et rikere og romsligere norsk kunstmiljø. Thaulow var blant annet med på å etablere den første Høstutstillingen i 1882.
Tidlig i 1880- årene var Thaulow initiativtager til det såkalte «Friluftsakademiet» ved Haugfossen i Modum, hvor han sammen med flere yngre kunstnere, deriblant Kalle Løchen, Gustav Wentzel og Edvard Munch, perfeksjonerte sitt naturalistiske uttrykk. I 1888 havnet sonet han 60 dager i fengsel etter å ha slått ned Aftenpostens eier og redaktør, Amandus Schibsted.[7]
I 1892 slo han seg ned i Frankrike, og han besøkte USA i 1898. Fra samme år bosatte han seg i Paris, der han ble en kjent skikkelse og vant internasjonalt ry, blant annet gjennom å bli antatt ved Salongen.
Mange av Thaulows mest kjente norske motiver er fra Åsgårdstrand, der han også har en sentral plass oppkalt etter seg.
Familie
[rediger | rediger kilde]Thaulow giftet seg første gang i 1874 med Ingeborg Charlotte Gad (1852–1908); de fikk datteren Else (1880–1960). Ekteskapet ble oppløst i 1886.
I 1886 giftet han seg med Alexandra Lasson (1862–1955), en av døtrene til regjeringsadvokat Christian Lasson (1830–1893) og Alexandra Cathrine Henriette von Munthe af Morgenstierne (1838–81).
Gjennom sitt annet ekteskap ble Thaulow svoger av blant andre maleren Oda Krohg (gift med Christian Krohg), sangeren og teatersjefen Bokken Lasson, og Soffi Lasson, som var gift med den danske dikter Holger Drachmann. Flere av Lasson-søstrene var kjent for å tilhøre Christiania-bohemen.
Ordener og æresbevisninger
[rediger | rediger kilde]Thaulow ble hedret med en rekke norske og utenlandske ordener for sitt virke.[8] Han ble i 1892 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, og ble i 1905 forfremmet til kommandør av 2. klasse «for fortjenstfuld Kunstnervirksomhed». Han var videre offiser av den franske Æreslegionen, den italienske Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden og den tunisiske Iftikhar-ordenen.
Bokutgivelser
[rediger | rediger kilde]Alexandra Thaulow utga i 1908, to år etter ektemannens død, en samling av hans etterlatte manuskripter og brev under tittelen I Kamp og i Fest : Historier om ham selv og om andre.[9] i 1929 ga hun ut sine egne erindringer i boken Mens Fritz Thaulow malte, på Gyldendal Norsk Forlag.[10]
Galleri
[rediger | rediger kilde]-
Portrett av Frederik Collett
1875 -
En elv
1883 -
Norsk vinterlandskap
1890 -
Ambiance Du Soir
1893 -
Ponte Pietra, Verona
1894 -
Venezia
1894 -
Kveldstemning, Dieppe
1894-1898 -
Et Château i Normandie
1895 -
Fra Dieppe med elven Arques
1895 -
Måneskinn Dieppe
1896 -
Boulevard de la Madeleine à Paris
1896-1897 -
Fra Akerselven
1897-1901 -
Marmortrappen
1903 -
En gate i måneskinn
1895 -
Place Marbot
1904 -
Dordrecht
1905 -
Under Rialto-broen i Venezia -
Utsikt over Venezia -
Hiver à Paris -
Le Curé
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- 1908: I Kamp og i Fest : Historier om ham selv og om andre[9]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Kunstindeks Danmark, «Frits Thaulow», Kunstindeks Danmark kunstner ID 22491[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kunstindeks Danmark, «Frits Thaulow», Kunstindeks Danmark kunstner ID 1127[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b RKDartists, «Frits Thaulow», RKD kunstner-ID 76972[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kunstarkivet, abART person-ID 131166, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ AOW kunstner-ID 00183067T[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Frits_Thaulow[Hentet fra Wikidata]
- ^ Frits Thaulow - mannen som slo et slag for kunstnerbevegelsen, Avtrykk.no, 13.06.2023
- ^ Ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen (1947). «Thaulow, Johan Fredrik (Frits)». Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947. Oslo: Grøndahl & Søn. s. 116.
- ^ a b Thaulow, Frits (1908). I Kamp og i Fest : Historier om ham selv og om andre. Gyldendal.
- ^ Thaulow, Alexandra (1929). Mens Frits Thaulow malte. Gyldendal.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Frits Thaulow – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Frits Thaulow i Norsk biografisk leksikon
- Frits Thaulow i Norsk kunstnerleksikon