Fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet defineres som «all kroppslig bevegelse produsert av skjelettmuskulatur som resulterer i en vesentlig økning av energiforbruket utover hvilenivå». I dette inngår mange termer knyttet til fysisk utfoldelse, for eksempel idrett, mosjon, friluftsliv, lek, trening, trim, kroppsøvning og fysisk fostring, men viktigst av alt: hverdagslig fysisk aktivitet. Bouchard et al. velger å skille mellom idrett og (hverdagslig) fysisk aktivitet. Begrepene fysisk aktivitet og trening brukes mye om hverandre, men det er et viktig skille. Trening er en måte å være i fysisk aktivitet på, men den må være planlagt og målrettet. Trening er et begrep som skiller seg fra hverdagslig fysisk aktivitet, da den har som mål å forbedre en fysisk ferdighet som styrke, utholdenhet, bevegelighet o.l. Hverdagslig fysisk aktivitet har ikke som mål å forbedre fysiske egenskaper, dersom bedring skjer må det sees som en positiv bieffekt. Hverdagslig fysisk aktivitet defineres som skjelettmuskulær bevegelse som fører til et energiforbruk som er 3-6(MET) ganger større enn energiforbruket i sittende hvile. MET står for Metabolic Equivalent og er forholdet mellom stoffskiftet under fysisk aktivitet og hvilestoffskiftet, Resting Metabolic Rate(RMR). Gjennomsnittlig RMR hos voksne er 3,5 ml/O₂/kg/min, og dette utgjør 1 MET Å gå trappene opp to etasjer tilsvarer ca. 5 MET, og rask gange, ca. 6 km/t, tilsvarer ca. 4 MET. Derimot vil en joggehastighet på ca. 8 km/t tilsvarer 7 MET. Jogging er ikke synonymt med trening, da det er intensjonen og hensiktet bak jogginga som avgjør dette. Å jogge til bussen er fysisk aktivitet, mens å jogge 3 ganger i uken vil anses som trening.

Anbefalinger for fysisk aktivitet

Fra Helsedirektoratet anbefales det for voksne, 30 minutter fysisk aktivitet daglig. Disse 30 minuttene kan deles opp i bolker, men ikke under 10 minutter. For barn anbefales det 60 minutter, dette er også viktig for motorisk utvikling. Fysisk aktivitet har flere gunstige effekter på kroppen. Det kan nevnes: bedre blodsirkulasjon, gunstigere blodfettprofil, styrker immunforsvaret, reduserer risikoen for enkelte typer kreft, god effekt på hormonsystemet og mental helse. Fysisk aktivitet er nøkkelen til forebygging av livsstilssykdommer. Dette er sykdommer som skyldes en ugunstig livsstil. Diabetes type II og hjerte- og karsykdom har vist å ha veldig gunstig effekt av fysisk aktivitet. Mange går med en antagelse om at man må trene for å forebygge visse livsstilssykdommer, men dette er en feilaktig sannhet. Trening vil være med å forebygge, men ikke på bakgrunn av å løfte vekter eller løpe på tredemølle. Derimot har det vist seg å være ens totale energiforbruk som har innvirkning på forebygging av diabetes og hjerte- og karsykdom. Det viste seg at så lenge det totale energiforbruket var det likt, hadde intensiteten kun noe å si for ytterligere forebygging. Dette betyr at det er ikke trening som er den avgjørende faktoren for forebygging.

Effekter på psykisk helse

Fysisk aktivitet har positiv effekt på flere psykologiske tilstander, for eksempel humør, nervøsitet, depresjon. Regelmessig hverdagslig fysisk aktivitet bedrer humøret og selvfølelse over tid. Derimot vil trening av maksimal styrke kunne ha god effekt på søvn. Det har også blitt vist at fysisk aktivitet kan gi en positiv forbedring av ens generelle sinnstilstand etter en lengre periode med hverdagslig fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet stimulerer tilveksten av nye hjerneceller, samt produksjon og frisetting av nervevekstfaktoren BNDF og neuropeptiden NPY (som man mener er forbundet med depresjon). De er viktige for hjernens plastisitet og påvirker både humøret, hukommelsen og innlæringsevnen. Fysisk aktivitet har dokumentert positiv effekt på blant annet depresjon.

Stress

Den som er regelmessig i fysisk aktivitet har større kapasitet til å håndtere mentalt stress, gjennom lavere utskillelse av stresshormoner (kortisol).

Litteratur

• Taylor, S. E. (2008) Health Psychology, 7th Edition, London: McGraw-Hill. ISBN 9780071283601