Gaston Paris

Gaston Paris
Født	Bruno-Paulin-Gaston Paris; 9. aug. 1839; Avenay-Val-d'Or
Død	5. mars 1903 (63 år); Cannes (Frankrike)
Beskjeftigelse	Filolog, middelalderhistoriker, historiker, professor, litteraturhistoriker, skribent
Embete	Director of the Collège de France (1894–1903); president (Société de Linguistique de Paris); fauteuil 17 de l'Académie française (1896–1903); president (Société des anciens textes français); styreleder (Société de l'École des chartes) ;
Utdannet ved	École des chartes
Ektefelle	Marguerite Paris (1891–)
Far	Paulin Paris
Nasjonalitet	Frankrike
Medlem av	13 oppføringer Académie française (1896–1903) (erstatter: Louis Pasteur, erstattet av: Frédéric Masson); Bayerische Akademie der Wissenschaften; Göttingens vitenskapsakademi; Académie des inscriptions et belles-lettres (1876–1903) (membre ordinaire); American Academy of Arts and Sciences; Det russiske vitenskapsakademi; Det prøyssiske vitenskapsakademiet; Société de l'histoire de France; Société de l'histoire de Paris et de l'Île-de-France; Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen; Accademia delle Scienze di Torino (1889–); Accademia della Crusca; Q130758335
Utmerkelser	Pour le Mérite for vitenskap og kunst; Offiser av Æreslegionen (1886); Kommandør av Æreslegionen (1895); Ridder av Æreslegionen (1875); Prix Gobert (1866)
	Gaston Paris på Commons

Bruno Paulin Gaston Paris (født 9. august 1839 i Avenay, død 5. mars 1903 i Cannes) var en fransk professor i europeisk middelalderlitteratur.

Biografi

Bakgrunn og studier

Gjennom sin far, Alexis Paulin Paris (1800–1881), som var professor ved Collège de France, og en pioner innenfor middelalderlitteraturen, lærte Gaston Paris å sette pris på eldre romanske dikt og fortellinger. Med atskillig ballast fra hjemmet underkastet han seg i 1856 studier ved Universitetet i Bonn under Friedrich Christian Diez og så under Ernst Curtius i Güttingen, og deretter ved École nationale des chartes.

Karriere

Etter å ha undervist i fransk grammatikk ved en privatskole kom han i 1872 til å etterfølge sin far som professor i fransk middelalderlitteratur ved Collège de France. I 1876 ble han medlem av Académie des Inscriptions et Belles-Lettres, og i 1896 av Académie française. Samtidig vant han stor europeisk berømmelse som middeladerforsker.

I sin forskning kom han til å kombinere presisjonsnivået i tysk filologi med filosofisk oppfinnsomhet i fransk vitenskap. Allerede i avhandlingen Vie de Saint-Alexis (1872) viste han vei for fremtidige utgivelser av middelaldertekster ved både å gjengi originalskriftene og deres historiske variasjoner gjennom århundrene. Han ytte store bidrag til verket Histoire littéraire de la France, og utga sammen med Paul Meyer tidsskriftet Romania.

I 1877 ble Gaston Paris invitert til 400-årsjubileet ved Universitetet i Uposala, for å motta en æresdoktortittel. Han la samtidig turen om Kristiania og deltok i Universitetet i Oslos feiring av filosofen Marcus Jacob Monrad. En sterkt rosende artikkel som Gaston Paris hadde skrevet i tidsskriftet Mélusine om fortellemåten i Asbjørnsen og Moes eventyr og i Peter Chr. Asbjørnsens huldreeventyr i særdeleshet, ble i anledning besøket oversatt og publisert i Morgenbladet.

Blant Paris større verker merkes La vie de Saint Alexis (1872), en epokegjørende tekstutgave, samt La littérature française au moyen âge (1888), den første vitenskapelige fremstilling av den gammelfranske litteraturens historie. Her fremlegges teorien om de små leilighetsdiktene, cantilènes, som opprinnelsen til chansons de geste, en teori Joseph Bédier kritiserte, men som senwre vanr bred tilslutning. Gammelfransk litteratur var også emnet for många av Paris' artikler i Histoire littéraire de la France. Verdifulle litteraturhistoriske innledninger finnes videre i de tallrike teksutgaver som Paris alene eller i samarbeid med andre sørget for, som Miracles de Nostre-Dame (8 bind, 1876-83), Évangile de Nicodème (1885), L'Estoire de la guerre sainte (1897). Paris har i samarbeid med andre, blant annet Paul Meyer, grunnlagt vitenskapelige tidskrifter eller skriftserier som Revue critique (1866) og Romania (1872), biografiserien Les grands écrivains français, for hvilket Paris skrevt Villon (1901), samt gjenopprettet det gamle ansette Journal des savants.

Gaston Paris opparbeidet seg et vidt kontaktnett av forskere fra en rekke europeiske land og drev forskning over landegrensene. Ved École des Chartes og College de France skapte han dessuten et livskraftig miljø for studier i middelalderens liv og diktning. Blant hans elever var blant annet Marius Sepet, som forfattet Le Drame chrétien au Moyen Âge (1878) og Origines catholiques du théâtre moderne (1901). I La poésie au Moyen Âge fra 1885 og 1895 tok Gaston Paris opp igjen sitt ungdomsarbeide Histoire poétique de Charlemagne (1865), og diskuterte opprinnelsen til chansons de geste.

Selektiv bibliografi

Étude sur le rôle de l'accent latin dans la langue française (1862)
Histoire poétique de Charlemagne (1865)
Dissertation critique sur le poème latin du Ligurinus attribué à Gunther (1872)
La Vie de saint Alexis, poème du XIe et renouvellements des XIIe, XIIIe, et XIVe siècles, publié avec préfaces, variantes, notes et glossaires par Gaston Paris et Léopold Pannier (1872)
Sm.m. M.M. Brachet og Alfred Morel-Fatio overstate han Friedrich Diez’: Grammaire des langues romanes (1874–1878)
Chansons du XVe, publiées d'après le manuscrit de la Bibliothèque nationale de Paris par Gaston Paris et accompagnées de la musique transcrite en notation moderne par Auguste Gevaert (1875)
Les Plus anciens monuments de la langue française (1875)
Le Petit Poucet et la Grande Ourse (1875)
Deux rédactions du Roman des Sept Sages de Rome (1876)
Miracles de Nostre-Dame, par personnages, publiés d'après le ms. de la Bibliothèque nationale, par Gaston Paris et Ulysse Robert (9 volumes, 1876-1897)
Sm.m. Gaston Raynaud: Le Mystère de la Passion, d'Arnoul Greban, publié d'après les manuscrits de Paris, avec une introduction et un glossaire. (1878)
La Vie de saint Gilles, poème du XIIe par Guillaume de Berneville, publié d'après le manuscrit unique de Florence par Gaston Paris et Alphonse Bos (1881)
De la prononciation française depuis le commencement du XVIe, d'après les témoignages des grammairiens (2 volumes, 1881-1883)
La Poésie du Moyen Âge (1885–1895)
Trois versions rimées de l'Évangile de Nicodème, par Chrétien, André de Coutances et un anonyme, publié d'après les ms. de Florence et de Londres, par Gaston Paris et Alphonse Bos (1885)
Les Romans en vers du cycle de la Table ronde (1887)
Manuel d'ancien français : la littérature française au Moyen Âge (XIe-XIVe) (1888)
Extraits de la Chanson de Roland et de la Vie de saint Louis, par Jean de Joinville publiés avec introduction, notes et glossaires complets, par Gaston Paris (1889)
Extraits des chroniqueurs français : Villehardouin, Joinville, Froissart, Comines, publiés avec des notices, des notes, un glossaire des termes techniques, par Gaston Paris et Alfred Jeanroy (1892)
Penseurs et poètes : James Darmesteter, Frédéric Mistral, Sully-Prudhomme, Alexandre Bida, Ernest Renan, Albert Sorel (1896)
Récits extraits des poètes et prosateurs du moyen âge, mis en français moderne, par Gaston Paris (1896)
Chrestomathie du Moyen Âge, extraits publiés avec des traductions, des notes, une introduction grammaticale et des notices littéraires (1897)
Penseurs et poètes (1897)
Jean, sire de Joinville (1897)
Aventures merveilleuses de Huon de Bordeaux, pair de France, et de la belle Esclarmonde, ainsi que du petit roi de féerie Auberon '1898)
Orson de Beauvais : chanson de geste du XIIe, publié d'après le manuscrit unique de Cheltenham par Gaston Paris (1899)
Poèmes et légendes du Moyen âge (1899)
Poèmes et légendes du moyen âge (1900)
François Villon (1901), et monografisk bidrag til serien "Grands Écrivains Français"
Légendes du Moyen Âge: Roncevaux ; le paradis de la reine Sybille ; la légende du Tannhäuser ; le Juif errant ; le lai de l'Oiselet (1903)
Mélanges linguistiques : latin vulgaire et langues romanes, langue française, notes étymologiques, appendice, index (1906–1909)
Esquisse historique de la littérature française au moyen âge (depuis les origines jusqu'à la fin du XVe) (1907)
Mélanges de littérature française du Moyen Âge : la littérature française au Moye-âge, l'épopée, le roman, l'histoire, la poésie lyrique, la littérature du quinzième siècle (1910–1912)

Nekrologer skrevet over Gaston Paris

A. Thomas: « Hommage à Gaston Paris». Essais de philologie française (1897);
W. P. Ker: « Hommage à Gaston Paris». Fortnightly Review (July 1904).
M. Croiset: Notice sur Gaston Paris (1904).
J. Bédier og M. Roques: Bibliographie des travaux de Gaston Paris (1904).
Jean-Pierre Rousselot: «Gaston Paris». Revue de l'Institut catholique de Paris, mai-juin 1904, pp. 192-218.

Referanser

^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Gaston-Paris, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 46704^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b www.accademiadellescienze.it, oppført som Gaston-Bruno-Paulin Paris, Accademia delle Scienze di Torino ID gaston-bruno-paulin-paris, besøkt 1. desember 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Autorités BnF, BNF-ID 119186239^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID gaston-bruno-paulin-paris, besøkt 1. desember 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id paris-gaston, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ KNAW Past Members, oppført som Gaston Bruno Paulin Paris, KNAW past member ID PE00002238, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ books.google.co.uk^{[Hentet fra Wikidata]}
^ LIBRIS, Libris-URI zw9djdnh5d0mzrf, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Académie française, www.academie-francaise.fr, Académie française member ID gaston-paris, besøkt 2. juni 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
^ aibl.fr, besøkt 3. april 2023^{[Hentet fra Wikidata]}

Eksterne lenker

[hash-3fde4b4f2eca22a5901ebd3150c946e9e2b9703c-1] Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Gaston-Paris, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-caf88fc9bc82948d77b3e2832511a5d9f4d3bc52-2] Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 46704^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-6142d66dd7ca72d3d42b2041f777f1de976e0505-3] www.accademiadellescienze.it, oppført som Gaston-Bruno-Paulin Paris, Accademia delle Scienze di Torino ID gaston-bruno-paulin-paris, besøkt 1. desember 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-a74fbf343f36be89d073b1bcff207dfb23ce9dfb-4] Autorités BnF, BNF-ID 119186239^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-46cfd2e01268488336e4d7db5a735e644b73c7f0-5] www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID gaston-bruno-paulin-paris, besøkt 1. desember 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-896e1c1e7eca38ee1c235202d35e78669b4613fb-6] Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id paris-gaston, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-9a4479c52b6ef2b8a1573369e73fc25a99911201-7] KNAW Past Members, oppført som Gaston Bruno Paulin Paris, KNAW past member ID PE00002238, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-82136f8a98a4982f31e232ee983777c369136231-8] Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-b5f485875c8726d8fb148039a7b12f309d913114-9] s.google.co.uk^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-259e542dba2dee378d9448835b0c76c4fe059396-10] LIBRIS, Libris-URI zw9djdnh5d0mzrf, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-7e0fc87e0958385a9bf7d12da9f5c3da009a2f3c-11] Académie française, www.academie-francaise.fr, Académie française member ID gaston-paris, besøkt 2. juni 2022^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-82f03027e4e54385d064853d8b8768ff24293363-12] .fr, besøkt 3. april 2023^{[Hentet fra Wikidata]}

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]