Gastroparese
| Gastroparese | |||
|---|---|---|---|
 Røngten av gastroparese. | |||
| Område(r) | Gastroenterologi | ||
| Symptom(er) | Oppkast, kvalme og brekninger, magesmerte, metthet, gastroøsofageal refluks, diaré, forstoppelse, avføringsinkontinens | ||
| Ekstern informasjon | |||
| OMIM | MTHU005170 | ||
| DiseasesDB | 32575 | ||
| MeSH | D018589 | ||
Gastroparese, også kalt forsinket gastrisk tømming, er en funksjonell forstyrrelse der musklene i magesekken er svekket eller ikke fungerer i det hele tatt.[1] Kvalme og oppkast er de vanligste symptomene, men magesmerter, tidlig metthetsfølelse, oppfylthet etter måltider og oppblåst mage er også vanlig. Andre symptom er blant annet sure oppstøt, forstoppelse og diaré.[2]
Gastroparese oppstår somatisk hyppigst på grunn av diabetes mellitus, men kan også være iatrogent påført på grunn av operasjoner eller medikamenter.[3] Ved for eksempel uoppdaget cøliaki, kan pasienten bli antatt å ha gastroparese før det er gjort tilstrekkelige undersøkelser.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Aabakken, Lars (31. mai 2020). «gastroparese». Store medisinske leksikon. Besøkt 27. oktober 2022.
- ^ Lundberg, Ulrika (30. september 2022). «Hva er gastroparese?». www.diabetes.no (på norsk). Besøkt 27. oktober 2022.
- ^ Sangnes, Dag A.; Søfteland, Eirik; Biermann, Martin; Gilja, Odd Helge; Thordarson, Hrafnkell; Dimcevski, Georg (24. mai 2016). «Gastroparese – årsaker, diagnostikk og behandling». Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. doi:10.4045/tidsskr.15.0503. Besøkt 27. oktober 2022.
- ^ Elfström, P.; Sundström, J.; Ludvigsson, J. F. (november 2014). «Systematic review with meta-analysis: associations between coeliac disease and type 1 diabetes». Alimentary Pharmacology & Therapeutics. 10 (på engelsk). 40: 1123–1132. doi:10.1111/apt.12973. Besøkt 27. oktober 2022.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Gastroparesis – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
| Symptomer |  | |
|---|---|---|
| Blodprøver | ||
| Behandling og utstyr | ||
| Komplikasjoner | ||
| Organisasjoner | ||
| Annet | ||
 | Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter. | |