Giuseppe Tomasi di Lampedusa
Giuseppe Tomasi di Lampedusa | |||
---|---|---|---|
Født | 23. des. 1896[1][2][3][4] Palermo[5][4] | ||
Død | 23. juli 1957[1][2][3][4] (60 år) Roma[6][7][4] | ||
Beskjeftigelse | Skribent,[8][9] romanforfatter, essayist[9] | ||
Utdannet ved | La Sapienza | ||
Ektefelle | Alexandra von Wolff-Stomersee[10] | ||
Nasjonalitet | Italia (1946–1957)[11] Kongedømmet Italia (1896–1946) | ||
Språk | Italiensk,[12] fransk,[13] engelsk,[14] tysk,[14] spansk,[15] russisk[15] | ||
Utmerkelser | Premio Strega (1959) | ||
Viktige verk | Leoparden | ||
IMDb | IMDb | ||
Våpenskjold | |||
Giuseppe Tomasi di Lampedusa (født 23. desember 1896 i Palermo, død 23. juli 1957 i Roma) var en forfatter av adelig herkomst fra Sicilia, mest kjent for sin eneste roman Il Gattopardo, utgitt posthum i 1958, på norsk 1960 som Leoparden.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Som adelig var han den 11. fyrste av Lampedusa og den 12. hertug av Palma di Montechiaro. Giuseppe Tomasi var sønn av fyrst Giulio Maria Tomasi di Lampedusa og fyrstinne Beatrice Mastrogiovanni Tasca é Filangeri di Cutó. Han var fetter av poeten Lucio Piccolo og til Fulco Santostefano della Cerda, hertug av Verdura (1898-1978, smykkekunstner og juveler). Han var en ordknapp og ensom mann som benyttet det meste av sin tid til lesning og tenkning. Han flyttet til Roma i 1915 og begynte å studere rettsvitenskap ved universitet. Det samme året ble han innkalt til militæret, kjempet i tapte slaget ved Caporetto, og ble tatt til fange av den østerriksk-ungarske hæren. Han ble holdt som krigsfange i Ungarn, men rømte og kom seg til fots til Italia.
Han mønstret av fra hæren med rang av løytnant, dro tilbake til Sicilia, og etter å ha hvilt ut reiste han rundt med sin mor mens han studerte utenlandsk litteratur. Det var i løpet av denne tiden han begynte å skrive de første utkastene til Leoparden. Opprinnelig var planen at hele romanen skulle utfolde seg i løpet av en dag, tilsvarende som den modernistiske romanen Ulysses til James Joyce.
Den 24. august ble han gift i Riga med baronesse Alessandra «Licy» von Wolff-Stomersee (født 27. november 1894 i Nice, død i Palermo 22. juni 1982), datter av den tysk-baltiske baron Boris von Wolff-Stomersee og den italienske sangerinnen Alice Barbi. De levde først sammen med Tomasis mor i Palermo, men de to kvinnene kom dårlig ut av det med hverandre, og Licy ble drevet tilbake til Latvia. I 1934 døde hans far og han arvet adelstittelen. Han ble kortvarig innkalt til militæret i 1940, men som eier av en nedarvet landsbrukseiendom kunne han snart reise hjem for å ta seg av dens affærer. Under krigen søkte han og moren tilflukt i Capo d'Orlando, hvor han ble forent med sin hustru. De overlevde krigen, men deres palass i Palermo gjorde det ikke. Etter at hans mor døde i 1946 flyttet Tomasi sammen med sin hustru til Palermo. I 1953 tilbrakte han en tid med en gruppe unge intellektuelle, en av dem var Gioacchino Lanza Tomasi, en fetter, som han innledet et forhold til og til sist gjorde juridisk til sin adoptivsønn.
I 1957 fikk han lungekreft og døde den 23. juli i Roma.
Leoparden og andre tekster
[rediger | rediger kilde]Leoparden har handling fra Risorgimento, «opprør», eller Italias samling. Den skildret en siciliansk adelsslekt på Garibaldis tid, ikke ulikt den han selv tilhørte. På den tiden da Garibaldi inntok Sicilia var øya preget av dekadanse, intriger, korrupsjon og store sosiale kontraster som til sist ble endeliktet for de gamle adelsslektene. Romanen skildres fra fyrstens synspunkt. Tittelen henviser til hovedpersonen, Don Fabrizio Corbera, fyrsten av Salina, via dyret i familiens våpenskjold. Et av de mest minneverdige hendelsene i romanen er ved Don Fabrizios nevø, Tancredi, som innstendig ber om at Don Fabrizio oppgir sin lydighet til det falleferdige kongedømmet De to sicilier og isteden alliere seg med Giuseppe Garibaldi og Huset Savoia. Lampedusa skrev romanen i tiden mellom 1954 og 1957, og rakk å få den refusert av to forlag før han døde.
Utgivelse i 1959 ble en suksess, og forfatteren ble posthumt tildelt prisen Premio Strega. Romanen ble oversatt til norsk i 1960 av Ragna Rosati og i 1987 av Anna Margrethe Norum. I 1963 kom en filmatisering, regissert av Luchino Visconti med Burt Lancaster, Alain Delon og Claudia Cardinale i hovedrollene. Den vant Palme d'Or ved Filmfestivalen i Cannes.
Tomasi skrev også en del mindre kjente verker: I racconti («Fortellinger», først utgitt i 1961), Le lezioni su Stendhal («Forelesninger om Stendhal», utgitt privat i 1959, utgitt som bok i 1977), og Invito alle lettere francesi del Cinquecento («Introduksjon til 1500-tallets franske litteratur», først utgitt i 1970). I 2010 ble en samling av hans brev utgitt på engelsk under tittelen Letters from London and Europe.
Asteroidebeltet 14846 Lampedusa, som ble oppdaget i 1989, er oppkalt etter ham.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Il Gattopardo, Milano, Feltrinelli, 1958.
- Racconti, Milano, Feltrinelli, 1961.
- Lezioni su Stendhal, Palermo, Sellerio, 1977.
- Invito alle Lettere francesi del Cinquecento, Milano, Feltrinelli, 1979.
- Il mito, la gloria, Roma, Shakespeare & Company, ved Marcello Staglieno, 1989.
- Letteratura inglese, 2 bind, Milano, Mondadori, 1990–1991.
- Viaggio in Europa. Epistolario 1925-1930, Milano, Mondadori, 2006.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Giuseppe-Tomasi-di-Lampedusa, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 31699, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 12828, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Last Leopard, side(r) 158[Hentet fra Wikidata]
- ^ Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, Wikidata Q36578, https://gnd.network/
- ^ a b https://cs.isabart.org/person/31699; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 31699.
- ^ The Last Leopard, side(r) 63[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, Libris-URI 31fhj1xm2mvsnw8, utgitt 15. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11926785v; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11926785v.
- ^ The Last Leopard: A life of Giuseppe Tomasi di Lampedusa (på engelsk) (1st utg.). New York: Pantheon Books. 1988. ISBN 0-679-40183-0. OL 1889983M. Wikidata Q120066204.
- ^ a b The Last Leopard: A life of Giuseppe Tomasi di Lampedusa (på engelsk) (1st utg.). New York: Pantheon Books. 1988. ISBN 0-679-40183-0. OL 1889983M. Wikidata Q120066204.
- ^ a b The Last Leopard: A life of Giuseppe Tomasi di Lampedusa (på engelsk) (1st utg.). New York: Pantheon Books. 1988. ISBN 0-679-40183-0. OL 1889983M. Wikidata Q120066204.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Biografi av Giuseppe Tomasi di Lampedusa (1896-1957) hos RAI International online
- «The Role of Leadership in the Novel The Leopard» (1958, Lampedusa) (etter å ha klikket på en lenke, skroll en side ned)
- Leone, Giuseppe (1997): «Il Gattopardo orgoglio di un'isola, pregiudizio di una cultura – Il romanzo di Giuseppe Tomasi di Lampedusa fra caso letterario e revisionismo storico», Il Punto Stampa, Lecco, gennaio.
- Gefen, Gérard (2001): Sicily, Land of the Leopard Princes. Tauris Parke.
- Gilmour, David (2007): The Last Leopard. A life of Giuseppe Tomasi di Lampedusa. Eland Publishing Ltd. ISBN 978-0955010514
- «Changing things so everything stays the same», The Economist, 22. oktober 1998
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Giuseppe Tomasi di Lampedusa – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Giuseppe Tomasi di Lampedusa på Internet Movie Database
- (en) Giuseppe Tomasi di Lampedusa hos The Movie Database