Hopp til innhold

Glencore Nikkelverk

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Glencore Nikkelverk
Etablert1910[1][2]
MorselskapGlencore
HovedkontorKristiansand[3]
LandNorge
Nettsted Offisielt nettsted (en)
Kart
Glencore Nikkelverk
58°08′21″N 7°58′20″Ø
Fabrikkområdet i Kristiansand sett fra Tinnheia
Falconbridge sett fra Myren Gård

Glencore Nikkelverk (tidligere Xstrata Nikkelverk AS og Falconbridge Nikkelverk) er et raffineringsverk i Kolsdalen utenfor Kristiansand sentrum. Verket ble grunnlagt i 1910, og ble i 2006 kjøpt av Xstrata som siden er fusjonert med Glencore. Verket foredler nikkel, kobber og kobolt, samt mindre mengder edelmetaller som finnes i råvarene. Svovelsyre produseres som et biprodukt.

Med omkring 500 ansatte er bedriften blant Sørlandets største industriarbeidsplasser. Glencore Nikkelverk er det største nikkelverket innenfor EU/EØS-området, og leverer 7 prosent av verdens nikkelproduksjon.[4] I 2007 ble det eksportert nikkel for vel 20 milliarder kroner.[5]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Bedriften ble grunnlagt som Kristiansands Nikkelraffineringsverk A/S i 1910 av blant andre Samuel Eyde, Anton Grønningsæter, Jacob Børresen og Victor Hybinette. Hybinette hadde oppfunnet og tatt patent på en prosess for raffinering av nikkel ved elektrolyse: Hybinette-prosessen.[6] Hybinette-prosessen var i bruk helt til 1975, da den ble erstattet av den såkalte KL-prosessen, som fremdeles er i bruk i en modifisert utgave (KLA-prosessen).[7]

Råvarene til verket kom i begynnelsen fra Flåt gruver ved Evje, rundt 70 km nord for Kristiansand, hvor det ble utvunnet nikkelmalm fra 1872 til 1946.[8] Allerede i tiden etter første verdenskrig var det imidlertid klart at gruvene ikke kunne levere like mye som nikkelverket trengte.[9] Verket opplevde også en større brann, og slet med lave nikkelpriser på verdensmarkedet og generelt vanskelige økonomiske tider. I 1929 takket eierne derfor ja til et oppkjøpstilbud fra kanadiske Falconbridge Nickel Mines, og verket ble hetende Falconbridge Nikkelverk AS. Falconbridge hadde oppdaget store forekomster av nikkelholdig malm i Sudbury, Canada, som kunne sendes til Kristiansand for raffinering.[9]

Allerede i 1966 installerte verket databasert prosesstyring, angivelig som den første bedriften i Norge.[6] Med videre effektivisering har bemanningen gått ned fra rundt 1 600 personer i 1974 til rundt 500 i 2008, samtidig som produksjonen har blitt tre ganger så stor, utslippene til luft og vann har blitt nesten borte, og strømforbruket har blitt redusert med 60 %.[5]

I oktober 2006 ble Falconbridge Ltd kjøpt opp av Xstrata. 7 år senere, i 2013, fusjonerte Xstrata med Glencore. Glencore sysselsetter nær 190 000 og har virksomheter innenfor et vidt spekter av næringer,- mineraler og gruver, olje, korn, produksjon av metaller etc. I dag markedsfører bedriften seg som Glencore Nikkelverk AS.[10]

Produksjon og prosess

[rediger | rediger kilde]

Raffineriet har kapasitet til å foredle 92 000 tonn nikkel, 39 000 tonn kobber og 5 200 tonn kobolt årlig. Verket raffinerer også sølv, gull og andre verdifulle metaller som finnes i mindre mengder i råvarene. Fra svoveldioksid som dannes i røsteprosessen, produseres det 115 000 tonn svovelsyre.[11] 100 % av produksjonen eksporteres.

Råstoffet er sulfidholdig malm fra Sudbury i Canada, som inneholder jern, nikkel, kobber, kobolt, platina og andre tunge metaller. I Canada anrikes malmen gjennom flotasjon, og jern fjernes gjennom magnetisk separasjon. Resultatet er en såkalt «matte» som inneholder rundt 52 % nikkel, 24 % kobber, 21 % svovel og 1 % kobolt, og denne sendes til nikkelverket i Kristiansand.[12]

Prosessen i Glencore Nikkelverk starter med at matten blir knust til et fint pulver, som blir sendt til en klorlutingsprosess. I prosessen dannes en nikkelrik kloridoppløsning, og litt forenklet er den viktigste reaksjonen

Ni3S2 + 3Cl2 is in equilibrium with 3Ni2+ + 6Cl- + 2S.

Kloridoppløsningen vil også inneholde kobolt, som skilles ut i en væske-væske-ekstrasjonsprosess. Etter noen rensesteg står man igjen med en ren nikkelkloridløsning, som sendes til elektrolyse for å gi rent nikkel.

Uløst materiale fra klorlutingsprosessen er i hovedsak kobbersulfider, som blir omdannet til kobberoksid i en røsteprosess (oppvarming med tilgang på oksygen). Igjen, litt forenklet;

2CuS + 3O2 is in equilibrium with 2CuO + 2SO2.

Kobberoksidet løses så i svovelsyre, for å gi en elektrolyttløsning;

CuO + H2SO4 is in equilibrium with Cu2+ + SO2−
4 + H2O,

som kan elektrolyseres for å gi rent kobber.[13] I praksis er det en rekke prosessteg involvert for også å skille ut kobolt og edelmetaller, og for å øke renhetsgraden av hvert metall.[7][12][14]

Overskuddsenergi fra svovelsyrefabrikken leveres til fjernvarmeanlegget til Agder Energi.

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Research Organization Registry Data (ROR release v1.19)[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Utgave 2017-05-22 av GRID[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ GRID-ID grid.457930.c[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Lie, Øyvind (10. mars 2012). «EU-regel truer nikkelverkets eksistens». Teknisk Ukeblad. 
  5. ^ a b Fædrelandsvennen 18. januar 2008, første del, side 12
  6. ^ a b [død lenke].pdf Bedriftsbrosjyre Xstrata Nikkelverk AS, Teknologi, mennesker og miljø, juni 2010[død lenke]
  7. ^ a b NIVA-rapport 4334-2001[død lenke], Vedlegg D. Industridata, D.3 Falconbridge Nikkelverk AS, s. 49
  8. ^ Flåt nikkelgruve i Evje, Avtrykk.no, 25.6.2019
  9. ^ a b «Xstrata Nickel : Historie». Arkivert fra originalen 8. juli 2013. Besøkt 4. oktober 2012. 
  10. ^ «Historie». Glencore Nikkelverk. Arkivert fra originalen 24. september 2020. Besøkt 17. mai 2020. 
  11. ^ «Xstrata Nickel: Produkter». Arkivert fra originalen 17. desember 2013. Besøkt 4. oktober 2012. 
  12. ^ a b Edvald Reidar Stølevik (2011). «Nikkel kobber og kobolt fra nedslag av asteroide i Canada» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 17. desember 2013. 
  13. ^ «Falconbridge – en oversikt». 9. klasse ved Samfundets skole, Kristiansand. februar 2000. Besøkt 4. oktober 2012. 
  14. ^ Falconbridge-prosess i Metallurgisk ordbok Arkivert 2. mai 2012 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Glencore_Nikkelverk&oldid=23731141»