Gregor Gysi

Gregor Gysi
Født	16. jan. 1948 (76 år); Berlin
Beskjeftigelse	Politiker, advokat, skribent, arrangementvert
Embete	Medlem av den tyske forbundsdagen (11th German Bundestag, 1990–1990); ordfører; medlem av Berlins Abgeordnetenhaus; medlem av DDRs Volkskammer; medlem av den tyske forbundsdagen (19. tyske forbundsdagen, Berlin-Treptow-Köpenick, 2017–2021); Senator i Berlin (2002–2002); medlem av den tyske forbundsdagen (20. valgperiode i Forbundsdagen, Berlin-Treptow-Köpenick, 2021–); medlem av den tyske forbundsdagen (18th German Bundestag, 2013–2017); medlem av den tyske forbundsdagen (Forbundsdagens 17. valgperiode, Berlin-Treptow-Köpenick, 2009–2013); medlem av den tyske forbundsdagen (16. Deutscher Bundestag, 2005–2009); medlem av den tyske forbundsdagen (14th German Bundestag, 1998–2002); medlem av den tyske forbundsdagen (13th German Bundestag, Berlin-Marzahn-Hellersdorf, 1994–1998); medlem av den tyske forbundsdagen (12. Forbundsdagen, 1990–1994) ;
Akademisk grad	Dr.juris (1976–)
Utdannet ved	Humboldt-Universität zu Berlin
Ektefelle	Andrea Gysi (1996–2013)
Far	Klaus Gysi
Søsken	Gabriele Gysi
Parti	Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (1967–1990); Die Linkspartei (1990–2007); Die Linke (2007–); Arbeit & soziale Gerechtigkeit – Die Wahlalternative (2005–2007)
Nasjonalitet	Tyskland; Øst-Tyskland
Medlem av	Gemeinsamer Ausschuss; Vereinte Dienstleistungsgewerkschaft; 1. FC Union Berlin
Utmerkelser	Orden wider den tierischen Ernst (2017); Morenhovener Lupe (2017); Goldene Henne (2018)
	Signatur
	Gregor Gysi på Commons

Gregor Gysi (uttales «gisi», født 16. januar 1948 i Berlin) er en tysk politiker (SED/PDS/Die Linkspartei/Die Linke). Fra 1989 til 1993 var han leder i PDS, og i 2002 var han senator i delstaten Berlin. Han har siden 2005 vært medlem av det tyske parlamentet (Forbundsdagen).

Bakgrunn og utdannelse

Gregor Gysi vokste opp i en kommunistisk funksjonærfamilie. Hans far Klaus Gysi stammer fra en jødisk familie, ble medlem i KPD i 1931 og arbeidet illegal politisk i nazitida. Klaus Gysi var forlegger og ble ambassadør og kulturminister i DDR. Gregor Gysis mor het Irene. Gregor Gysi har vært gift to ganger og har tre barn. Hans søster er skuespillerinnen Gabriele Gysi. Den britiske forfatteren Doris Lessing er hans tante.

Gysi var ferdig utdannet jurist i DDR i 1970, og forsvarte som selvstendig advokat blant annet flere kjente systemkritikere som var tiltalt av DDR-regimet (Rudolf Bahro, Robert Havemann, Bärbel Bohley, Rainer Eppelmann). Senere ble det hevdet at Gysi arbeidet som angiver for Stasi. Med stemmene til CDU/CSU, SPD og Bündnis 90/Die Grünen slo Forbundsdagens immunitetsutvalg fast at Gysi var Stasi-angiver under dekknavnet «IM Notar», at han gav viktig informasjon videre til SED-myndighetene og var involvert i undertrykkelsen av den demokratiske opposisjonen i DDR. Til tross for votumet fra de politiske konkurrentene sine fikk Gregor Gysi medhold av domstolene. I 2009 dømte den øvre domstolen i Hamburg (Hanseatisches Oberlandesgericht Hamburg) at den tyske TV-Kanalen ZDF ikke får fremstille Gregor Gysi som angiver for Stasi og bøtela denne påstanden for fremtida med opp til 250 000 Euro.^[7]

Politisk karrière

I 1967 ble Gysi medlem i SED, Sozialistische Einheitspartei Deutschlands, kommunistpartiet i DDR. I 1989 stod han fram for offentligheten som en av lederne for reformbevegelsen i DDR. 9. desember 1989 ble han valgt til leder av SED, der de reformvennlige nå hadde flertall. Året etter ble SED omdøpt til PDS, Partei des Demokratischen Sozialismus, under ledelse av Gysi.

Fra mars til oktober 1990 var Gysi representant i det første og eneste fritt valgte Folkekammeret i DDR, deretter var han fra oktober 1990 til februar 2002 representant i det tyske parlamentet, Forbundsdagen. Fra 2001 til 2002 var han medlem av delstatsforsamlingen i Berlin. Han var kortvarig senator i Berlin i 2002.

I 2004 var Gysi mye syk, og hadde flere sykehusopphold.

Ved parlamentsvalget i 2005 vant Gysi direktemandatet i valgkretsen Treptow-Köpenick i Berlin med 40,4 prosent av stemmene. Ved valget i 2009 vant han direktemandatet igjen med 44,4 prosent. Gysi er parlamentarisk leder for partigruppen Die Linke i Forbundsdagen.

Referanser

^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000019286, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id gysi-gregor, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Discogs, Discogs artist-ID 408972, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.bundestag.de, besøkt 7. april 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.akv.de, besøkt 6. april 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
^ openjur.de: dommen Az. 7 U 25/09, Hanseatisches Oberlandesgericht Hamburg Arkivert 2011-08-20, hos Wayback Machine., 8. September 2009

Eksterne lenker

(de) Offisielt nettsted
(en) Gregor Gysi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Gregor Gysi – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Gregor Gysi på Internet Movie Database
(en) Gregor Gysi hos The Movie Database
(en) Gregor Gysi på Discogs
(en) Gregor Gysi på MusicBrainz
(de) Gregor Gysi hos Forbundsdagen
(de) Gregor Gysi på Facebook
Gregor Gysi på Instagram
Gregor Gysi på Mastodon
(de) Gregor Gysi på X (tidligere Twitter)
Gregor Gysi på X (tidligere Twitter)
(de) Verk av og om Gregor Gysi i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket

[hash-abc9457dcf728dd069b8ed5b2e1a86035cf2b679-1] Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-66035b4fdd19b6f7ae2c1c547114b1dd02619785-2] Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000019286, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-b2fe60e4eed7b8151fdde541fc295a7f8adcda66-3] Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id gysi-gregor, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e092d2142559f023100f7ad588d6de7fb473304f-4] Discogs, Discogs artist-ID 408972, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-4469eaf4e2327cdea5317d280fc7a14484560301-5] www.bundestag.de, besøkt 7. april 2019^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-2f173a651fe87c0089f60cb54018e5aa15650cb5-6] www.akv.de, besøkt 6. april 2019^{[Hentet fra Wikidata]}

[7] ur.de: dommen Az. 7 U 25/09, Hanseatisches Oberlandesgericht Hamburg Arkivert 2011-08-20, hos Wayback Machine., 8. September 2009

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]