Guds Venner
Guds Venner (tysk: Gottesfreunde) var en middelaldersk lekmannsbevegelse innen den tyske kristne mystikken. De startet opp mellom 1339 og 1343 i Basel, Sveits, og de var også aktive i Strasbourg og Köln, fordi deler av området på den tiden ble satt under pavelig interdikt. Bevegelsen spredde seg etter hvert nedover langs elven Rhinen til Nederland.
Navnet "Guds Venner" henspiller mest sannsynlig på et avsnitt fra evangeliet etter Johannes 15:15: " Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva herren hans gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har gjort kjent for dere alt jeg har hørt av min Far." Vennenes samfunn (Kvekerne) har også navnet sitt fra dette avsnittet.
Bevegelsen hadde kontakt med to medlemmer av Dominikanerordenen predikanten Johannes Tauler og forfatteren Henrik Suso.
Når Rulman Merswin ble leder for bevegelsen, begynte dens omdømme innen kirken å forringes. Etter Merswin's død, ble Nicholas av Basel leder. Han ble brent på bål i Wien i 1409 for heresi. Et annet fremstående medlem, Martin av Mainz ble også brent for heresi.
Det ser ut som bevegelsen forsvant på den tiden, men noen ser den som forløper for den protestantiske reformasjonen