Gustav Guldberg
| Gustav Guldberg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. okt. 1854[1] Nannestad[2] | ||
| Død | 23. apr. 1908[1] (53 år) | ||
| Beskjeftigelse | Professor, antropolog, zoolog | ||
| Embete |
| ||
| Far | Carl August Guldberg | ||
| Søsken | Cato Guldberg Axel Sophus Guldberg Cathinka Guldberg Ansgar Guldberg Fredrik Oscar Guldberg | ||
| Barn | Gustav Guldberg | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Arbeidssted | Karolinska Institutet | ||
Gustav Adolph Guldberg (født 27. oktober 1854 på Nannestad, død 23. april 1908 i Kristiania) var en norsk professor i medisin, ekspert på hvalen.[3]
Ved den her givne paavisning af rudimentære baglemmer hos delfinfostre, hvor jeg fra først af forholdt mig yderst skeptisk, maa det imidlertid ansees som fastslaaet, at rudimentære baglemmer anlægges og viser sig paa hver side som et ydre aareformet vedheng i en meget tidlig udviklingsperiode og netop i den, hvor de ydre anlæg til baglemmer generelt viser sig hos de høiere virveldyr.
Gustav A. Guldberg, 1894. Christiania Videnskabs-Selskabs Forhandlinger No. 6[4]
Etter examen artium 1873 tok han eksamen som cand.med. i 1881 og arbeidet deretter som konservator ved Zootomisk museum. Siden studerte han anatomi og histologi og arbeidet med preservering av hval utenfor Finnmark, som resulterte i en dr.philos.-grad i 1887 på en avhandling om hvalens insula (del av hjernebarken). Han ble professor ved Karolinska Institutet 1888, men gikk umiddelbart over til Det Kongelige Frederiks Universitet i hjemlandet og var professor ved Anatomisk institutt (UiO) i årene fra 1888 til 1908. Han etterfulgte Jacob Munch Heiberg som instituttets bestyrer. Sammen med Fridtjof Nansen påviste han at fosteret til nise har litt bakben. Til mye av dette arbeidet fikk han satt opp et nytt mikroskop og ansatte Fredrik Georg Gade til å være prosektor. Bestyrerjobben ble etter hans død i 1908 videreført av Kristian Emil Schreiner som også videreførte hans såvidt påbegynte studier av skjelettene fra Osebergskipet.
Han var sønn av prest og forlegger Carl August Guldberg (1812–92). Blant hans mange søsken finner man matematikeren Cato Guldberg (1836–1902), matematikeren Axel Guldberg (1838–1913) og diakonissen Cathinka Guldberg (1840–1919). Han var far til patologen Gustav Guldberg (1897–1938).[5]
Premier
[rediger | rediger kilde]- H.K.H. Kronprinsens gullmedalje 1884 for et arbeid om bardehvalenes nervesystem
Utgivelser
[rediger | rediger kilde]- Gustav Guldberg (1890). Om Darwinismen og dens rækkevidde. Jacob Dybwads forlag.
- Gustav Guldberg (1898). Om reduktionen af de temporære baglæmmer hos delfinembryoner og om melkekjertlernes første anlæg hos disse. Jacob Dybwads forlag.
- Gustav Guldberg (1899). Grundtræk af menneskets anatomi. Jacob Dybwads forlag.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Gustav Adolph Guldberg, Norsk biografisk leksikon ID Gustav_Guldberg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Folketellingen i Norge i 1900, www.digitalarkivet.no, oppført som Gustav Adolf Guldberg[Hentet fra Wikidata]
- ^ (no) «Gustav Guldberg» i Store norske leksikon
- ^ Terje Lislevand. «Utviklingen av hvalenes hofter og baklemmer – et lærebokeksempel i evolusjonsbiolog» (PDF). Bergens Museum. Arkivert fra originalen (PDF) 5. mars 2016. Besøkt 15. februar 2012.
- ^ Morgenbladet, 3. mai 1938.