Gustav Noske

Gustav Noske
Født	9. juli 1868; Brandenburg an der Havel
Død	30. nov. 1946 (78 år); Hannover
Beskjeftigelse	Journalist, politiker, skribent
Embete	Medlem av Riksdagen i Det tyske keiserrike (12th Legislature of the Reichstag, Chemnitz Reichstag constituency, 1907–1912); medlem av Riksdagen i Det tyske keiserrike (13th Legislature of the Reichstag, Chemnitz Reichstag constituency, 1912–1918); minister; guvernør ;
Parti	Sozialdemokratische Partei Deutschlands
Nasjonalitet	Tyskland
Gravlagt	Engesohde city cemetery
	Signatur
	Gustav Noske på Commons

Gustav Noske (født 9. juli 1868 i Brandenburg an der Havel, død 30. november 1946 i Hannover) var en tysk politiker (SPD) og den første sosialdemokratiske minister med ansvaret for militæret i tysk historie. Han var den første føderale forsvarsminister i Tyskland.^[8] Noske bidro blant annet til å slå ned spartakistopprøret i januar 1919 ved å mobilisere soldater fra det høyreorienterte, paramilitære Frikorpset (tysk: Freikorps), hvilket ledet til bortføringen og drapet på Karl Liebknecht og Rosa Luxemburg.^[9] Noske er av den grunn en omstridt figur i den tyske sosialismens historie.

Liv og virke

Bakgrunn

Gustav Noskes foreldre var Karl Noske, en vever født i Ciechanowiec, og Emma født Herwig.^[10]

Fra 1874 til 1882 besøkte Gustav Noske folke- og borgerskolen. I 1882 begynte han i lære hos en kurvmaker. Som lærling virket han så i Halle an der Saale, i Frankfurt am Main, i Amsterdam og i Liegnitz.

Den moderate og sentrumsorienterte sosialdemokraten Noske ble medlem av SPD i 1884.

I 1891 giftet han seg med Martha, født Thiel. Med henne fikk han tre barn.

I 1893 ble han redaktør av Brandenburger Zeitung, i 1897 gikk han over til Königsberger Volkstribüne.

Fagforeningsinnsats

De usosiale forhold (11–13-timers arbeidsdag, ingen forsørgerinnretninger, urettferdig betaling), som ble forverret ved senkningen av akkordsatsene og av Sozialistengesetz, gav den unge Noske impulsen til å begynne med journalistisk virke. Han fremfor alt ble han som 17-åring grunnlegger av en kurvmakerforening, som senere ble forent med trearbeidernes forbund.

I 1890 tilhørte Noske en tremannsdelegasjon som den 1. mai krevde en, eller en halv, dags ubetalt arbeidsfri. Alle tre arbeidere ble oppsagt. Dette utløste stor uro i fabrikken, og oppsigelsene ble reversert.

Politisk karriere

Han satt i Riksdagen fra 1906 til 1918, innvalgt fra valgkrets 16 i Kongeriket Sachsen. Han var medlem av Weimar-nasjonalforsamlingen fra 1919 til 1920.

Gustav Noske er kjent for sin sentrale rolle under novemberrevolusjonen og de sosiale og politiske konfliktene i Tyskland mellom 1918 og 1920. Han var forsvarsminister fra 1919 til 1920, og slo brutalt ned spartakistopprøret i januar 1919 ved å mobilisere soldater fra det høyreorienterte, paramilitære Frikorpset.^[11] Få dager senere, 15. januar 1919, bortførte og drepte medlemmer av Frikorpset Karl Liebknecht og Rosa Luxemburg, under ledelse av Waldemar Pabst. I forkant hadde Noske gitt personlig ordre om å overvåke Liebknechts telefonlinje og rapportere alle hans bevegelser direkte til Pabst.^[12]

Fra 1920 til 1933 var Noske overpresident (guvernør) i den prøyssiske provinsen Hannover. Etter den nasjonalsosialistiske maktovertagelsen måtte han gå av. I forbindelse med 20. juli-attentatet ble han arrestert og sendt i konsentrasjonsleiren Fürstenberg/Havel og senere innsatt i fengselet Lehrter Straße i Berlin-Moabit.

Skrifter (utvalg)

Kolonialpolitik und Sozialdemokratie, Stuttgart 1914
medc Adolph Koester: Kriegsfahrten durch Belgien und Nordfrankreich 1914, Berlin 1914
Von Kiel bis Kapp. Zur Geschichte der deutschen Revolution, Berlin 1920
Erlebtes aus Aufstieg und Niedergang einer Demokratie, Offenbach 1947 [auch unter dem Titel Aufstieg und Niedergang der deutschen Sozialdemokratie. Erlebtes aus Aufstieg und Niedergang einer Demokratie erschienen]

Se også

Liste over Tysklands forsvarsministre

Referanser

^ ^a ^b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Gustav-Noske, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Frankfurter Personenlexikon, frankfurter-personenlexikon.de, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000606, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Носке Густав, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ LeMo, internettleksikon til Deutsches Historisches Museum besøkt 14. juli 2014
^ Haffner, Sebastian. Die deutsche Revolution 1918/19. ISBN 3-463-40423-0.
^ (de) Wolfram Wette: «Noske, Gustav.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 19, Duncker & Humblot, Berlin 1999, ISBN 3-428-00200-8, s. 347 f. (digitalisering).
^ Haffner, Sebastian (2002). Die deutsche Revolution 1918/19. ISBN 3-463-40423-0.
^ Haffner. Die deutsche Revolution 1918/19. s. 176. ISBN 3-463-40423-0.

Litteratur

Wolfram Wette: Gustav Noske. Eine politische Biographie. Droste, Düsseldorf 1987, ISBN 3-7700-0728-X
Rainer Butenschön, Eckart Spoo (red.): Wozu muss einer der Bluthund sein? Der Mehrheitssozialdemokrat Gustav Noske und der deutsche Militarismus des 20. Jahrhunderts. (Distel-Hefte, Band 35). Distel, Heilbronn 1997, ISBN 3-929348-18-7

Eksterne lenker

(de) Verk av og om Gustav Noske i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
Biografi, DHM

Forgjenger Tyskland hadde ingen føderal forsvarsminister Se Preussens krigsministre, Bayerns krigsministre Württembergs krigsministre og Sachsens krigsministre	Tysklands forsvarsminister 1919–1920	Etterfølger Otto Geßler

[hash-2b863be535cbcb39da916f28c62d9ebf599a9fd1-1] Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Gustav-Noske, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-abc9457dcf728dd069b8ed5b2e1a86035cf2b679-2] Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-da54d9b889e93aca51b16850f8806b65cd6e7321-3] Frankfurter Personenlexikon, frankfurter-personenlexikon.de, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-ce4db89268f1cfb2138e6abcce3ba4a9c96c4c61-4] Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000606, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-205eabda4a2cf7d4f8ede558f514fc289fb74afd-5] Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-503c8b8879ebe3e0e1614b921627708c0b8228ca-6] Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-27670e2e0cf21306fa705dda1210b1c471436b7f-7] Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Носке Густав, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[8] LeMo, internettleksikon til Deutsches Historisches Museum besøkt 14. juli 2014

[9] Haffner, Sebastian. Die deutsche Revolution 1918/19. ISBN 3-463-40423-0.

[10] (de) Wolfram Wette: «Noske, Gustav.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 19, Duncker & Humblot, Berlin 1999, ISBN 3-428-00200-8, s. 347 f. (digitalisering).

[11] Haffner, Sebastian (2002). Die deutsche Revolution 1918/19. ISBN 3-463-40423-0.

[12] Haffner. Die deutsche Revolution 1918/19. s. 176. ISBN 3-463-40423-0.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]