Høykommisjonen for det vestlige Stillehavet
Høykommisjonen for det vestlige Stillehavet var en britisk koloniadministrasjon for områdene som utgjorde de britiske territoriene i det vestlige Stillehavet. Den ivaretok overoppsynet med områder som hadde forskjellig status. Noen var kolonier, andre protektorater.
Parlamentet i London godkjente i 1875 etableringen av et høykommissariat for det vestlige Stillehavet, et vedtak som ble iverksatt med etablering i 1877. Hensikten var å bremse anneksjon av ytterligere områder, men opprettelsen av høykommissariatet fikk motsatt effekt.[1]
Høykommisjonen ble opprettet i 1877 for å utøve myndighet over briter som befant seg på øyene i det sørvestlige Stillehavet, men utenfor områder der britene på det tidspunkt formelt hadde kolonier.[2] Bakgrunnen var rivaliserende nasjonale og kommersielle interesser og lovløse tilstander.[3]
Gradvis ble høykommisjonen omvandlet til en koloniadministrasjon, som i 1900 omfattet Salomonøyene, Gilbert og Elliceøyene, Pitcairn, Tonga og Ny-Hebridene.[2] Fra 1877 til 1952 holdt høykommissæren til på Fiji og guvernøren på Fiji var samtidig også høykommissær for det vestlige Stillehavet. De to embetene ble i 1952 skilt, og høykommissariatet flyttet til Honiara på Salomonøyene.[2]
Tuvalu, Salomonøyene, Kiribati og Vanuatu ble selvstendige stater i årene 1978 til 1980, og høykommisjonen virksomhet endte.[4] Høykommisjonens virksomhet opphørte i 1978.[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ McIntyre, W. David: Commonwealth of Nations. Origins and Impact, 1869-1971, Minneapolis: University of Minnesota Press, 1977, s. 148.
- ^ a b c «Western Pacific High Commission (Gilbert & Ellice Islands, New Hebrides, Solomon Islands, Tonga)» Arkivert 12. mai 2014 hos Wayback Machine., University of the South Pacific. Emalus Campus.
- ^ Lal, Brij V. og Kate Fortune (red.): The Pacific Islands: An Encyclopedia, Honolulu: University of Hawai'i Press, 2000, s. 240f.
- ^ McIntyre, W. David: Winding up the British Empire in the Pacific Islands, Oxford: Oxford University Press, 2014, s. 174.
- ^ Guide to the Western Pacific Archives, Special Collections, The University of Auckland Library.